Abort eller ikke ?

[Missmee]

Jeg er en jente som blir 21 nå om en uke, jeg og min samboer fant ut av vi var blitt gravide nå, til tross for p-piller. Så da sitter jeg/vi her med verdens verste valg, å beholde eller ikke. Vi er veldig enige om at vi har lyst på barn sammen (har vert sammen i 3 år), men at vi egentlig ikke bør få det enda, da ting ikke er å bra tilrettelagt for baby nå.

 

Han har ikke jobb (men er villig til å gjøre alt han kan og ta første jobben han kommer over), vi har begge gjeld som vi mener bør ryddes opp i før vi får barn. (Min er "ryddet opp i" har en fast nedbetaling i måneden som ikke er noe problem. Men hans er ikke orden i i det hele tatt da han ikke har jobb nå)

 

Vi bor på et sted som vi mener ikke er egnet til å oppdra et barn. (Men det vil ikke være noe problem det første året ca)

 

Og jeg sliter Psykisk og går til psykolog for å få hjelp med dette. Dette er vel personlig mitt hovedproblem.

 

Sitter jo da her og føler meg ekstremt splittet. Jeg ønsker egentlig ikke å bringe et barn til verden når jeg ikke føler at det er bra for barnet (men mye kan gjøres på tiden under graviditeten og første tiden etter fødsel) men så er jeg også utrolig usikker og ønsker egentlig ikke abort. Jeg vet ikke om jeg er psykisk sterk nok til å gjennomføre en abort heller. Er pr i dag sykemeldt 50% pga psyken, men er redd for å bli 100% sykemeldt og møte veggen rundt dette med abort.

 

Har snakket med familien om dette og det jeg finner mest frustrerende er mangel på støtte fra min mor. Hun sier bare at det er ikke er noe å tenke på men bare å ta abort... Lett for henne å si, hun som ikke sitter med dette selv. Heldigvis har jeg verdens beste tante og bestemor som støtter meg og er gode samtalepartnere, men synes alt blir mye tøffere når jeg føler meg presset til å ta abort av min mor. Føler ikke at jeg får lov til å ta egne valg og dette gjør meg frustrert. Det er mye pga henne at jeg sliter psykisk (siden hun stakk av fra oss for 5 år siden, og det gikk to måneder før jeg fikk vite at hun i det hele tatt levde og var i god behold nede i Bulgaria) Jeg fikk ikke den hjelpen jeg trengte etter dette og sliter dermed mye med dette i dag også. Pappa var ALDRI der for meg, gjorde alt mye verre med bare å snakke dritt om mamma og å drikke og la meg ta meg av meg selv.

Men nå etter 5 år skal mamma plutselig begynne å bestemme over meg igjen og ta valgene mine for meg. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre og dette har nå ført til søvnløse 48 timer.. Så trengte virkelig å lufte dette og alle tips og meninger tas imot med stor takk, trenger alle meninger og tips jeg kan få !

[Anonym bruker]

Jeg tror du kan klare dette jeg! Dere er begge nødt til å ordne opp,før barnet kommer. Det vil dere klare. Barnet fortjener det;-) Ikke tenk at du ikke vil fikse det. Du vil vokse med oppgaven. Ikke la andre overtale deg til å ta et valg ( abort), som du vil måtte leve med resten av livet. Din mor er ikke den rette til å si noe som helst om dette. Heier på deg og den lille rampen i magen!!:-) Lykke til <3

 

Anonym poster: 6d342edd302195adfc387cf6687cdfe9

[Anonym bruker]

Ps. Si til din mor at dette er ene og alene ditt valg. Be henne respektere det. Om ikke, så er nok det beste å ta avstand på en stund. Håper du faller til ro med en avgjørelse. Krysser fingrene for en god natt søvn snart <3

 

Anonym poster: 6d342edd302195adfc387cf6687cdfe9

[Missmee]

Hei, takk for svar Vi er veldig innstilt på å klare å rydde opp før baby'en eventuelt kommer. Det som er tøffest er jo selvfølgelig presset fra mamma ang abort. Det får meg jo selvfølgelig litt til å tvile på meg selv. Det har det i grunnen alltid gjort, hvis mamma eller pappa har sagt at dette klarer du ikke så begynner jeg å tvile på meg selv og har som regel "diltet" litt etter meningene deres. Men akkurat rundt dette her ønsker jeg at det skal være 100% mitt valg og ikke mamma sitt. Samboeren er jo enig med meg om at han tror vi skal klare det, men at det beste ville jo selvfølgelig vært om alt hadde vært på plass før graviditeten. Så han er ihvertfall med meg på avgjørelsen, han er mest redd for at jeg skal knekke sammen psykisk og ønsker derfor at jeg gjør det beste for meg.

 

"Dette skal vi klare sammen, uansett hva utfallet blir !" Får jeg høre hver dag nå

[Anonym bruker]

Det vil alltid være ting som ikke er på plass før et barn kommer. Man tenker ofte at man må ta utdannelse først, hus, hage, karriere osv. Stol på at dere klarer det, og at ting vil løse seg etterhvert. Ordner seg for snille jenter vet du;-) Tror du blir en god mamma jeg! Ikke la moren din styre dette viktige valget. Det er ditt liv, IKKE hennes. Du skal leve videre etter å ha tatt et valg. Fokuser på å skape noe for deg og barnet. Det er din oppgave nå. Ikke å ta hensyn til andres synspunkter. Det er du som skal bli mamma. Det er stort! Slenger på en gratulasjon jeg;-)

 

Anonym poster: 6d342edd302195adfc387cf6687cdfe9