Jeg er IKKE lykkelig

[shim]

Jeg er stadig innom bare for å se hva andre skriver om svangerskapet sitt, i håp om å få endra innstillingen mot dette siste svamgerskapet mitt. For meg, med flere SA enn babyer bak meg, så er det nesten så jeg håper på en ny SA. For ærlig talt, jeg skulle ikke være gravid nå. Ja, det er min feil, jeg var ikke så forsiktig som jeg burde, men jeg kan vel være litt frustrert uansett. (Jeg ser at alle andre tømmer seg for sine lykkelige følelser her inne, så da burde det også være plass til mine litt frustrete følelser også)

 

Min yngste ble født for 14 mnd siden og jeg hadde min siste SA for ca 5 mnd siden. Det var et hardt slag. Barnet var planlagt, ønsket og velkomment. Denne gangen var det et uhell, og det passer dårlig. Jeg skal begynne i ny jobb på mandag (svangerskapvikariat...), vi skal begynne å bygge hus om noen uker, og jeg hadde gledet meg til å få meg noen venner i den nye byen vi har flyttet til. Jeg hadde gledet meg til lønnningspils og sommerfest, til lange kvelder med rødvin på terrassen og til fjellturer med venninner andre steder i landet. Dette er langt mer komplekst enn at jeg hadde gledet meg til å feste i sommer, dette handler om at jeg har vært isolert i nesten 18 mnd uten andre venner enn mannen min som ukespendler til hovedstaden, og nå skulle det liksom være min tur til å skape nettverk og karriere.

 

Nå må det settes på vent igjen. Det blir hyggelig med et nytt barn i januar, da blir de to yngste passe tette. Men jeg skulle så innmari ønske at jeg gledet meg over dette svangerskapet. Det blir det siste. Jeg har lyst til å være glad og lykkelig, ikke frustert og bekymret med konstant dårlig samvittighet for egne følelser.

[selma07 og engel]

Da syns jeg at du skal prøve å snu, og tenke positivt! Tenk hvor heldig du et! Jeg skulle gitt alt for å være der du er! Jeg har ei flott jente på seks år:) hun skulle bli storesøster i januar 2012, lille Rose kom stille til verden i uke 21... Jeg hadde en Ma før dette og fire Ma/sa etter dette.. Nå vil ikke mannen min prøve me, ikke nå ihvertfall.. Jeg er 41, og må prøve nå...

 

Prøv å tenk hvor heldig du er! For det er du virkelig! Synes jeg ihverfall...

[Mamsen&lillepip]

Alle følelser er lov! Det trenger ikke være ensbetydende med lykke å bli gravid! Jeg skjønner godt at du hadde snudd om tenkemåten etter dere mistet og startet å se frem mot helt andre tider og helt andre ting! Det kan føles ut som et veldig tap å måtte gi slipp på det nen anser som "frihet". MEN du kan bli med på både sommerfest og lønningspils selv om du er gravid, det er faktisk like gøy å sitte ute på terrassen om sommeren og nyte sensommernatten med gode venner uten et glass vin. Selv om du sikkert ikke ser det nå kommer du nok til å bli komfortabel og kanskje svært glad i magen din etterhvert! Å uansett så har du hele resten av livet foran deg uten svangerskap dersom dette er det siste, det kommer alltid en sommernatt til og da kan du nyte hver neste en i resten av ditt liv, og du kan leve resten av livet og vite at du læring mer skal være gravid eller ha små. Tror det aldri passer helt å gå gravid om en tenker på alt du skulle ha vært med på.

[Januars lykkeliten]

Kan du ikke tillate deg selv og syns at dette er skikkelig upassende og teit en stund da ?

 

Det er lov det og. som du skriver så passer det faktisk litt dårlig akkurat nå. Heldigvis er det tidlig enda, så du slipper å forholde deg til alle blikk og kommentarer en stund til.

 

Det er selvfølgelig lurt å prøve å finne de positive tingene ved denne graviditeten etterhvert og. Men tror ikke noen eller noe tar skade av at du tenker æsj og uff en liten stund til, med god samvittighet.

 

Men alt går og du er jo allerede klar for å se positive ting også

[Madelene]

Hei, ble bare noe nysgjerrig på hvordan det går med deg nå? Håper innstillingen din har endret seg til det positive i løpet av desse mnd:-)