Fødselsdepresjon

[firsttimeforme]

Anbefaler deg å prøve medisin. Jeg brukte det en periode jeg var lettere deprimert. Kjente virkning med en gang. Alt ble ikke rosenrødt men ting føltes ikke så utrolig forferdelig lenger.

Du sier hun spiser dårlig. Er helsestasjonen urolig, eller er det bare dine forventninger til hvor mye hun skal spise som "gjør" at hun spiser dårlig. Har du fått noe annen hjelp i form av samtaler og eller avlastning fra familien ?

[to små prinsesser]

Anbefaler deg å prøve medisin. Jeg brukte det en periode jeg var lettere deprimert. Kjente virkning med en gang. Alt ble ikke rosenrødt men ting føltes ikke så utrolig forferdelig lenger.

Du sier hun spiser dårlig. Er helsestasjonen urolig, eller er det bare dine forventninger til hvor mye hun skal spise som "gjør" at hun spiser dårlig. Har du fått noe annen hjelp i form av samtaler og eller avlastning fra familien ?

Jeg har virkelig ikke lyst på medisiner. Er redd for avhengighet, bivirkninger og for hvordan kropp/sinn reagerer på det.

 

Når det gjelder vekten til min baby så har hun en perfekt kurve. Så helsestasjon er ikke bekymret. Det er nok mine forventninger. Hun tok mer melk før og nå når hun ikke tar så mye melk så suplerer jeg med grønnsaksmos og grøt. Hun har 4måltider hvorav 3 av de supleres med fastføde. Synes det er for tidlig. Hun er jo bare 4,5mnd!

 

Jeg er henvist til samtaleterapi, men har ikke kommet inn enda.

Min mor er her å vasker for meg nå. Føler med så ynkelig og svak pga det...

Jeg har spurt legen min nå om jeg kan sykmeldes slik at min mann kan ta permisjon en månedstid. Det er vist ikke så enkelt, men hun ser på saken.

[firsttimeforme]

Du skal ikke være redd. Du får tett oppfølging. Og vil merke evt bivirkninger fort. Man starter alltid med en lav dose så det er ingen problem å stoppe med dem med engang dersom du ikke skulle like dem. Dersom din lege er treg i forhold til sykemeldt så kan jo mannen din gå til sin og legge fram saken.

[Ikkesåallerværst]

Jeg får vondt av deg! Prøv å huske at det er når man viser seg mest sårbar at man er som modigst. Jeg vil tro du kan ha nytte av kognitiv terapi (finnes selvhjelpsbøker om det). Høres ut som om matingen har litt paralleller til tvangshandling? Hjernen spiller deg et puss fordi du har fått deg en knekk og nå er i alarmberedskap. Det er ikke gøy å måtte ha hjelp, men moren din er sikkert veldig glad for å kunne gjøre noe konkret for deg!

 

Hvis hverdagen går noenlunde rundt og du kan få terapi relativt raskt, så ville jeg som deg, avventet medisiner. Men dette er jo veldig opp til hver enkelt. Vet om flere som har måttet bruke medisiner for å kunne ha nytte av terapi.

 

Ønsker deg masse lykke til og sender gode tanker og styrkeklemmer (og svakeklemmer ).

[to små prinsesser]

Takk for støttende ord!

Det blir nok jeg avventer medisiner, iallefall til jeg har kommet i gang med terapien.

Du har nok rett Ikkesåallerværst, det er nok litt tvangstanker rundt dette med matingen. Jeg vet jo man ikke skal sammenligne, men det er så vanskelig når man ser jevnaldrende sluke fulle flasker, mens snuppa mi knapt runder 90ml...

 

Mamma vil gjerne hjelpe. Hun har faktisk snakket om at hun kan sykmelde seg for å hjelpe meg, men det føler jeg blir feil.

Jeg kjenner at jeg er litt lettere til sinns med tanke på at min mann kanskje kan være hjem en periode sammen med meg. Om så bare for en måneds tid slik at jeg kan få hvilt, fått litt alene tid og ikke bare gå inne i denne mørke tunnelen min, alene.