Mitt livs vanskeligste valg

[Anonym bruker]

Hei.

 

Nå sitter jeg her med tårer i øynene, og en klump i magen. Det som skulle vært en lykkelig tid er forvandlet til en håpløs og vanskelig situasjon.

 

Jeg er gravid. Dette var på ingen måte planlagt, og jeg er ikke i ett fast forhold med barnefaren. Vi jobber sammen, og har kun truffet hverandre ett par ganger utenom jobb. Dette har da resultert i en graviditet.

 

Jeg kjenner veldig godt på kroppen at jeg er gravid, og jeg har på ingen måte lyst til å ta abort. Jeg har en fast jobb, god økonomi og alle forutsetninger for å kunne gi barnet et lykkelig liv.

 

Barnefar er ikke av samme oppfatning. Han har på ingen måte lyst til å beholde dette barnet, og mener jeg ødlegger hans mulighet for å oppleve en kjernefamilie hvis jeg velger å beholde. Han vil ha barn, men vil at dette skal skje med en kvinne han elsker og at dette er gjensidig. Dette er selvsagt forståelig og jeg respekterer det, men nå er jeg gravid. Dette er en situasjon vi begge har skapt og jeg mener vi bør ta konsekvensene av det.

 

Jeg føler meg presset til å ta abort da han legger det fram som at jeg ødelegger hans liv hvis jeg velger å beholde. Han har planer om å flytte til hjembyen sin om noen år, som er vannvittig langt unna. Jeg ønsker jo selsvagt det beste for barnet, og det hadde vært ett stabilt og lykkelig forhold mellom foreldre, men nå er jeg gravid - det er mitt utgangspunkt.

 

Dette er mitt livs vanskeligste valg. Jeg ønsker ikke å ta abort, men jeg vil ikke ødelegge for barnefar. Jeg ønsker også at barnet skal få vokse opp med far i livet sitt.

 

Jeg er så ufattelig trist og søker råd og trøst her inne. Jeg vet at dette er ett valg kun jeg kan ta, men er det noen som har opplevd det samme og som kan gi meg noen råd?

 

Hilsen trist og rådvill

 

Anonym poster: 6beb4f231d8be6cf70ea0ae23b7c537a

 

Anonym poster: 6beb4f231d8be6cf70ea0ae23b7c537a

[Anonym bruker]

hei de er en utrolig vanskelig situvasjon. jeg var ikke i den sammen men kom til enighet med min man om at abort var det beste. så tok selv abort for 4 uker side.. Å de jeg kan si med en gang er at du MÅ være sikker vist ikke ender du opp som meg som sliter på nettene pga jeg i ettertid inså at jeg hadde tatt et feil valg.. Men de var ikke dette jeg skulle skrive. du ønnsaker å beholde barnet men er redd for hva barnefaren vil gjæøre om han er der eller ei.. du må gjøre det som er best for deg, for alt de du vet endrer han mening etterhvert som magen vokser å han inser at dette er en virkelig situvasjon. å vist da barnefaren velger å ikke ta del i barnets liv er de nok for de beste for barnet.

utifra hva du skriver så høres de ut som du ønnskler å beholde å da mener jeg du skal gjøre det. du har alt på plass å kan ta deg godt av ditt barn så får bf avgjøre selv om han vil ta del eller gå glipp av sitt barns liv.. Stå på å husk IKKE SETT ALLE ANDRE FORAN DEG SELV. de er ditt liv, du skal IKKE ta valg utifra hva som gagner alle andre

 

Anonym poster: 0e460cbaae3d03596bdf39ad50b3ac4c

[Anonym bruker]

Utrolig utrolig vanskelig valg du har framfor deg! Virkelig.

Jeg har vært i samme situasjon. Jeg hadde et forhold med en etablert mann (allerede i et forhold med 2 barn) som resulterte i en graviditet. Dette var ikke planlagt for noen av oss. Men det er en risiko å ha sex med noen man ikke er i et forhold med. Det kan føre til graviditet, som det gjorde for meg. Ikke noe jeg kommer til å gjøre igjen, men der og da føltes det helt nydelig. Jeg fortalte at jeg hadde en følelse i magen som ikke var vanlig. Sa dette til han og kjøpte test samme dag som viste at jeg var gravid. Han ville at jeg skulle ta abort med en gang, men jeg var veldig usikker. Han begynte å true med livet sitt og par dager senere fikk jeg høre at han hadde prøvd å ta livet sitt og låg på sykehuset.

Jeg fikk så dårlig samvittighet uten like og bestilte abort samme dag. Jeg tok min beslutninger for raskt under en sårt opplevelse. Å ja, jeg angre så voldsomt. Virkelig. Der og da så følte jeg at abort var det rette, men når alt roet seg ned og aborten var fullført angret jeg. Var 7uker+3 på vei når jeg tok abort. Så i prinsippet hadde jeg hat lengre tid til å bestemme meg. Bruk den tiden du har til å tenke!? Det gjorde ikke jeg...

Ta en abort er vondt og jeg kommer aldri til å glemme den følelsen når den berømte "klumpen" kom ut her hjemme. ALDRI! Mye smerter for "ingenting".

 

Husk det er ditt valg og ingen andres. Aborten min ble ikke mitt valg, men hans...

Bruk tid å tenke gjennom hva du ønsker og ikke.

Det å bli mor er verdens største gave, jeg valgte den bort

 

Anonym poster: 849d703b79ed5bc48861cd9f4d02abf3

[Anonym bruker]

Du er ikke førstemann i den situasjonen nei... Jeg fikk ganske lik besjed da jeg ble gravid, men er veldig glad for at jeg valgte å beholde! Skal ha en liten jente om få uker

 

Jeg fikk mye hjelp hos amathea! Vil råde deg til å oppsøke de for veiledning da de er ganske flinke til det de holder på med, og du kan også ta med deg denne mannen om det skulle være aktuelt.

 

Lykke til!! Håper det ordner seg, og du ender opp med det som er riktig for DEG, og ikke bare det som ikke "ødelegger livet" til en voksen mann som ærlig talt burde visst bedre....

 

Anonym poster: b7eecb047714b49c4fdb59595140453c

[Ibris89]

Det er tydelig at barnefaren ikke er interessert i å ha noe med barnet å gjøre.. Så trenger det å være ett krav at han må stille opp? For i såfall, ser jeg ikke at dette skal ha noen praktisk betydning for han, hvis du er villig til å ta vare på barnet alene.. Jo, han må betale barnebidrag, men han får faktisk ta et ansvar når han har hatt sex velvitende om eventuelle konsekvenser, og barnebidrag kan vel ikke ødelegge hans ønske om en kjernefamilie akkurat.. Hvis du ønsker barnet og er i stand til å ta vare på det, så hvorfor ikke følge hjertet?

 

Du skriver at du ønsker en far til barnet ditt, og det skjønner jeg, men jeg tenker også at det vil kunne få det godt med en forelder også. Dessuten kan det kanskje omgås andre mannlige rollemodeller eller få en annen farsfigur i løpet av oppveksten..?

 

Det er ikke bare bare å skulle ta abort heller. Det er også et valg man må leve med på godt og vondt, og det er absolutt ett valg man må ønske å ta selv, og ikke fordi andre ønsker det.. I en slik situasjon vil jeg påstå at det til syvende og sist er din kropp og din avgjørelse, om det så blir som alenemor eller med en partner. Du må tenke på deg selv også..

 

Håper du finner ut av det:)

[Anonym bruker]

Jeg har vært i din situasjon på en måte.
Jeg ble gravid etter one night stand, og fikk meg en kjæreste etterpå.
Etter par mnd viste det seg at jeg var gravid, og dette fortalte jeg til han.
Jeg fikk valget mellom han og barnet, og jeg valgte dessverre han
Noe jeg angrer bittert på nå.
Mange søvnløse netter pga det.
Så om du ønsker deg dette barnet råder jeg deg til og beholde det.
Han kan fortsatt få den kjærnefamilien han drømmer om selv om han har ett barn fra før.
 

Anonymous poster hash: 671af...62d

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det med deg HI?

Anonymous poster hash: 671af...62d