Hadde du blitt sammen en alene pappa med 3 barn?

[Anonym bruker]

Det er jo fordeler og ulemper med det. Fordeler er at jeg er helt ferdig med barn, en mann med tre barn vil mest sannsynlig også være det. Slik at "Behov" for "kjærlighetsbarn" ikke hadde dukket opp hos ny mann.

 

Ulempene er om mannen har konfliktfylt/turbulent forhold til mor/mødrene til barna. Om det var snakk om FLERE mødre til tre barn hadde jeg uansett trukket meg stille og rolig tilbake,- jeg hadde ikke taklet en så uforutsigbar hverdag det ville ført til....Må vite hva som skal skje i lang tid fremover, en liten omvelting av planer stresser meg enormt..Ja, innrømmer det grenser til sykelig...

 

Og en annen ting er HVORFOR det ble slutt med moren til barna...Eller om hun er død. Brudd i småbarnsperioder tror jeg ofte er litt forhastet, rett og slett fordi det blir så mye annet enn "Kjærlighet" i hverdagen at man føler den er borte...Men så er den bare "satt på vent";- med de konflikter man da kan få når barna blir eldre og man har fått tenkt og sett seg om Gammel kjørlighet ruster aldri, er det noe som heter....

 

Anonym poster: e6aa0308d3e1ff0587523ed7a411d006

[Anonym bruker]

Ja, det kunne jeg nok gjort. Men det kommer mye ann på hvordan moren til barna hadde vært.

 

En alenepappa har ikke noen mamma til barna..

 

 

Anonym poster: da218c844b645aafb560edebdaa15b0d

 

Om barna har en mamma, nei.

Hvis ikke, ja.

 

Anonym poster: 125fd3dc9adce06277d1dab7f810a09f

Hvorfor kunne du ikke blitt sammen med en mann med tre barn hvis mammaen til barna levde?

 

Synes forresten det er en vesentlig forskjell på å bli sammen med en alenemor til tre barn, og en alenefar til tre barn.

En mann som blir sammen med en alenemor blir sammen med en som tar alt ansvar selv. Men å bli sammen med en alenefar innebærer å ta veldig mye av ansvaret, da menn har en tendens til å lempe mange av oppgavene som har med barna å gjøre over på den nye dama si. Det forventes at hun bidrar sterkt i oppdragelsen, i husvask, klesvask, henting, kjøring hit og dit... det forventes som regel ikke like mye av en stefar.

 

At noen her inne svarer at de kun kunne blitt sammen med en alenefar dersom mammaen var helt ute av bildet, illustrerer jo det. For det må jo være fordi de ikke vil dele ansvar med noen, de vil "ha" ungene helt selv?

 

Anonym poster: 6e1b8c1cd2c08f1664dd53c3b93b27da

[Anonym bruker]

Ja, det kunne jeg nok gjort. Men det kommer mye ann på hvordan moren til barna hadde vært.

 

En alenepappa har ikke noen mamma til barna..

 

 

Anonym poster: da218c844b645aafb560edebdaa15b0d

 

Om barna har en mamma, nei.

Hvis ikke, ja.

 

Anonym poster: 125fd3dc9adce06277d1dab7f810a09f

Hvorfor kunne du ikke blitt sammen med en mann med tre barn hvis mammaen til barna levde?

 

Synes forresten det er en vesentlig forskjell på å bli sammen med en alenemor til tre barn, og en alenefar til tre barn.

En mann som blir sammen med en alenemor blir sammen med en som tar alt ansvar selv. Men å bli sammen med en alenefar innebærer å ta veldig mye av ansvaret, da menn har en tendens til å lempe mange av oppgavene som har med barna å gjøre over på den nye dama si. Det forventes at hun bidrar sterkt i oppdragelsen, i husvask, klesvask, henting, kjøring hit og dit... det forventes som regel ikke like mye av en stefar.

 

At noen her inne svarer at de kun kunne blitt sammen med en alenefar dersom mammaen var helt ute av bildet, illustrerer jo det. For det må jo være fordi de ikke vil dele ansvar med noen, de vil "ha" ungene helt selv?

 

Anonym poster: 6e1b8c1cd2c08f1664dd53c3b93b27da

 

Fordi når mor er død kan man ta på seg en slags morsrolle, det blir mer som adoptivbarn. Det går ikke når mor lever. Mye mer slitsomt, man må liste seg rundt på tærne og passe på alt man sier og gjør så ikke biologisk mor skal bli snurt og sur.

 

Og jeg orker heller ikke å ha en mann som forholder seg til eksen hele tiden, slitsomt.

 

 

 

Anonym poster: f0510df178c79f3051562b17d1a26178

[Anonym bruker]

Ja, det kunne jeg nok gjort. Men det kommer mye ann på hvordan moren til barna hadde vært.

 

En alenepappa har ikke noen mamma til barna..

 

 

Anonym poster: da218c844b645aafb560edebdaa15b0d

 

Om barna har en mamma, nei.

Hvis ikke, ja.

 

Anonym poster: 125fd3dc9adce06277d1dab7f810a09f

Hvorfor kunne du ikke blitt sammen med en mann med tre barn hvis mammaen til barna levde?

 

Synes forresten det er en vesentlig forskjell på å bli sammen med en alenemor til tre barn, og en alenefar til tre barn.

En mann som blir sammen med en alenemor blir sammen med en som tar alt ansvar selv. Men å bli sammen med en alenefar innebærer å ta veldig mye av ansvaret, da menn har en tendens til å lempe mange av oppgavene som har med barna å gjøre over på den nye dama si. Det forventes at hun bidrar sterkt i oppdragelsen, i husvask, klesvask, henting, kjøring hit og dit... det forventes som regel ikke like mye av en stefar.

 

At noen her inne svarer at de kun kunne blitt sammen med en alenefar dersom mammaen var helt ute av bildet, illustrerer jo det. For det må jo være fordi de ikke vil dele ansvar med noen, de vil "ha" ungene helt selv?

 

Anonym poster: 6e1b8c1cd2c08f1664dd53c3b93b27da

 

Fordi når mor er død kan man ta på seg en slags morsrolle, det blir mer som adoptivbarn. Det går ikke når mor lever. Mye mer slitsomt, man må liste seg rundt på tærne og passe på alt man sier og gjør så ikke biologisk mor skal bli snurt og sur.

 

Og jeg orker heller ikke å ha en mann som forholder seg til eksen hele tiden, slitsomt.

 

 

 

Anonym poster: f0510df178c79f3051562b17d1a26178

Men er det målet da, med å bli sammen med en mann som har barn fra før. MÅ man påta seg en morsrolle? Er det ikke godt nok å bare være bonusmor?

 

Anonym poster: 6e1b8c1cd2c08f1664dd53c3b93b27da

[nistepakka]

Nei.

[Anonym bruker]

Ja, det kunne jeg nok gjort. Men det kommer mye ann på hvordan moren til barna hadde vært.

 

En alenepappa har ikke noen mamma til barna..

 

 

Anonym poster: da218c844b645aafb560edebdaa15b0d

 

Om barna har en mamma, nei.

Hvis ikke, ja.

 

Anonym poster: 125fd3dc9adce06277d1dab7f810a09f

Hvorfor kunne du ikke blitt sammen med en mann med tre barn hvis mammaen til barna levde?

 

Synes forresten det er en vesentlig forskjell på å bli sammen med en alenemor til tre barn, og en alenefar til tre barn.

En mann som blir sammen med en alenemor blir sammen med en som tar alt ansvar selv. Men å bli sammen med en alenefar innebærer å ta veldig mye av ansvaret, da menn har en tendens til å lempe mange av oppgavene som har med barna å gjøre over på den nye dama si. Det forventes at hun bidrar sterkt i oppdragelsen, i husvask, klesvask, henting, kjøring hit og dit... det forventes som regel ikke like mye av en stefar.

 

At noen her inne svarer at de kun kunne blitt sammen med en alenefar dersom mammaen var helt ute av bildet, illustrerer jo det. For det må jo være fordi de ikke vil dele ansvar med noen, de vil "ha" ungene helt selv?

 

Anonym poster: 6e1b8c1cd2c08f1664dd53c3b93b27da

 

Fordi når mor er død kan man ta på seg en slags morsrolle, det blir mer som adoptivbarn. Det går ikke når mor lever. Mye mer slitsomt, man må liste seg rundt på tærne og passe på alt man sier og gjør så ikke biologisk mor skal bli snurt og sur.

 

Og jeg orker heller ikke å ha en mann som forholder seg til eksen hele tiden, slitsomt.

 

 

 

Anonym poster: f0510df178c79f3051562b17d1a26178

Men er det målet da, med å bli sammen med en mann som har barn fra før. MÅ man påta seg en morsrolle? Er det ikke godt nok å bare være bonusmor?

 

Anonym poster: 6e1b8c1cd2c08f1664dd53c3b93b27da

 

Nei fy, bonusmor er en rolle jeg virkelig aldri har ønsket. Nå ønsker jeg helst ikke bonusbarn i det hele tatt, men som sagt, lettere å forholde seg til situasjonen om mor er helt ute av bildet. Det er ikke et mål å ta på seg en morsrolle, men å slippe å mptte være en voksenfigur i livet til tre barn som allrede har en mor å forholde seg til. Og jo mer jeg leser her inne om hvilkekrav man har til stemødre (de skal støtte opp om alt, bruke minst like mye energi og penger på stebarn som egne, ellers helst mer, men ikke være med på noen avgjørelser, ikke få lov å ha noe å si om oppdragelse, stebarnet skal alltid prioritereres først, selv om det er på bekostning av alle andre i familien, etc...)

 

Anonym poster: f0510df178c79f3051562b17d1a26178

[Anonym bruker]

wow. Alle dere som sier blankt nei, det synes jeg er rart!!

 

Men, jeg som er alene med ett barn synes jo at om en mann ikke ville hatt meg ene og alene pga det, så må han vere skikkelig gammeldags og korttenkt. Ikke noe å satse på uansett.

 

Og pappan min, som er singel, 50 og fremdeles attraktiv har ivertfall en SKOKK av damer etter seg! Selv om han har tre barn. To av oss riktignok voksne, over 20, og kun en som fremdeles bor sammen med han. Men ser ikke ut som noen bryr seg om det.

 

Anonym poster: 69441c0c7a0bb29e5653384c991d586c

[Anonym bruker]

Kjærsten min blei da sammen med meg sjøl om jeg var aleinemamma til 3, så hvorfor skulle det være noe annerledes andre veien?

Han har ingen barn fra før da, og er en del år yngre enn meg, men vi har en datter på 5 måneder sammen nå. Det skremte ikke han at jeg hadde tre barn fra før, sjøl om min elste er 16 år og kjærsten min blir 28.

 

Anonym poster: 64dd5c71339652c3bc99685523d4d8bf

 

Han knuller sikkert stedatteren sin....

 

Anonym poster: abdd398e36a3a986f68dc81b91556b9c