Dilemma.. Noen som vil se?

[Leia81]

Hei.

 

Jeg ble mamma for første gang for litt over 1 år siden. Dette har vært den mest fantastiske "gave", og jeg elsker livet mitt med barn. Min mann og jeg har nå bestemt oss for å begynne med prøvingen på nr 2, og jeg gleder meg til å bli tobarnsmamma, om jeg da blir det! <3

 

Mitt dilemma derimot, går på timer i døgnet, jobb, verv og hobbyer. Jeg jobber til vanlig 100%, men har hatt noen dager fri de siste månedene, for å få kabalen til å gå opp frem til barnehageplass i august. Både jeg og min mann jobber turnus, så det går mye tid til planlegging, organisering, bytter av vakter mm. for å få tiden til å strekke til. Dette tar mye plass for meg spesielt, da det stort sett er jeg som legger all denne kabalen. Mentalt altså.

I tillegg til dette innehar jeg et verv som går på å megle saker i konfliktråd. Jeg stortrives med dette, men føler smått dårlig samvittighet, da saker jeg mottar ofte blir liggende en stund før jeg tar tak i dem. Grunnen til dette tror jeg er at jeg gruer meg til å ta tak, men så er det jo bare morsomt når jeg først gjør. Vervet har jeg i to år til, og jeg ønsker virkelig ikke å si opp dette, da jeg innerst inne på mange måter skulle ønsker jeg kunne drevet med dette mer...

På siden av dette igjen, synger jeg i kor. Dette har jeg gjort i 7 år. Min aller største hobby, og den tingen jeg aller minst har lyst å gi slipp på oppi alt stress. Vi reiser endel på konkurranser ol, og i perioder tar koret mye tid. Det vil det bl.a gjøre i høst, og jeg ønsker virkelig å være med på dette. Problemet er at jeg kjenner mer og mer på at jeg er sliten. Om det er fordi jeg har forskjellige ting å holde på med, at jeg stresser meg selv opp med dårlig samvittighet fordi jeg ikke tar tak i ting med en gang, eller om det rett og slett er at jeg er sliten pga delvis søvn, mye mental jobbing opp mot "kaballøsing" mm. vet jeg ikke. Jeg stortrives i jobben min, føler meglingen gir meg mye, og ønsker ikke ta permisjon fra jentegjengen min i koret. Hva skal jeg gjøre? Er det noen som har et godt råd, noen tips, eller kanskje kan se på meg om det kan ligge noe høyere opp som jeg ikke ser selv? Bør jeg si opp vervet mitt? Bør jeg ta permisjon fra koret? Bør jeg redusere stillingen min på jobb (føler mange ganger det er der jeg får laddet batteriene mest), eller er det noe jeg bør gjøre for å få mer mental ro? Jeg har søkt på forskjellige jobber, men har ikke fått napp enda. Grunnen til det, er at både jeg og min mann jobber turnus. Stikk motsatt turnus i tillegg, siden vi begge jobber på samme plass og må få kabalen til å gå opp her hjemme. Frem til nå har jeg ikke fått napp på andre jobber, og det kan jo være fordi jeg egentlig bør være der jeg er...

 

Håper noen kan se på meg. Om det ligger noe "i kortene" som jeg bør følge for ikke å gå på en skikkelig smell. Jeg er ekstremt sliten for tiden, uten helt å forstå hvorfor, og jeg setter derfor stor pris på om noen har gode råd å komme med! <3

 

På forhånd takk til den/ de som orker. Jeg setter stor pris på alle tips, råd, godord, spådom, pekefingre og det som er!

 

 

Mvh Leia81

24.02.1981

[Tante_Esel]

hei

først og fremst så tenker jeg: det du synes er vanskelig å starte med, det liker du egentlig ikke... (altså vervet ditt) kanskje det ikke er tiden for dette akkurat nå? kanskje kan du gå tilbake og ta et nytt verv om noen år, når livet som mamma er gått seg til?

Skriv opp en liste over pioriteringer i livet ditt, ranger etter viktighet for deg, og hva som gjør deg lykkelig.

 

Det vil ordne seg for deg, men du må ta et oppgjør med alt og alle som krever din tid...

[Fru Ugle]

Jeg synes det høres ut som at du har påtatt deg altfor mye! Jeg ville sagt opp dette vervet, som en start for å se om du blir mindre sliten. Å ha en ettåring og i tillegg jobbe turnus er vel et stort prosjekt i seg selv, og denne kabalen som må gå opp ift fars jobb. Jeg kjenner jeg blir sliten av det livet du beskriver at du har. Du må jo ha tid til å puste litt, og hva med tid til din mann? Du er sliten fordi du presser deg selv for hardt, og gir deg selv dårlig samvittighet ved tanken på å gi slipp på noe. Tror du må innse at man kan ikke gjøre alt man har lyst til uten at det går ut over helsa di. Hjernen din blir jo utslitt av å hele tiden legge disse tids-kabalene i hodet. Over tid vil det bare si pang tror jeg.... Og dere planlegger en til! Da syns jeg du må trappe ned og hente inn litt overskudd til den neste graviditeten. Livet har forhåpentligvis mange år til deg hvor du kan drive med diverse sysler, når barna har blitt eldre og når jobbsituasjonen deres ser annerledes og lettere ut.

[Leia81]

Tusen takk for svar, begge to! <3

 

Dette vervet det er snakk om, fikk jeg før jeg ble mamma. Og spesielt nå i disse dager kjenner jeg at jeg ikke har overskudd til alt. Godt å høre tilbakemeldinger på at det er greit å føle det slik. At jeg ikke bare "sutrer" om dere skjønner hva jeg mener? Og det med at jeg gir meg selv dårlig samvittighet for å tenke at jeg må gi slipp på noe, er helt riktig. Dette tynger meg også...

 

Tiden etter jeg la inn dette innlegget, har jeg fått påvist lavt innhold av jern i blodet. Jeg skal begynne på en 1 måneds tabelettkur imorgen, hvor jeg etter en måned skal ta ny blodprøve. Forhåpentligvis vil dette gi meg mer overskudd. Og si opp vervet mitt for en periode, tror jeg likevel kan være lurt. Tror jeg skal ta dere på ordet der - Rett og slett ta affære med min hektiske hverdag FØR den tar knekken på meg...

 

Igjen tusen takk for tilbakemeldingene. Jeg setter utrolig stor pris på dem! <3

 

Mvh Leia81

[Fru Ugle]

Bare glad om jeg kan være til hjelp!

[IBergen]

Her kan det være lurt å "rydde" litt, og da særlig i hodet. Ofte er det tanken på stress som gjør oss mest sliten.

Jeg foreslår:

1. Turnuskabalen: Det virker som om du bruker mye energi på å tenke ut en god plan. Prøv heller å gjøre dette sammen med mannen din, det er jo like mye hans ansvar å få det til å gå opp. Avtal feks en gang i måneden (eller når det måtte passe i fht til turnusene) at dere ser på vaktplanene sammen og legg en plan. Skriv ned denne planen. Du slipper å ha kabalen svirrende i hodet ditt når du vet at løsningen er skrevet ned, og at det faktisk går opp denne perioden også.

 

2. Konfliktmeglingsvervet: Det at du sliter med å komme i gang tyder på at det blir for mye akkurat nå, selv om du opplever det som givende når du er i gang. Det kommer mindre hektiske perioder i livet, som egner seg mye bedre for denne typen verv. Å gå rundt med dårlig samvittighet og føle at du ikke gjør det så godt som du ellers ville, er bare et energisluk.

 

3. Koret: Det virker som en aktivitet som gir deg mye energi, og det trenger du nå! Men snakk med de andre i koret. Si i fra at du er sliten og har det hektisk akkurat nå, og spør om det er greit om du deltar litt sjeldnere. Du må prioritere helse, barn, jobb, forholdet (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen), og bruk koret som energipåfyll så ofte du kan. Pass på at ikke koret også blir en dårlig-samvittighetssone der du føler du ikke strekker til.

[Leia81]

Veldig fornuftig, og utrolig gode råd. Tusen takk! <3

 

Jeg har vel egentlig bestemt meg for å snakke med konfliktrådet de neste dagene, hvor jeg forteller at det rett og slett blir for mye pr. idag. Ikke det at det er så mange sakene om å gjøre, men bare det å vite at jeg har forpliktet meg til noe jeg ikke føler jeg har overskudd til idag, sliter på. Koret er som du sier en energigivende hobby, så får jeg bare se på når jeg bør søke permisjon sett opp mot semesterets aktiviteter. Blir en noenlunde travel høst, men jeg kjenner at jeg ønsker å være med frem til jul i første omgang. Hva som skjer etter dette vil tiden vise!

 

Igjen takk for alle gode ord og råd på veien. Godt å høre noen andre sette ord på det jeg innvendig går å føler på. Ikke det at man ikke kan snakke med folk om ting, men man vil jo ikke klage og syte heller. Spesielt ikke når man er både frisk og rask, har en over snittet glad og rolig gutt, og trives både privat og på jobb.

 

Skal ta tak i dette nå. Mye takket være støtten dere har gitt meg gjennom svarene her! <3

 

Mvh Leia81

[Leia81]

Da har jeg vært i kontakt med konfliktrådet, og fått permisjon ut året med lykkeønskninger og beskjed om å slappe av og puste med magen. Fantastiske arbeidsgiver. Måtte alle møte slik forståelse og hjelp! <3

 

Igjen takk for gode råd. Skuldrene mine er endelig litt lettere!

 

Mvh Leia81