Hvor engasjert/involvert er din mann?

[klishe89]

Ja, som spm lyder: hvor mye bidrar din mann med i prøverørsprosessen?

 

Min mann virker så rådløs, uengasjert og tiltaksløs at jeg får litt mark. Spesielt fordi han er den som maser om å få barn nå..

[mammadrøm]

Min mann er veldig opptatt av å få barn, og snakker ofte om det. Selve prøverørsprosessen derimot er han ikke særlig glad i å snakke om. Når jeg tar opp temaet blir han litt stille. Jeg har jo lest meg opp masse om assistert befruktning og visste det meste av hva legen og sykepleieren sa da vi var på forsamtale, mens for han var alt dette veldig nytt. Vi er nok forskjellig kvinner og menn, og jeg tror ikke det bunner i at de ikke er interessert. Jeg vet jo at hans barneønske er like stort som mitt. Jeg har imidlertid behov for å snakke om dette, og har derfor åpnet meg til noen venninner for å få utløp for det behovet;-)

[Lizzy_77]

Min samboer har nok også det sterkeste ønske om flere barn, men han sier at det er vanskelig å forholde seg til medisiner, humørsvingninger og uttak/innsett, tester og venting! Han venter med å glede seg til vi får svar på 7 ukers UL'en!!

Det er utrolig fortvilende når jeg trenger å prate masse masse om dette og ikke minst formen min!!

Håper og tror at han kommer STERKT tilbake ;-)

[Gjest usababy]

Min mann er veldig engasjert i alt som har med prosessen å gjøre. Vi ønsker oss barn like sterkt begge to, og jeg er veldig glad for at jeg ikke trenger å føle meg alene med å være opptatt av prosessen, medisiner, ul, uttak, innsett osv.

Han er veldig omsorgsfull og spør gjerne hvordan jeg har det. Vil vite mer og nye ting om prøverør osv.

 

Nå er jeg i rugeperioden, og da er det nok bare meg som er litt koko og må-lese-alt-jeg-kommer-over... Men han er med hele veien og tenker mye på det han også. Jeg er glad for støtten vi har i hverandre!

 

Men jeg tror nok det er forskjellig hvor mye menn deltar og vil vite om prosessen, medisiner osv.

[Hubro :)]

Min mann er veldig interessert og aktiv på prøverørsfronten. Leser seg opp på de medisinene jeg har tatt, er med på alle kontroller og setter til og med noen av sprøytene. Spør titt og stadig om hvordan formen er, om jeg kjenner noen forskjell fra dag til dag og hadde han kunnet ville han at jeg skulle sittet i sofaen under hele prosessen og vært innpakket i bobleplast hadde visst det vært det beste

Han har ei IVF-jente fra et tidligere forhold, men har alltid ønsket seg flere barn og helst tre eller fire. Hans datter bor sammen med oss fast og er annenhver helg hos moren og jeg liker virkelig måten han er forelder på. Håper at jeg også blir like flink den dagen vi får vår egen!

Hver gang jeg er ruger bruker han å stryke meg på magen og kysser den god natt. Så håper virkelig det snart blir vår tur! Ser at han blir veldig lei seg når vi har fått negative tester og at det går flere dager før han virkelig er seg selv igjen.

 

Så hos oss er han virkelig involvert og virkelig flink å høre på meg når jeg trenger noen å prate med, det hjelper meg virkelig ihvertfall..

[Humlefrøken]

Min mann har vært ganske mutt i de årene vi prøvde på egen hånd, men vet at han veldig gjerne har lyst på barn. Jeg tolket det som om at han egentlig ikke var så interessert, og spurte aldri om symptomer eller noe. Ganske irriterende i grunn.. Men når vi endelig kom til gyn og skulle snakke prøverør, holdt han på å mase hull i hodet på han og boblet over av spørsmål Mest sannsynlig hadde hans manglende engasjement noe med at han trodde han var årsaken til at vi ikke fikk barn og syns det var vanskelig å forholde seg til.

[klishe89]

Ser det er variasjon her :-) får håpe mannen min blir litt engasjert etterhvert. Tusen takk for at dere deler

erfaringer :-) kan vel ikke forvente at mannen engasjerer seg heller.

[SnartMamma83 <3]

Min mann er også veldig engasjert. Han har vært med på alle samtaler og undersøkelser, og han holdt meg i hånda og strøyk med over håret både ved uttakt og innsetting. Vi fikk desverre bare ut ett egg, men da de ringte fra klinikken og fortalte at det ene hadde blitt befruktet, begynte vi begge å gråte av gleder

Han passer på at jeg ikke stresser for mye, spør stadig hvordan jeg har det osv. Nå venter vi spent på at det skal bli 24. mai og vi får vite om det har gått bra.

Det er første gangen vår, så det er mye følelser og usikkerhet hos oss begge. Jeg spør også mye hvordan det går med han, hvordan han takler dette, og jeg prøver å få han til å føle at det lille han får gjort for meg betyr alt i verden akkurat nå.

Desverre er det ikke mye mennene kan gjøre for oss, det er jo vi som må ta sprøyter. Men hvis de føler at det de gjør betyr noe, er det nok lettere for dem å være engasjert

 

Kanskje stryke dem litt over ryggen også, og gi dem en kald øl og si at nå vil du prate om dette

[Stjernemagnolia]

Min mann må jeg innrømme er lite engasjert i prosessen. Han er glad i barn og vil gjerne ha barn men sier og spør lite under prosessen. Jeg vet han har pratet og diskutert om barnløsheten og også IVF prosessen til en god mannlig venn så interessen er der. Tror også det er litt sårt område/tema for menn, og mange menn prater ikke om følelser på samme måte som vi jenter gjør. I tillegg tror jeg det er tungt for en mann å prate om det nederlaget det er for en mann å ikke kunne være supermannen, særlig gjelder det for de mennene som har dårlig sædkvalitet og som kan være skyld i infertilitetsproblemet. Jeg bruker å trøste mannen min med å si vi eier problemet med infertilitet sammen og løser det sammen.

 

Til hans forsvar tenker jeg det er vanskelig å sette seg inn hva vi jenter må gå igjennom. De kan ikke føle på kroppen hvordan hormonelle svingninger og følelser herjer med kroppen mens vi er i forsøk. Kanskje vi må gå litt inni oss selv og heller godta mannen på hans premisser og heller finne en venninne eller bruke nettet for å få ut det vi tenker og føler.

[Humlefrøken]

Mitt største problem med mannen nå for tiden er å få han til å ta alle tilskudd av sink, selen osv. Han blir som en trassig 4-åring, utsetter i det lengste å ta de og jeg må sjekke at tablettene jeg lå frem (må faktisk ta de ut og legge de på kjøkkenbordet godt synlig) faktisk er borte.

 

Da kjenner jeg på følelsen av at hans lille bidrag med å leve sunt og ta tilskudd (når JEG lager maten OG legger frem tablettene) er NADA i forhold til deg jeg skal gjennom.

 

Enkelte dager kunn jeg lagt han ut på finn.no/gisbort

[SnartMamma83 <3]

Off, det høres ikke bra ut. Sier han hvorfor han ikke vil ta de?

 

Du får knuse tablettene og blande de med yoghurt, eller i leverpostei, som man gjør med barn og dyr

[Humlefrøken]

Det er faktisk det at han ikke synes de smaker noe godt, og han er skeptisk til for mye "legemidler" og annet han ikke forstår seg på. Akkurat som hudkrem. Han kan klage på tørr hud som sprekker, men noe fuktighetskrem skal han ikke ha, det er for damer og tøysekopper nemlig

[ollie73]

min vil ha barn (icsi/tesa) men klarer ikke å kutte ut røyken, han ble så imponert over at jeg klarte å trosse angsten og sette sprøytene -men han klarer ikke å komme ned til mindre en 2 sigg om dagen, det syns jeg er deprimerende rett og slett, har tatt røyken fra ham og kasta røykpakka 2 ganger -men kjenner at det blir feil- han må jo klare det sjøl.

han ville heller ikke starte hos privat men vente på Rikshospitalet som jo tok 14 mnd fra henvisning mottatt til vi fikk starte første forsøk-

det er helt klart at han ikke har satt seg godt nok inn i hvor vanskelig det faktisk er å komme i mål via prøverør, jeg skjønner at det nok er en forsvarsmekanisme fra hans side fordi han må ha tesa etter testikkelkreften men det har laget endel floker for oss som par ja... beklager hjertesukk, jeg har fått mange runder i tenkeboksen

[Humlefrøken]

Kjenner til den Ollie, min "prøver" å kutte ned på røyken, men synes han langt derifra gjør et ærlig forsøk. Mens jeg har kuttet min høyt elskede kaffe til to kopper om dagen, spiser svært sunt, ingen halvfabrikata og kjappe karbohydrater osv osv. Merker jeg gruer meg til uttaksdagen midt i juni. Om svømmerne fortsatt er av halvgod kvalitet kommer jeg til å slite med å ikke klandre han oppi mitt hode..

 

Lov å dele frustrasjoner, alternativet er å gnage på de i ensomhet

[Stjernemagnolia]

Aha! Det er ikke bare mannen min som ikke liker å ta vitaminene sine. Mannen min er også imot å ta noe som helst. Jeg har kjøpt en dosettholder med dagene på som inneholder det jeg har vært og kjøpt til han. Tror du han tok de frivillig selv om de nå ligger på stuebordet? Nei da, det var for mange, han mente han ble dårlig av dem og en var rett og slett for stor til å svelge! Ja, for stor! Da ble jeg irritert, ikke litt men mye og skrekk til han "mange menn er homofile og klarer å svelge unna litt av hvert og så skal det liksom være et problem for deg å svelge den pillen der". Hallo, hva er det med mannfolk! Nå er det litt mindre støy rundt dette for jeg har satt ned ultimatum om han ikke spiser dem gidder jeg ikke å lage mat til han. Jeg hører fremdeles noen lyder komme fra han men siden han er super dårlig på å lage mat svelger han de få utvalgte vitaminene for å få mat. Litt fornuft og vett har han tydeligvis når han vil, men bare da. Et tips er å lage smoothie med bær og frukt for det vil han alltid ha. Det merkelige er at han passer på hva jeg spiser og drikker....

 

Hadde også et problem med mannen min som ikke ville slutte å bruke trange boxershortser. Etter mye om og menn og irritasjon fra min side ble jeg så forbannet at jeg en dag tok alle de trange boxershortsene og vips så var de borte!

 

Hmm, også var det det med å ha pc på fanget. Vet ikke hvor mange ganger jeg har sakt i fra for vi har slitt i mange år. Denne uken har han gjort det tre dager på rad. Hallo, hva er det med det å være egenrådig og sta! Kan han ikke bare slutte å gjøre det....

 

Vi har hatt åtte stimuleringsforsøk og da skulle du tro han har fått med seg noe? Nei da, han plumpet til og med ut om det var på uttak eller innset han trengtes på? Åh, ikke bruk opp hjernen på jobb, sport etc sier nå jeg.

 

Min mann reiser noe og har endel møteaktivitet i jobben sin. Jeg prøver så godt jeg kan å få presset meg inn i kalenderen hans føles det ut som, for det er alltid noe som kommer i veien fra hans side. Alt er litt vanskelig. Vet ikke hvor mange ganger han har prøvd å få meg til å gi et sikkert svar på når uttaket skal være. Prøver å fortelle han det er legene og responsen på stimuleringen som avgjør det. Jeg kan ikke styre noe selv om mannen min noen ganger tror det...

 

Kan bare si at min mann er fantastisk på mange måter men på noen områder er han en typisk mann!

 

 

[Humlefrøken]

Ha ha ha Du kan få sagt det! Høres akkurat ut som min mann, bare at her er det mobilen som ligger i lommene konstant til tross for at gyn sier det er direkte mord på svømmerne. Men tross alt, glad han er handy mann med stor M, det er verdt alle "ja, men jeg VIL IKKE", "de smaker så dårlig" osv

 

Kanskje jeg skal lære av deg og bli litt mer krass med han, han slipper altfor lett unna. Det med maten kommer garantert til å funke!

[My73]

hehe..må le litt..:-0 Ja, menn er menn...det er to skruer! Sikker lurt å bruke litt kvinnelist damer, skryt uhemmet av dem når de gjør det de skal og overse dem når de ikke gjør det, og så hjelper det alltid å lokke med noe de har lyst på;-)

Må si den med maten var fin Stjernemagnolia:-)

[klishe89]

Bra det ikke bare er jeg som sliter, men er dumt at menn skal være så vanskelige. Vitaminer kan da virkelig ikke skade og røyk er det jo faktisk veldig viktig å slutte med.

 

Min mann tar vitaminene under tvil, men han er håpløs på å følge andre råd. Dusjer i supervarmt vann, går med trange boksere, snuser, nekter å gå ned i vekt, har pcen på fanget og mobilen i lommen.. Bah.. Jeg har sagt at jeg gjerne venter et halvt år eller år før vi begynner med prøverør, men omg, nei! det kan vi ikke! vi skal NÅ! - Ja vel - da slutter du med uvanene også er det bare å sette i gang.

 

Prøvde å prate med han i går om hvorvidt vi skulle ha 3 pk og hva vi skulle gjøre hvis det går/ikke går på første forsøk... Så smalt det fra han etter at han hadde gitt klart uttrykk for å gi f**: Du overtenker alt....

For å si det som det er så ble det dårlig stemning etter det og stemningen er ikke blitt noe bedre..

[Humlefrøken]

Bra det ikke bare er jeg som sliter, men er dumt at menn skal være så vanskelige. Vitaminer kan da virkelig ikke skade og røyk er det jo faktisk veldig viktig å slutte med.

 

Min mann tar vitaminene under tvil, men han er håpløs på å følge andre råd. Dusjer i supervarmt vann, går med trange boksere, snuser, nekter å gå ned i vekt, har pcen på fanget og mobilen i lommen.. Bah.. Jeg har sagt at jeg gjerne venter et halvt år eller år før vi begynner med prøverør, men omg, nei! det kan vi ikke! vi skal NÅ! - Ja vel - da slutter du med uvanene også er det bare å sette i gang.

 

Prøvde å prate med han i går om hvorvidt vi skulle ha 3 pk og hva vi skulle gjøre hvis det går/ikke går på første forsøk... Så smalt det fra han etter at han hadde gitt klart uttrykk for å gi f**: Du overtenker alt....

For å si det som det er så ble det dårlig stemning etter det og stemningen er ikke blitt noe bedre..

Grrrrr... Her har vi ventet, prøvd og håpt i lange tider og når det først gjelder og vi har en reell sjanse, så gidder de ikke legge litt innsasts i det?

[ollie73]

ah, ja... ble jo glad for å høre at det er flere stabukker rundtom men !!!jeg tror det er vi som strekker oss litt for langt altså damer!! det er dårlig lagånd å ta i mot så bra innsats som vi gjør

og være såpass ufokuserte sjøl!

men nå er det engang sånn at jeg er så heldig å ha to skjønne jenter fra forrige ekteskap og jeg unner mannen min å få oppleve den utrolige gleden det er å få leve sammen barn så da gir jeg ikke opp selv om det har vært svært fristende i denne runden.

stå på krava damer!

min er dessverre så jævla bra på å lage mat at der kan jeg ikke matche ham

[ollie73]

og tusen takk for at dere finnes der ute og deler med gleder og sorger- jeg har blitt helt avhengig av å lese og få slippe ut litt damp her