Flerspråklige familier/problemstilling

[nora787]

Hei, er litt fortvilet akkurat nå.. hva skulle dere gjort?

 

Jeg og pappa er utenlandske, vi har en gutt sammen som ble født i Norge.

 

Vi prater flere språk hjemme...Jeg er fra Slovakia og har slovakisk som morsmål, og pappa kommer fra Albania og har albansk som morsmål. Mor og far prater kroatisk sammen og selvfølgelig norsk.

 

Gutten begynner i barnehage til høsten og skal lære seg norsk han også.

 

Det blir så mange språk at man blir fortvilet hva slags språk snakker man hjemme med sønnen?

 

Faren snakker albanask, og foretrekker at jeg, mor snakker også albansk evt. norsk til barnet, men ikke mitt morsmål. Han mener at gutten ikke kan lære seg flere språk samtidig og sier at albansk er prioritert hjemme hos oss, mammas språk lærer gutten senere om han skulle ønske det.

 

Jeg føler at det blir ikke riktig, noen ganger stopper jeg og ikke vet hvordan jeg skal snakke med min sønn, det stopper for meg der og jeg ikke får et ord.. Jeg kan litt albansk selvfølgelig men ikke flytende, tvert imot som en nybegynner.

 

Dette ble liksom slik, synes det er litt vanskelig situasjon her,, har dere noe råd?

 

kanskje det er noen som opplevde det samme?

[robot]

Jeg har ikke opplevd det samme, men lest en del om det i forbindelse med jobb.

 

Barn kan fint lære flere språk. Det viktigste er at de lærer ett eller flere morsmål ordentlig. Det kan bare skje om foreldrene snakker et språk til barnet som de selv behersker til fulle. Det frarådes at foreldre som ikke har norsk som morsmål bruker norsk som talespråk til barnet, nettopp fordi de selv så sjelden behersker nyansene i språket og dermed ikke vil kunne overføre dem til barnet.

 

Jeg ville foreslått at du snakket slovakisk til barnet, far snakket albansk og dere hadde ett av de to eller norsk som fellesspråk hjemme. Ingen krise å bruke kroatisk som fellesspråk heller, men fire ulike kan kanskje bli litt voldsomt for barnet - så om dere begge behersker norsk som du gjør i innlegget ditt er kanskje det et godt valg.

 

(Og "far sier albansk er prioritert hjemme hos oss"? Det er det da virkelig ikke han alene som avgjør).

[Huldretussa ' en av hver sort']

Jeg hadde en gang en gutt i barnehagen som snakket fire språk uten problem. Det er mandge som vokser opp som tospråklige, og det som er typisk er at de ofte begynner å snakke litt senere, men kan da til gjengjeld snakke fbegge språkene flytende etterhvert.

Jeg er helt enig i hun over her, snakker du ikke albansk mer enn på nybegynnernivå bød du droppe det fordi du kan ende opp med å forvirre/ lare barnet ditt noe som er feil ettersom du ikke kan språket godt nok.

Du prakter slovakisk til barnet, faren albansk og så bruker dere norsk som familiespråk. (får inntrykk av at du er rimelig god i norsk, og da er det viktig at han lærer å forstå norsk før han begynner i barnehagen, ellers kan han få en ekstra tøff start)

For barnets del ville jeg ha droppet kroatisk om det lar seg jennomføre. Tenker at han skal jo gjerne lære engelsk og et fremmedspråk til med tiden. Og tenker det kanskje kan bli mye om man ikke er av dem med et talent for språk..

[Paulita]

Jeg syns det er lure råd de kommer med over her. Det viktigste er at dere snakker det språket som er nærmest hjertet, til barnet.

Det er selvsagt lurt at barnet kan noe norsk før barnehagestart, men de lærer veldig fort! Særlig når han er så liten som han er (2 år?), så går det seg til raskt.

4 språk er mye, men vi har absolutt kapasitet til å sjonglere 4 språk i dagliglivet. Etterhvert blir nok norsk mer dominerende for ham, men det er lurt at han kan snakke deres morsmål godt, så han evt. kan snakke med familiemedlemmer som kanskje ikke kan norsk eller engelsk (på sikt da). Så snakk det språket som ligger dere nærmest hjertet.

 

Edit: ser du ikke skriver alder på barnet, så var visst bare min fantasi som tenkte 2 år

Endret 27. mai 2013 av Paulita

[Paulita]

For øvrig, her hjemme hos oss snakker jeg norsk til barnet. Samboeren min snakker noe engelsk og noe norsk til henne (som er dumt, jeg mener han burde snakket konsekvent engelsk, men er vanskelig når vi ofte har besøk av andre barn som ikke forstår engelsk). Vi snakker engelsk sammen. Barnet vårt forstår engelsk og snakker litt, men tror nok han måtte ha snakket mer konsekvent engelsk til henne hvis hun skal begynne å snakke mer. Jenta vår har ingen problemer med at hun blander språkene, men det er sikkert fordi norsk er såpass dominerende for henne (og morsmål). Men tror likevel barn klarer å holde orden på flere ulike språk, selv om det kan hende de blander litt i begynnelsen.

[nora787]

Takk for svarene alle dere! Gutten vår fyllte bare 11 mnd idag! ]

[MillaLilla]

Vi er også flerspråklige! Mannen er spansktalende, jeg er norsk og vi bor i et spansktalende land. Da toåringen ble født var vi faktisk hos en lege som er spesialist på språkutvikling og han mente at det aller beste vi kunne gjøre for barnets del var at pappaen snakket til henne på spansk, jeg på norsk og at vi hadde engelsk som "familiespråk". Han mente det ville gi best mulig språkutvikling hos barnet. Nå hørte vi ikke helt på legen og snakker spansk hjemme (det ble så unaturlig å legge om til engelsk), men jeg snakker til barnet på norsk og hun lærer engelsk i barnehagen.

 

Konklusjonen etter nesten tre år er i grunn at det er helt uproblematisk med tre språk! Vesla snakker mest spansk, men skjønner alt jeg sier på norsk (hun er nok litt lat og gidder ikke snakke norsk til meg når hun vet jeg skjønner spansk). Hun snakker og forstår også mye engelsk, selv om det er litt vanskelig for oss som foreldre å vite akkurat hvor mye, iom at hun får engelsk mest i barnehagen og det bare en time om dagen.

 

Hun blander forøvrig ikke språkene i det hele tatt.

[Phlocs]

Du bør snakke ditt morsmål til barnet ditt

 

Her snakker jeg fransk til barna mine, og faren snakker norsk. Vi bor i Norge. Ungene snakker flytende fransk og norsk. Jeg synes det hadde vært veldig unaturlig å snakke et språk som jeg ikke 100% behersker, enten det var engelsk eller norsk.

[Giss]

Enig med alle herover!

Lykke til.

Barnet kommer til å bli skikkelig flink i språk!

[3 på rad]

Jeg er norsk og mannen min albansk. Vi ble enige om at vi skal snakke albansk hjemme, men jeg kan det flytende og vi bor i Norge. Jeg snakker kun albansk med barna, men eldste på 22 mnd snakker norsk med min familie osv. Dere må gjøre det som passer dere.. Jeg ville nok snakket norsk med dem hvis vi bodde i Kosovo f.eks.

Er ikke så lett og få en albaner til å forstå at din kultur og ditt språk er like viktig for barnet så det er greit å få avklart det tidlig etter hca jeg har erfart