Slites sånn.... vet ikke om jeg orker å gå i venninnes bryllup....!

[Miss Impatient]

Om tre uker skal en venninne av meg gifte seg - og jeg har så klart takket ja til invitasjonen.

 

Men.... det jeg ikke visste da jeg takket ja - var hvor dårlig jeg skulle bli i dette svangerskapet

 

Jeg har i det siste måttet avlyse alt av sosiale sammenkomster pga veldig dårlig form - og ser ikke for meg hvordan jeg skal greie å gå i min venninnes bryllup.... Jeg sover ikke lenger pga urolige ben og lever stort sett hjemme bak lukkede dører som en zombie, har kjempevondt pga bekkenløsning - og i tillegg har jeg nå fått påvist svangerskapsdiabetes, som gjør at jeg sikkert ikke kan spise noe som helst av det som serveres i bryllupet.

 

Er så redd for å si det til venninnen min - for er veldig redd for at hun skal bli fornærmet..... Nå skal det sies at vi er ikke kjempenære venner; jeg kjenner stort sett ikke de andre venninnene hennes, bortsett fra én; vi var tre stk som gikk på universitetet sammen - slik vi kjenner hverandre. Nå møtes vi kanskje én gang i mnd, men ofte enda sjeldnere også. Men.... samtidig har vi kjent hverandre i åtte år, så....

 

Orker ikke tanken på en hel dag og kveld med å måtte sitte og late som jeg koser meg, når jeg bare har det vondt og ubehagelig. Har også forresten blitt veldig stor dette svangerskapet, så det å skulle finne en kjole er jo enda mer håpløst!!

 

Uff.... hva hadde dere gjort? Tror dere jeg blir tilgitt om jeg melder avbud på selve festen, og heller bare kommer i kirken og ser på vielsen....?

[siot]

Hvis du forklarer henne hvordan du har det, vil hun nok forstå.

Jeg var i bryllup med bekkenløsning, og det var ikke godt utover dagen! Måtte ha med en stor pute og sitte på, og det hjalp litt...

Hadde det ikke vært fordi det var broren min, hadde jeg aldri gått.

Og når du i tillegg har sv.skapsdiabetes og må passe på hva du spiser, blir det enda tøffere for deg... Tror din veninne forstår ta vare på deg selv og den lille!

[MegOgSkjønningen]

Hvis hun er en god venninne forstår hun, hvis ikke så er hun kanskje ikke verst å kaste bort tid på uansett. Slik du har det nå er det rett og slett om å gjøre å overleve resten av svangerskapet. Alt som kan gjøre det lettere er bra, alt som kan gjøre det verre kan du med god samvittighet takke nei til. Slik tenker i alle fall jeg. Her prioriteres det å bruke det lille jeg (ikke) har av overskudd på barn og mann, alle andre får vente til svangerskapet er over, enkelte og greit. Snakk med venninnen din du!