Helt ærlig!

[Anonym bruker]

Hvis du var hvilket som helst sted, med flere mennesker rundt deg, og en ung kvinne rett og slett bæsjet på seg... Hva ville du gjort, hvordan hadde du reagert??

 

Jeg har nylig fått ulcerøs kolitt, og sliter med å komme meg ut av huset. Jeg har null kontroll på magen, og har ungått uhell ene og alene fordi jeg konsekvent holder meg hjemme, eller i umiddelbar nærhet til toalettet.

Magen preger livet mitt så mye nå at jeg ikke lenger klarer å jobbe. Jeg har avføring ca. 15 ganger i døgnet.

 

NAV mener jeg fint kan jobbe, og har sendt meg til psykolog for å bli kvitt angsten for å gjøre i buksa. I dag spurte hun meg om hva jeg hadde gjort dersom det faktisk hadde skjedd. Jeg klarer ikke å sette meg inn i situasjonen og se det for meg, for jeg anser det å gjøre i buksa som verre enn å dø for øyeblikket.

 

En del av terapien nå skal være å nærme seg denne problemstillingen, og å se for meg hvordan jeg ville taklet det, for å forstå at det ikke er verdens undergang.

Derfor spør jeg, og jeg vil ha et ærlig svar! Hadde du ledd? Gått?

 

Anonym poster: 585d068abe97c2ca75926427d735051b

[Anonym bruker]

Om du ikke ellers ser overstadig beruset eller ruset ut eller ser psykisk utviklingshemmet ut, hadde jeg vel tenkt at det feiler deg noe fysiologisk g at du ikke kan for det, at du sikkert var usannsynlig flau og så gjort det jeg kunne for at du ikke skulle bli mer utilpass (sett vekk, hjulpet deg, galgenhumor alt etter som)

 

Skjønner at det er tøft, det må være mitt verste mareritt. Jeg har offentlig toalett-skrekk i utgangspunktet og klarer ikke gå på toalettet om det er folk utenfor, selv ikke hjemme.

At NAV mener du kan jobbe får så være. Det er godt mulig du kan det, men det høres ikke ut som du er klar for det på en god stund!!

 

Anonym poster: 8c0ac78feda63a32e7a7d0a9b8e25f4c

[Anonym bruker]

Jeg hadde enten gått vekk eller prøvd å hjelpe på en måte. Hadde sett an personen litt, men mest sannsynlig hjulpet. Fått personen inn på en do, skjult det eller noe..

 

 

Jeg jobber på et sykehjem, så er vant til slike uhell, men er allikavel litt rart å gå bort til et fremmed menneske. Vil ikke bli oppfattet som frekk eller fæl, så derfor jeg hadde sett an litt..

 

Hadde aldri ledd.

 

Anonym poster: d3ba04ce08eb8d49a0c8d06c2ed8db3a

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke ledd nei, så lenge det var en fullt oppegående person ville jeg nok oversett hendelsen i den grad at jeg ikke hadde snakket om det og latt personen få gått å stelt seg igjen uten noen kommentarer hverken før eller etter.

Jeg hadde nok følt med personen da jeg kan godt sette meg inn i at dette må være et fryktelig flaut problem.

 

Jeg kan godt skjønne at du har angst for å bæsje på deg, samtidig er det jo slik at om det ikke kan fikses på noen måte så har du to valg, lær deg å leve med at uhell kan skje og fortsett å leve livet eller sitt hjemme ved do å la livet forsvinne fra deg mens du sitter der.

Det første er jo et bedre alternativ om en skummelt og vanskelig

 

Anonym poster: e3822b843102048666b5fefa0100c76a

[Gjest Yzma]

Jeg ville aldri ledd. Ville prøvd å hjelpe på en måte

[SameSara]

Hadde mest sannsynlig tenkt at det var noen, kanskje du, som fjerta. Men jeg kan godt forstå deg og din angst for dette. Å bæsje på seg ute blandt folk må være en stor ydmykelse og en svært ekkel opplevelse

[Gjest meg&mini]

Hadde aldri ledd nei.

Hadde prøvd å hjelpe det om det var ønskelig fra deg.

 

Jeg synes du skal forsøke igjen med NAV, kanskje du trenger en pause fra jobb.

Det finnes sånne analpropper som du kan bruke. Du har sikkert forhørt deg rundt, men plutselig finnes det noe som kan gjør dette litt lettere for deg?

 

Lykke til videre da:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke ledd. Mest sannsynlig ville late som ingenting fordi jeg ville tenkt at denne personen ønsket det slik.

 

Anonym poster: 0b9a573ad7b0862702f1ca6fc7ba95a5

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt som ingenting, men absolutt lagt merke til det og husket det.

 

Men er ikke dette behandlbart? I så fall ville jeg vurdert utlagt tarm e.l. fremfor å være husbunden 24/7 resten av livet.

 

Anonym poster: 212df2626856581a23af99498996dfb7

[Light of my life]

Syntes det høres helt hårreisende ut at NAV skal tvinge deg i jobb med den tilstanden! Skjønner godt at du har angst!

 

Jeg ville ikke ledd hadde jeg sett noen i din situasjon; jeg ville ha hjulpet eller oversett, alt ettersom hva som hadde passet i situasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk opplevd det. Damen framfor meg i dokø rakk ikke fram. Hun spurte om hun kunne gå framfor, og det fikk hun av alle, likevel gikk det gærnt. Stakkars jente ble helt apatisk, nesten som hun gikk i transe eller hvordan jeg skal beskrive det. Vi skjønte jo alle med en gang at dette var ikke noe hun kunne for. For oss som var i nærheten var det mest hjerteskjærende å se reaksjonen hennes. Vi fikk tak i mammaen som handlet klær og kom inn med til henne.

 

For mange ulcerøs colitt pasienter er det en lettelse å få pose på magen. De får da sitt sosiale liv tilbake.

 

 

 

 

Anonym poster: ab6c16d55a104838677852e85043102c

[Anonym bruker]

Jeg hadde rynket på nesen og syns det var utrolig ekkelt. Hadde mest sannsynlig kastet opp.

 

Anonym poster: fb924b10561a7f4430fed5ec1530070c

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde tenkt. Hadde tenkt at du hadde en sykdom kanskje, og regna med at du hadde brukt en form for bleie slik at det ikke gikk igjennom (kun lukt og lyd). Jeg hadde nok huska det, men ikke sikkert jeg hadde huska ansiktet ditt, for jeg ville nok ha sett bort og latt som jeg ikke merka det for å ikke gjøre deg forlegen.

 

Jeg synes du er utrolig flink som i det hele tatt klarer å komme deg til psykolog ut av huset. Det der ville vært et mareritt for meg og jeg hadde sikkert satt meg ned og råtnet i en krok. Det beste alternativet er jo å klare å leve til tross for det hvis du klarer det.

 

Anonym poster: a2d0cf6ac37d6200de0fea802e149575

[Anonym bruker]

Jeg hadde rynket på nesen og syns det var utrolig ekkelt. Hadde mest sannsynlig kastet opp.

 

Anonym poster: fb924b10561a7f4430fed5ec1530070c

 

Har aldri hatt bleiebarn du da? Siden du kaster opp av at noen bæsjer i bleie, mener jeg.

 

Anonym poster: a2d0cf6ac37d6200de0fea802e149575

[Gemini77]

Mannen til en venninne har samme diagnose. Etter mye sykemeldinger etc så har han innsett at livet er for kort for å sitte hjemme og være redd. Han har en app på tlf sin som viser alle offentlige toaletter og hvor nærme de er han til enhver tid og han har ingen betenkeligheter med å sette seg på huk i grøfta på kjøreturer etc. Han har alltid truseinnlegg på seg og hvis han har uhell så slipper det å gå i alle klærne.

Omgivelsene skjønner at en voksne kvinne som

Bæsjer på seg sol regel har et fysisk problem og vil hjelpe vedkommende og ikke le..

Min sønn har epilepsi og da jeg hadde førstehjelpskurs før sønnen folk diagnosen så sa fyren at det første man skal gjøre på en som får anfall offentlig er å legge jakken over livet da det er vanlig å tømme blæren og avføring under anfall. Dette medfører at vedkommende blir flau og bør ikke nære noe en person skal skulle gå å bekymre seg for. Da går man jo ikke ut av huset. Håper sønnen min ikke blir hemmet av redsel for det når han blir større.

 

Det er naturlig kroppslig funksjon og alle vet jo at man ikke bæsjer på seg med vilje. Ikke la livet ditt bli innskrenket mer enn nødvendig pga en slik diagnose.. Jeg vil tippe å sitte hjemme hver dag er mer deprimerende enn å ha et uhell ute bland folk..

 

[Anonym bruker]

Jeg har UC og hadde avføring opp til 24 ganger i døgnet lenge.

Måtte jo jobbe og gjorde det beste ut av det.

Planla alltid hvor do var i forhold til hvor jeg var og dro aldri steder jeg ikke hadde en i ikke for lang avstand til meg.

Etter at jeg fant rette medisinen for meg er jeg nede i 2-3 ganger om dagen. Oftere i dårlige perioder.

Man må bare lære å leve med det.

 

Jeg bruker nå 4* 800 mg Asacol tabletter. To morgen og to kveld.

 

Anonym poster: 0805cbd63cc716bdc822f75f90936787

[Anonym bruker]

Må forreste enda ha oversikt over hvor toalettene rundt meg er.

Nr 16 her.

 

Anonym poster: 0805cbd63cc716bdc822f75f90936787

[Anonym bruker]

Jeg hadde rynket på nesen og syns det var utrolig ekkelt. Hadde mest sannsynlig kastet opp.

 

Anonym poster: fb924b10561a7f4430fed5ec1530070c

 

Hva slags diagnose har du da?

 

Anonym poster: e7269a466e185c7c37001bcb0fc0689e

[Gjest Anybody]

Hadde aldri ledd. Opplevde det engang på t-banen. Damen over meg bøker på seg. Alle merket det. Flere flyttet seg jeg fikk så vondt så jeg satte meg helt inntil henne og begynte å prate om trafikk vær og vind. Av to grunner gjorde jeg dette 1: ingen visste hvem av oss som bæsjet, og siden deg faktisk ike var meg tok jo ikke jeg det tungt, 2: da vi pratet virket vi som venner og folk glemte set lit tog hun slapp være alene. Så gikk jeg bak henne hele veien til vi fant en do på mc donalds. Hun hadde med se ekstra bukse i vesken siden slikt kunne skje, men det suges godt igjennom den første så jeg klarte ikke la henne gå alene.

 

Så det ville jeg definitivt gjort igjen! Hun ble glad og det kostet ikke meg en kalori!

[Gjest Visten Vrangskapning]

Dersom man bæsjer seg ut blant folk vil det med stor sannsynlighet alltid være noen som rynker på nesa og synes det er utrolig ekkelt. Jeg skjønner at noen her vil vise HI solsiden og fortelle at vi alle er snille, greie, forståelsesfulle og alt det der, og mange er det, men mange er alt annet enn empatiske og hjelpsomme. Jeg håper dog du slipper store uhell og at du kommer over angsten, vi er mange med skavanker som ferdes utendørs og forsøker å ikke stikke oss for mye fram

[Anonym bruker]

Jeg har selv uc og i dårlige perioder er en ofte på do. Sist gang jeg var dårlig jobbet jeg 100% på en intensivavdeling, dumme meg burde heller gått til legen og blitt sykemeldt en periode, mest sannsynlig hadde jeg blitt fortere frisk da. Perioden varte i 1,5 år, mest slitsomt på nattvakt med dårlige pasienter hvor jeg ikke kunne gå fra. Hadde heldigvis forståelsesfulle kollegaer som jeg informerte, slik at jeg kunne løpe på do stort sett når jeg måtte. Heldigvis gikk den dårlige perioden over og det er nå 6 år siden sist gang jeg ble dårlig.

 

15 tømminger i døgnet er mye og jeg tror ikke NAV-behandleren din skjønner helt hva hun snakker om når hun mener du helt fint kan jobbe. At NAV presser deg kan faktisk gjøre deg verre (stress forverrer sykdommen).

 

Hadde jeg sett et menneske som hadde bæsjet på seg ute i offentligheten, hadde jeg mest sannsynlig hjulpet det hjem eller sørget for skift om jeg hadde mulighet til det der og da. Kanskje hjulpet pasienten til lege om det var behov for det. Jeg hadde tenkt at vedkommede feilte noe fysisk (eller var full eller ruset, de gjør ofte på seg når de er ekstremt ruset, får de da ofte inn på sykehus). Syntes forslaget til en over om å legge en jakke om livet på den uheldige var et godt forslag.

 

Lykke til og god bedring.

 

 

 

Anonym poster: f1b266017f26a0aa169c4fe379c786f5

[Anonym bruker]

Tusen takk for så mange svar! Jeg ble faktisk rørt til tårer...

 

Jeg vet det er mange med denne sykdommen, og at mange klarer seg i jobb. All ære til dere! Jeg jobber i butikk, og det å stå alene i 5 timer hver dag er umulig. Ikke er jeg psykisk klar til å søke noen ny jobb heller nå.

Det finnes mange grader av denne sykdommen, og da jeg var på sykehuset nå sa de at jeg var et ekstremt tilfellle.

 

Jeg får hjelp av psykolog hjemme, en gang i uken. Jeg orker ikke tanken på å dra noe sted for tiden. Nav har fått et langt og hissig brev undertegnet både fastlege, psykolog og overlege som sier at det ikke skal legges press på meg nå, og at jeg skal få tid til å komme meg.

 

Håper jeg har en av dere rundt meg dersom jeg skulle ha et uhell ute blant folk...

 

Anonym poster: 585d068abe97c2ca75926427d735051b

[Gjest ♥♥♥InMyHeart♥♥♥]

Det er jo fint at du får hjelp av psykolog, men selv NAV må da skjønne at angsten din for å bæsje på deg faktisk er reell og ikke noe du innbiller deg kan skje!

 

Om jeg hadde blitt vitne til et sånt uhell, hadde jeg helt sikkert ikke ledd, men reaksjonen min hadde ellers kommet an på situasjonen. Noen ganger kan man gjøre vondt verre ved å styre og ståke, da kan det være best å snu seg bort og late som man ikke merker hva som skjedde. Andre ganger passer det at man tar tak og hjelper til.

 

De som fniser og syns det er ekkelt skal man bare ikke bry seg med. De mangler empati og det får man gjort så lite med.

 

God bedring til deg! Håper du snart kan finne en løsning slik at du får livet ditt tilbake igjen.

[Gjest amandine]

Sånn rent praktisk, begynn med en up and go for voksne(Tena pants) om du ikke alt har det. Disse synes ikke så godt under klær og kan gi deg en god trygghet. Du kan evt kjøpe en pakke og prøve med, ellers får du helt sikkert blå resept. Og hvis uhellet virkelig skulle være ute, tror jeg at om jeg var i dine sko ville jeg sett meg ut en hyggelig utseende kvinne og spurt om hjelp. Det er mange av oss og vi hjelper gjerne. De aller fleste av oss har også skiftet akk så mange bleier, mange av oss skifter til og med på voksne hver eneste dag;-)

Og bær i bakhodet: Det er utrolig mye vanskeligere å be om hjelp enn å yte den. Lykke til! Håper du snart klarer å trekke pusten i frisk luft utendørs!

[Anonym bruker]

Jeg har god kjennskap til sykdommen, kjenner faktisk opptil flere som har den, så jeg ville nok ha tenkt i den retningen dersom jeg hadde sett en voksen person bæsje på seg. To av dem er svært hardt rammet, dessverre. En av dem har fått utlagt tarm og fått et nytt liv (medisiner fungerte ikke i det hele tatt), en annen er i perioder veldig dårlig, men klarer ellers å holde det i sjakk med sterke medisiner, og den tredje er så "heldig" at medisiner heldigvis fungerer. En av dem har hatt et uhell med avføring (vet ikke hvordan folk reagerte, løp derfra så fort som mulig) og den andre hadde nesten et stygt uhell, men klarte å redde seg i siste liten. Jeg nevner dette for at du skal se at du ikke er alene, og at frykten nok er der for de fleste, og at man gjerne komme seg videre til tross for slike hendelser.

 

Med min erfaring, hadde jeg tenkt i den retningen, spesielt dersom det var en person som så normalt oppegående ut. Eventuelt hadde jeg tenkt rus (men da burde utseendet vært deretter). Jeg hadde hatt mer medfølelse og forståelse enn noe annet.

 

Anonym poster: 8ec3ae4700f90b398c16eb7bc4a315f2