Hvor hardt presser dere dere selv i graviditeten (mtp.jobb)?

[Glajenta ♥]

Jeg er i utgangspunktet ikke den som roper høyest om sykemelding, og har høy arbeidsmoral.

 

Nå er jeg i uke 16. Har en kontorjobb og kan styre mye av dagene mine selv, samtidig som jeg har en veldig stressende jobb. Ligger alltid bakpå - og uansett hvor mye jeg jobber klarer jeg aldri å komme ajour. Jobber med mennesker i vanskelige situasjoner, og har konstant dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort.

Til vanlig takler jeg det helt greit, men antar at følelsene ligger litt tykkere utpå nå

Jeg mistet i uke 22 i forrige svangerskap, og opplever denne graviditeten som periodevis ganske tung. Det sliter veldig psykisk, er konstant engstelig og bruker veldig mye tid og energi på å engste meg og sørge over barnet som vi mistet. Får i tillegg minimal med oppfølging, selv om jeg ble lovet tett oppfølging i neste svangerskap.

 

Formen, rent fysisk, sålangt har egentlig vært upåklagelig. Var trøtt og sliten i 1.tri, men det er mye bedre nå. Forrige uke endte jeg på legevakta etter å ha hatt en dag med svimmelhet, hjertebank og blodtrykksfall - var skikkelig uvel. Tok urinprøver, crp, blodtrykk, puls - alt så ok ut. Og fikk beskjed om å stresse ned og ta det med ro. Fikk tilbud om sykemelding, men takket pent nei, siden det var langhelg og jeg regnet med at noen dager med hvile skulle hjelpe.

 

Nå har jeg vært på jobb et par dager igjen, og er langt nede igjen. Var tidvis svimmel og uvel i dag, samt hodepine. Merker og at alle de negative tankene kommer mye fortere når jeg er sliten. Sliter med å sove om natten og føler meg utmattet og negativ.

 

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men godt å få det ut i hvertfall

 

Men hvor langt presser dere dere nå i graviditeten?

[danse mamma]

Med første presset jeg meg ganske langt, da kom jeg som regel hjem fra jobb og sovnet på soffan et par timer. Var ofte veldig sliten og orket ikke mye mer enn å jobbe og sove/slappe av. Jeg fikk 50% svangerskapspenger fra ca uke 26 da ting på jobben ikke var så bra for babyen men fortsatte å jobbe 50% fram til 4 uker før jeg skulle ut i permisjon. Da var bekkenløsningen så ille at legen sa at jeg måtte tenke på meg selv og at jeg skulle ha krefter igjen til den lille når hun kom....

 

Nå med en liten fra før og en samboer som jobber mye borte får jeg ikke slappet av noe særlig og kjenner at jeg er sliten nå ved 20 uker. Har nå i samråd med jordmor søkt 50% svangerskapspenger igjen og håper på at det går i orden. Er ikke noe moro å være sliten og tenke at man kanskje skader den lille + at jeg får dårlig samvittighet for at jeg er sliten når jeg er sammen med lille frøkna.....

Har du en veldig stressende jobb kan kanskje svangerskapspenger være et alternativ for deg også. Da bruker du ikke av sykepengerettighetene dine :-) Snakk med jordmor om det, de kan mye om det. Leger bruker bare å sykemelde.

 

Tenk på deg selv og den lille :-)

[Glajenta ♥]

Jeg jobbet 100% frem til permisjonen startet med førstemann, jobbet 100% frem til jeg mistet i uke 22 i forrige svangerskap. Var like mye stress da, og jeg har tenkt mye på om det var fordi jeg presset meg så hardt, at det gikk galt... kanskje derfor jeg føler sånn på det nå...

 

Skal til jordmor på mandag, så skal prate med henne da Takk for tips. Men kan man får svangerskapspenger pga. stress på jobb altså?

[Underveis -->]

Er gravid med nr 3, og jeg kan bare fortelle deg at det er ingen som takker deg for å dra strikken for langt ;-) Lytt til kroppen! Her er jeg 20% sylemeldt og kommer til å høre med legen om jeg kan gå rett i 100% dersom jeg får behov for det. Synes det er vanskelig med 50% f.eks. Får aldri fulgt opp det man skal. Da er det bedre for alle at noen andre gjør min jobb 100%.

[You can call me Dårris]

Enig med Underveis-->

Man har lite eller ingenting igjen for å presse seg for hardt.

Jeg gjorde det selv i første svangerskap, tøyde også strikken godt i andre.

Er nå gravid med tredjemann, og skjønner at jeg må prioritere annerledes. Barna jeg har fra før trenger også Mammaen sin, og jeg klarer ikke å være der for dem hvis jeg er helt utslitt.

Er derfor 50% sykemeldt pga bekken/symfyseløsning og konstant hodepine.

 

Ser ikke bort i fra at jeg øker til 80% på neste kontroll.

[Trultemor85]

Er i mitt 3 svangerskap og nå har jeg vært sykmeldt i 11 uker Pga kvalme. Seff ville jeg jobbet. Jobber på kjøkken på sykehus og kan ikke unngå mat lukt eller stress og ikke mulighet for å sette seg. Derfor går det ikke.

 

Jobbet til jeg var uke 37 sist svangerskap for da gav kvalmen seg uke 14, men ikke nå :/

 

[Tredjemann på vei :D]

Dette er første svangerskapet jeg er i jobb og ettersom jeg har to fra før som krever sitt, så ser jeg INGENTING positivt med å strekke meg for langt mtp. jobb Har vært kjempekvalm siden påske og var 100% sykmeldt noen uker etterpå. Deretter ble jeg 50% sykmeldt, noe jeg fortsatt er. Jobber til vanlig deltid (80%), så dvs. at jeg nå er på jobb 2 dager i uka, og aldri to sammenhengende dager. Trenger en hviledag mellom og langhelg, hvis jeg skal ha noe igjen til familien min Prøvde å presse meg tilbake for fullt ei uke, men det sa fullstendig stopp etter 2 arb.dager, så både jeg og jobben føler det blir mer stabilt å bare holde på gradert sykmelding en stund til i hvert fall. Har et bekken/hofter som fort krangler med meg også, så ser ingen positive effekter med å la det skli helt ut i hvert fall. Viktigste for meg er å ha overskudd til barna mine og meg selv, og å ikke ødelegge kroppen og energien min helt før nr.3 kommer!

 

Ikke push deg selv, det er bare snakk om 9 mnd av ditt liv og du må både ta vare på den fysiske og psykiske helsa di i de månedene

[Sunnmøringen]

Jeg er nå gravid med nr.3. I forrige svangerskap presset jeg meg ALT for hardt, i tillegg til at legen ikke var på min side når jeg la frem hvor sliten jeg var. Legen ville ikke sykmelde meg så jeg tøyet strikken til det ytterste.

Resultatet av dette ble: farlig høyt blodtrykk før, under og etter fødsel. Men verst av alt, en alvorlig fødselsdepresjon. Jeg var helt tom, hadde ingen energi til verken barnet eller familien. Og en slik tilstand snur ikke over natten. Jeg har slitt mye for å komme dit jeg er i dag, og er fortsatt ikke 100%. Så lytt til kroppen deres damer! Signalene kroppen sender ut må ikke overses!

[GeekGirl81]

Jeg tipper snart over i uke 26 og jobber 100% (40 timer i uka) og har planer om å gjøre det frem til to uker før termin. Men når det er sagt: jeg har en veldig grei jobb, jeg har hatt MINIMALT med plager så langt i svangerskapet, stresser ikke noe særlig på jobb, og blir veldig, veldig godt tatt vare på av linjesjef og kollegaer.

[kjersti83]

Jeg måtte jobbe redusert i første svangerskaps for 2 år siden. Jobbt da 100% i 2 trimester (fikk tilrettelagte dager i 1 tri pga kvalme og ekstrem tretthet). Jobbet i redusert stilling frem til 4 uker før termin. Fikk bekkenløsning i 3 tri sist.Ble da 100% sykmeldt.

 

Denne gangen var jeg også kvalm og svært trett i 1 tri. Etterfulgt av bekkenløsning fom 3 måned. Så nå jobber jeg 60% men har enkelte uker bare klart å jobbe 2 dager i uken. Er i uke 25. Orker ikke å slite meg ut på jobben. Har en 2 åring hjemme som krever sitt. Vil ha energi til å leke og stelle henne:) i tillegg til samboer og hjemmt. og helsen kommer først! Har fortsatt god arb.moral men fått andre prioriteringer enn første gangen jeg gikk gravid. Ser for meg at jeg blir 100% sykmeldt før ferien starter i midten av juli. Plaget meg svimmelhet i tillegg nå så jobbet bare 2 dager denne uken.

 

Lytt til kroppen og ta vare på deg selv først og fremst:) lykke til!

[gledebarnet2]

Har gradert sykemelding på 20%, så jobber 80 % for tiden. Føler meg veldig sliten etter jobb, er trøtt og har bekkenløsningsplager som blir verre. Har også et barn på 1,5vår så det blir ikke mye energi overs til henne. Lurer på om jeg vil sykemelde meg litt mer etterhvert, men vet ikke hvor smertegrensen min går, hvor mye skal jeg strekke meg. Har veldig snill arb.giver med godt arb.miljø og gode kollegaer samt at jeg er glad i jobben min:) og vil ikke miste det ansvaret jeg har nå, men må nok gi fra meg noen arb.oppg.hvis jeg skal sykemelde meg ennå mer. Men det får bare gå sin gang da:)

[Glajenta ♥]

Tusen takk for svar :-) Det er så lett å se at andre trenger å roe ned, mens det er vanskelig å gjøre det selv.

 

Er helt umulig å komme til hos fastlegen og, men får ta en prat med jordmor på mandag. Har heldigvis en forståelsesfull sjef, men arbeidsoppgavene må jo fortsatt gjøres...

[Lykketroll13]

 

Men kan man får svangerskapspenger pga. stress på jobb altså?

 

Svangerskapspenger får man hvis jobben er skadelig for fosteret (f eks pga kjemikalier, stråling, etc).

 

Hvis DU er dårlig pga svangerskapet er det sykemelding du får. Ikke vær redd for å be legen om det. Husk at du er like viktig å ta vare på som de du jobber for

[danse mamma]

Men kan man får svangerskapspenger pga. stress på jobb altså?

 

Svangerskapspenger får man hvis jobben er skadelig for fosteret (f eks pga kjemikalier, stråling, etc).

 

Hvis DU er dårlig pga svangerskapet er det sykemelding du får. Ikke vær redd for å be legen om det. Husk at du er like viktig å ta vare på som de du jobber for

 

Det har utvidet veldig hva man kan få svangeskapspenger for. Før var det kun de tingene som er nevnt over men nå har de funnet ut at det også er flere ting som ikke er bra for barnet og som kan brukes som grunnlag. Bla mye stress, nattejobbing som gjør at man ikke får sovet nok, at man jobber med utagerende mennesker + mer.

Min jordmor hadde info brosjyrer og lister med ting som kan være grunnlag for svangerskapspenger som vi så gjennom. Leger kan generelt lite om dette mens jordmødrene skal ha mer kursing på dette. Det er jo noe myndighetene har laget for å få ned at gravide blir sykemeldt så ofte. Det er likevel ønskelig at arbeidsplassen tilrettelegger slik at man kan jobbe litt :-)

Lykke til :-)

[Lykketroll13]

Men kan man får svangerskapspenger pga. stress på jobb altså?

 

Svangerskapspenger får man hvis jobben er skadelig for fosteret (f eks pga kjemikalier, stråling, etc).

 

Hvis DU er dårlig pga svangerskapet er det sykemelding du får. Ikke vær redd for å be legen om det. Husk at du er like viktig å ta vare på som de du jobber for

 

Det har utvidet veldig hva man kan få svangeskapspenger for. Før var det kun de tingene som er nevnt over men nå har de funnet ut at det også er flere ting som ikke er bra for barnet og som kan brukes som grunnlag. Bla mye stress, nattejobbing som gjør at man ikke får sovet nok, at man jobber med utagerende mennesker + mer.

Min jordmor hadde info brosjyrer og lister med ting som kan være grunnlag for svangerskapspenger som vi så gjennom. Leger kan generelt lite om dette mens jordmødrene skal ha mer kursing på dette. Det er jo noe myndighetene har laget for å få ned at gravide blir sykemeldt så ofte. Det er likevel ønskelig at arbeidsplassen tilrettelegger slik at man kan jobbe litt :-)

Lykke til :-)

 

Takk for info!

[Lulu86-2011]

Viktig å lytte til kroppen!

Med førstemann fikk jeg hjemmekontor 2 dager i uken, i tillegg fikk jeg alternativt arbeid fra ca halvveis i svangerskapet. Det funket veldig fint for meg, og jeg var i jobb til jeg gikk ut i permisjon.

Til nå har jeg vært veldig sliten, trøtt og kvalm. Har nok pushet meg mye i første tri, men har som dere, høy arbeidsmoral. Så nå er jeg da i uke 17, og kjenner at det tar på med krevende, full jobb og en aktiv 2 åring hjemme. I tillegg hus, heim, hage og hunder som krever sitt.

Har tidvis tung jobb, men har veldig stor forståelse på jobb og tilrettelegging vil bli gjennomført med en gang jeg spør. Jobber heldigvis kommunalt og terskelen for å si at nå er man sliten og må ha en pause, er stor

Så jeg skal gjøre mitt beste for å fungere i den jobben jeg gjør, så langt jeg klarer.