Hvor arvelig er ADHD?

[Anonym bruker]

Mannen min hadde adhd da han var liten. Dette har han vokst fra seg og har ikke brukt medisiner på snart 15 år.

 

Nå har han begynt å tenkte på sjansen for at datteren vår har arvet dette. Jeg skjønner ikke hvorfor han føler hun har arvet det for hun er verdens roligste unge, men med litt tempremang (vet ikke hvordan jeg skriver det ), men hvem unge på 1,5 år har ikke det?

 

Så, hvor stor er sjansen for å arve denne sykdommen?

 

Anonym poster: 02b83c3958752b9aff7aa227b84a6273

[Anonym bruker]

Har hørt at det er 50% sjangse for at barna arver dette om en av foreldrene har det. Far til mine barn har ADHD å et av barna har arvet dette å det andre ikke

 

Anonym poster: 8dd569c915b85705cbc4a4489970621c

[klg,2 boys now:)]

Du vokser det ikke av deg du lære deg og kontrollere deg.

 

Her har far ADHD(ikke påvist men veldig klart)vår eldste sønn har ADHD(påvist)

Yngstemann har det ikke

 

Har også hørt at symptomene hos jenter er ofte anderledes enn gutter

[Anonym bruker]

Ifølge legen til mannen og sykehuset her kan man vokse det av seg og kun ha det som barn

 

Anonym poster: 02b83c3958752b9aff7aa227b84a6273

[Anonym bruker]

Her har far ADHD - som voksen, men ingen av mine to barn viser tegn til det, heldigvis.

 

Anonym poster: 70773769f9bd1dc84ea4815c80e93c0a

[Anonym bruker]

Det er 75% risiko for arv av ADHD. Og man kan virkelig ikke "vokse det av seg", man kan derimot utvikle så gode mestringsstrategier at medisiner ikke er nødvendig. Om man har fått medisiner som barn forhindrer det skjevutviklinger og endel kan da slutte med medisiner når de er voksne.

 

Jenter med ADHD kan oppleves anderledes enn gutter med ADHD. Det er også tre underkategorier; uoppmerksom (det man kaller ADD), hyperaktiv og kombinert uoppmerksom/hyperaktiv. Jenter har oftere uoppmerksom type og kan være vanskeligere å oppdage i og med at de ikke plager omgivelsene... Det nytter sjeldent og sette diagnose på små barn, men det er greit å ha i bakhodet når en av foreldrene har påvist ADHD.

 

Anonym poster: 5d32ffcd71ba260b6bc7b870f3a04370

[Anonym bruker]

Her har far ADHD - som voksen, men ingen av mine to barn viser tegn til det, heldigvis.

 

Anonym poster: 70773769f9bd1dc84ea4815c80e93c0a

 

man kan ikke vokse av seg en hyperkinetisk forstyrrelse(en forstyrrelse i frontal hjernen, som folk med ADHD har)

mennesker med ADHD har en forstyrrelse i omsetning av dopamin og noradrenalin, som gjør at hukommelse og selvkontroll, selvregulering og regulering av konsentrasjon kan oppleves vanskelig. alle er forskjellige.

 

har du møtt en person med ADHD, så har du møtt EN person med ADHD.

 

men til spørsmålet ditt:

statistisk sett er det 53% sjans for at barnet ditt har ADHD dersom en av foreldrene har det,

om et barn får diagnosen ADHD er det 30 % sjans for at deres søsken har det, i større eller mindre grad. (referer til nylig gjennomført kurs i ADHD, på folloklinikken)

 

Anonym poster: 80e2a75b83f2a783bbb67b5702dec758

[Anonym bruker]

Off topic:

Når dere sier dette med mestringstategier, opplever jeg ofte at noen voksne som har ADHD bruker sin diagnose (som de forteller deg om før de presenterer seg nærmest...) som unnskyldning for å kunne oppføre seg som tulling...

 

Liksom: "Du skjønner jeg har ADHD, jeg", og så få et raseriutbrudd ut av en annen verden.

 

Mulig jeg bare har dårlige erfaringer eller holdninger

 

Anonym poster: 70773769f9bd1dc84ea4815c80e93c0a

[Anonym bruker]

Dersom du møter noen som nærmest presenterer seg med diagnosen sin tyder vel det på at vedkommende ikke har mestringsstrategier på plass... Det er flott at man er åpen om diagnosen, men man er ikke en diagnose, man har en.

 

Og det er litt større sjans for at en med ADHD oppfører seg som en tulling enn folk uten diagnose. Det er en av de tingene som kommer med diagnosen; manglende impulskontroll. Det er ingen unnskyldning, men det kan være en forklaring. Når man har ADHD jobber man ti ganger så hardt for å oppføre seg normalt og noen ganger fungerer det bare ikke. Det sagt, det nytter ikke å si til seg selv at "jeg har ADHD og det gir meg rett til å være dust". Om man ikke mestrer hverdagen så bør man få medisiner eller annen hjelp.

 

Anonym poster: 5d32ffcd71ba260b6bc7b870f3a04370

[Anonym bruker]

nei desverre er det slik at noen kan ødelegge for alle, sånn er det jo overalt. med alle ting. noen blondiner er dumme, noen svensker er dumme, noen mørkhudede er voldtektsforbrytere, noen prester er overgripere, noen norsklærere er kjedelige og de har ofte satt standarden for hvordan man opplever/hva man tenker og tror om andre med samme farge/kjønn/yrke/sykdom etc....

 

 

man må ikke dømme alle med ADHD likt.

 

jeg er en svært engasjert trebarnsmor, jeg er utdannet vernepleier og jobber i psykiatrien. jeg er gift og eier en stor enebolig. jeg blir "aldri" sint, og er ikke utagerende. men jeg har ADHD, jeg har konsentrasjonsvansker og mange følelser, jeg blir lett sliten fordi det koster meg så mye energi å fokusere, du hadde ikke gjettet det om du så meg og hva jeg har fått til. men så ser man heller ikke hva det har kostet meg av strev og få det til.

 

har du møtt en med ADHD, så har du møtt EN med ADHD!

 

Anonym poster: 80e2a75b83f2a783bbb67b5702dec758