Grusom ventetid (MA)

[Aliniane]

Etter 5 dager med blødning og smerter i magen var jeg i dag på ultralyd. Der var det som jeg fryktet ingen hjerteaktivitet Har fått time på sykehuset i morgen, og jeg gruer meg så forferdelig. Synes det er helt grusomt å sitte her og vente. Ikke vet jeg hva som venter meg i morgen heller. Bare tanken på å få noen piller og så bli sendt hjem igjen for å la ting gå sin gang skremmer vettet av meg!

 

Har møtt liten forståelse både hos lege og på legevakten under perioden med blødning og smerter. Bare vente og se var alles svar. Jeg visst noe var galt. Etter en helg med sterke smertestillende og uendelig mye venting for å se fikk jeg time til ultralyd privat i dag og fikk endelig sjekket. Men det har ikke vært utvikling i magen på flere uker. Om de hadde tatt meg inn til sjekk med en gang jeg fikk smertene kunne jeg spart en uke med bekymring og usikkerhet. Ikke at det er så viktig nå uansett.

 

Jeg vet at utviklingen stopper opp fordi det er noe galt, og at det er naturens måte å ordne opp på. Og det har jeg forsonet meg med. Det er trist, men det er sånn det er. Nå gruer jeg meg bare så innmari til i morgen, og jeg synes det er helt forferdelig med denne ventingen. Vet ikke helt hva jeg vil med dette, trengte bare å få det ut...

[HH80]

Ville bare si lykke til imorgen og at det er den verste tiden nå idag og imorgen for deg ! Jeg opplevde også en ma i mars. Jeg kom inn til ul dagen etter at jeg begynte å blø da og ble lagt inn direkte så jeg slapp det døgnet du er oppi nå! Fikk cytotec tabletter til å svelge og stikkpiller på sykehuset ..... Hele aborten tok ca 9 timer. Da var fosteret ute. Fikk sm.stillende så jeg opplevde det ikke som smertefullt....dagene etterpå hadde jeg derimot endel smerter og måtte ta en paracet i ny og ne. blødde i snaue 14 dager. Fikk mensen etter 4 uker...og så ble jeg gravid : ) så nå er jeg i uke 9 og tror at denne gangen går det bra : ))) du kommer fint gjennom dette. Mye er gjort bare du kommer deg gjennom dagen imorgen .. Så er du et stort skritt vi når du er ferdig å blø : ) da kan du lissom starte på nytt !!! Men ja... Det er kjempetrist !!

[Lilla-Turkis]

Vil bare si at har hatt akuratt samme opplevelse der jeg visste det var noe galt og mye smerter men lite forståelse og måtte til slutt krangle meg til ultralyd etter flere uker.

Følte at hodet og kroppen ikke samarbeidet da kroppen fortsatt var gravid mens hodet mitt ikke var gravid lenger.

Hadde utskrapning og da jeg våknet fra narkosen og etter noen timer hadde jeg en mye bedre følelse da jeg kjente at kroppen og hodet var en person igjen.

Jeg husker jeg var desperat etter å være gravid men var målbevisst og bestemte meg for å vente ihvertfall 3 måneder før vi prøvde igjen sånn at kroppen min fikk restituert seg. Da følte jeg at jeg ihvertfall ved en ny graviditet slapp å stresse med om kroppen min var klar eller ikke.

 

Da jeg ble gravid igjen tenkte jeg at jeg kom til å bli veldig stresset pga tidligere erfaring men jeg bare merket at denne graviditeten var annerledes og at det var noe "sunnere" ved den og helt annerledes "smerter". Rar følelse som ikke går an å forklares.

 

Fødte en frisk og fin liten baby:)

 

Håper du blir bedre etter sykehusbesøket. Lykke til

[energibomba]

Hei) samme her med meg i dag..(( skulle vært 11 uker, men fosteret var 8 uker og ingen hjerteslag å se.. Veldig trist. Så skal igjennom tablett styret i morgen.. Ubehagelig, men det er vel sånn som kan skje og tror det skjer ofte.. Selv har jeg aldri opplevd det. Hadde ingen smerter bare småblødninger hele veien.. Da brystene ikke var ømme lenger fatta jeg mistanke og den stemte.. Håper på at mensen kommer bra i syklus og at vi får klaff i juli igjen. Lykke til alle dere andre. Får bare håpe aborteringen går greit((

[Aliniane]

Takk for støtten! Jeg fikk utskrapning i natt etter en del diskusjon og mye venting. Orket ikke tanken på å ta tablettene og ta hele den prosessen hjemme. Det er som du skriver Lilla-Turkis, det var annerledes da jeg våknet fra narkosen. Kroppen min har det veldig mye bedre nå. Vi skal også prøve igjen, håper å være klar for det om et par måneder. Sender masse gode tanker til deg i dag energibomba!

[bambi-88]

Hei! Trist å lese om dere som har mistet jeg mistet i uke 12 i april. Men utviklingen hadde stoppet i uke 5/6. Det verste var å føle seg å lurt av sin egen kropp. Jeg fikk også utskrapning, og er egentlig glad for det. Da var det liksom over, og jeg kunne bare sove meg igjennom det på en måte. Jeg blødde i en uke ca. 33 dager etter utskrapningen kom mensen tilbake. Så nå er vi klare til å prøve på nytt snart

Kjipt at du fikk en dårlig opplevelse med legene. Situasjonen er jo allerede et mareritt om du ikke skal hanskes med teite leger!

Første uka etter jeg mistet, var jeg helt sikker på at sorgen ikke skulle gå over. Men jeg lover deg at det blir bedre ettersom tiden går

God klem til deg, og lykke til