Deppa:(

[selma07 og engel]

Som dere vet har jeg mistet lille Rose og har i tillegg hatt 5 sa/ma:( og nå vil ikke mannen mer:( Jeg er akkurat ferdig på utreding på aleris (som mannen min mente jeg skulle ta...) og der fikk jeg resept på prednisolon, albyl-e og progesteron. Men det hjelper jo ikke når han ikke vil.. jeg vil ikke akkurat nå sier han.. kanskje senere.. men senere stresser meg.. jeg er 41 år:(

 

Så i dag, endelig tok jeg mot til meg og skulle være sammen med naboen som er gravid, akkurat så langt som jeg skulle vært:( Termin i september. Mannen min var også der. Ungene lekte. Jeg fikk så vondt inni meg:( Jeg kjenner rett og slett på misunnelse... og det liker jeg ikke. men det er vel kanskje normalt? ikke vet jeg. Mannen min sa at han syns jeg var molefonken... og jeg svarte at jeg på alle måter fikk gnidd inn mine tap, både av graviditeter og drømmer:( tårene kom. og nå har igjen vakuumet innhentet meg.. selvmedlidenheten... liker det ikke.. og jeg finner ingen løsning... bare trist og lei:(

[Håperpålykken]

Hei. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det. Selv har jeg mistet 5 ganger nå, siste gang idag. Det er fryktelig trist, og samtidig kommer håpet om kanskje neste gang...men hvor mange ganger skal bli neste gang. Hadde jeg visst det ville gå til slutt hadde jeg kunnet hatt ørten forsøk, men så er det jo ingen garanti. Selv har jeg prøvd de medisinene du nevner de to siste gangene, uten at det har gått. Men kommer nok til å forsøke de samme igjen hvis det blir flere forsøk. Det som er godt å vite er at for de aller fleste vil det lykkes til slutt. Vi må bare stå på!!!! Håper det vil lykkes for deg, hvis ikke finnes det jo også andre muligheter. Fosterbarn for eksempel. Det vurderer vi nå. Mange nydelig barn som sårt trenger foreldre. Men samtidig skjønner jeg ønske om å gå gravid å bære frem sitt etterlengtede barn. Ønsker deg masse lykke til, om det blir flere forsøk. Og det er veldig lov til å være lei seg.

 

 

[Luddes mamma]

Kjære deg.

Så trist å høre at du vil prøve og han ikke... Gi det litt tid, kan være det var en dårlig "uke". Min mann har vært mer negativ enn meg på å prøve igjen. Sist gangen ble vi gravide uten at vi hadde sagt vi skulle gi det et forsøk til... Et julebord gjorde susen.

Du skal ikke få dårlig samvittighet for misunnelse/dårlig humør av å omgå gravide. Det er helt naturlig, og jeg syns du hadde vært unormal om du ikke kjente som du gjør. Alle jeg kjenner som har slitt/sliter m å bli gravide eller habituelle aborter føler slik i perioder - mer el mindre. Menn derimot får ikke samme følelsen tror jeg. Deres kropp tar ikke smellen slik vår gjør, og derfor får de ikke like sterke følelser (min teori).

 

Du har lov til å være litt deppa. Det vil gå opp og ned. Håper virkelig du klarer å få en liten til...

 

Stor trøsteklem fra meg

[helixxx]

Kjære selma 07 mrd engel.

Trur og eg kan sette meg inn i din situasjon. Eg har 2 barn frå før, og eg er klar over at det gjer at eg ikkje heilt kan forestille meg det du no går gjennom. Men eg har mista 5 gangar og hatt masse rare komplikasjonar. Mannen har sagt klart ifrå at nok er nok. Eg veit at det er så ha gjort ikkje er "bra", men eg har rett og slett Trumfa det gjennom. Alltså brukt dei verkemidla eg har med tårar og å stenge han ute og alt muleg. Er ikkje stolt av det, men eg følte at det er det eg måtte gjere for å klare å komme meg vidare. På den andre sida - kven har sagt at det er den som ikkje vil prøve igjen som skal "få rett".....

Vi har begynt å prøve igjen og eg føler hans misnøye.....men han går no med på det......men han er ikkje så ivrig på sex, så det blir jo eg som tar initiativet.....

Uansett - det eg ville seie er at eg klarde ikkje å godta min manns nei, men eg veit ikkje om det gjer meg så mykje lykkelegare at han no går med på det sjølv om han ikkje vil......men eg såg ingen andre veiar for mitt vedkommande. Eg veit no at eg ikkje kan prøve så mange gangar til....kanskje det blir siste?

[selma07 og engel]

Kjære selma 07 mrd engel.

Trur og eg kan sette meg inn i din situasjon. Eg har 2 barn frå før, og eg er klar over at det gjer at eg ikkje heilt kan forestille meg det du no går gjennom. Men eg har mista 5 gangar og hatt masse rare komplikasjonar. Mannen har sagt klart ifrå at nok er nok. Eg veit at det er så ha gjort ikkje er "bra", men eg har rett og slett Trumfa det gjennom. Alltså brukt dei verkemidla eg har med tårar og å stenge han ute og alt muleg. Er ikkje stolt av det, men eg følte at det er det eg måtte gjere for å klare å komme meg vidare. På den andre sida - kven har sagt at det er den som ikkje vil prøve igjen som skal "få rett".....

Vi har begynt å prøve igjen og eg føler hans misnøye.....men han går no med på det......men han er ikkje så ivrig på sex, så det blir jo eg som tar initiativet.....

Uansett - det eg ville seie er at eg klarde ikkje å godta min manns nei, men eg veit ikkje om det gjer meg så mykje lykkelegare at han no går med på det sjølv om han ikkje vil......men eg såg ingen andre veiar for mitt vedkommande. Eg veit no at eg ikkje kan prøve så mange gangar til....kanskje det blir siste?

 

Hei!

 

Takk for svar! Hører sårheten din gjennom hele innlegget ditt! Og vet akkurat hvor sårt du har det!!

 

Nei, hvorfor skal den som ikke vil få viljen sin?? Min mann ønsker seg flere barn, men, så det store mennet... Det at jeg har mistet så mange ganger... Ja, jeg har det! Og det er vondt! Men det vonde blir ikke bedre av at han ikke vil prøve igjen.. Det er jo den ultimate bekreftelsen på at jeg et mislykket... For jeg klarer ikke bære frem et barn til:( og han bekrefter at han ikke tror det... Jeg har enda håpet om at vi skal få et barn til!! Jeg tror han også har det innerst inne... Men alt blir bare verre når han sier at han ikke vil. Så gir han meg håpet igjen, med at han ikke har bestemt seg... Men det et da VI som må bestemme OSS.... Skjønner ikke helt jeg...

 

Hvordan går det med deg? Klem

[Barbarella og froskebarna]

Hvordan går det med deg Selma07 og engel? Jeg håper mannen din tar til fornuft, skjønner så godt at du blir knust av at han vil gi opp...

 

Fikk dere noe svar på hva som skjedde nå sist?

 

Stooor klem!!

[helixxx]

Det du seier selma07 er som eg skulle ha sagt det sjølv. Mannen min driv og seier"no har vi mista 5 gangar, kor mange skal du prøve...7? 10? Men det er jo ikkje det som er poenget. Alltså kor mange gangar eg mistar. Det er jo berre det at vi vil ha eit barn til og at vi no går for det som er viktig. Utan å prøve det fixar jo ingenting..! Håpar mannen din snur! Klem!

[selma07 og engel]

Hvordan går det med deg Selma07 og engel? Jeg håper mannen din tar til fornuft, skjønner så godt at du blir knust av at han vil gi opp...

 

Fikk dere noe svar på hva som skjedde nå sist?

 

Stooor klem!!

 

Tja, det går vel greit.. jeg har to venninner som er så langt som jeg skulle vært nå... og det gjør så vondt å se de store fine magene.. se på når de stryker over babyen som sparker inni der:( Men det er jo sånn livet mitt er... Vi mistet jo lille Rose i januar 2012, da det ble konstantert at hun var så syk i magen min.. i dag så vi på ultralydbildene til den ene venninnen min.. jeg ba om det selv.. men så vondt... plutselig skyllet alt fra da jeg satt å studerte ultralydbildene av lille Rose, og håpet at alt de sa var feil... men akk, så riktig spesialistene hadde:(

 

Men livet går jo videre.. og mannen min sa i går at han tenker mye positivt om å prøve igjen.. men jeg vet at det i grunnen betyr lite.. eller kanskje det betyr noe.. ikke vet jeg... håper så inderlig at han kommer på bedre tanker.. for vi MÅ ha en baby!!

 

tusen takk for omtanken:) klem

[selma07 og engel]

Det du seier selma07 er som eg skulle ha sagt det sjølv. Mannen min driv og seier"no har vi mista 5 gangar, kor mange skal du prøve...7? 10? Men det er jo ikkje det som er poenget. Alltså kor mange gangar eg mistar. Det er jo berre det at vi vil ha eit barn til og at vi no går for det som er viktig. Utan å prøve det fixar jo ingenting..! Håpar mannen din snur! Klem!

 

Ja, omså 20 ganger... Når vi som er gravide, og mister vil, så må jo den som "bare" står på sidelinja bare berømmet motet og kjærligheten vår! Men jeg tror at de tror at det blir en besettelse... Bare en tanke... Dersom vi var på jakt etter drømmeboligen, og var i mange budrunder.. og tapte, så ville mannen min aldri si at vi blir bare boende.. det er så vondt å tape så mange budrunder.. dog er det materielle ting, men motet er poenget... motet er der..

 

det smerter meg mer å aldri prøve igjen, enn å prøve og mislykkes. for en gang kommer det til å gå bra! det føler jeg så sterkt på meg!!

 

Nå skal vi flytte i nytt hus på fredag, så jeg snakker ikke om ny baby nå.. så kjenner jeg også at jeg godt kan gi meg selv en syklus eller to for å komme meg, men etter det kommer jeg sterkt på banene! enten blir det bra, eller så blir det fryktelig...

 

Huff, hvorfor må det være sånn...

 

Håper spiren din sitter snart! Når skal du teste? :-) klem

[helixxx]

Det er faktisk veldig urettferdig. Einig med deg!

Flott med nytt hus. Kanskje mannen snur nårcdåke er kommt vel i hus og det har gått 1 mnd el 2? Viss du klarar å vente med å mase....man blir så utålmodig.

Her har vi alltså satt i gang prøvinga med alt som finst av medisinar. Tok pergotime og eggløysingssprøyte for å booste systemet. Takka det heller dårleg. Besvimte etter eggløysingssprøyta, og hadde kjempevondt i nedre del av magen ved eggløysining. Lurer på om man kan bli overstimulert kun av pergo og sprøyte.....veit at eg hadde 1 egg som "var klart" men hadde og 1 cyste......uansett: køyrde på i heimen og mannen var til pers. Ca 10 dagar til mensen er venta. Så det er spennande tider. Men dette her med boostung av egga trur eg ikkje eg vil meir. Det blir litt for mykje for meg.

[helixxx]

Sorry for mange feil. Mobilen min gjer som den vil av og til....