Det finnes få ting som er vondere enn å elske noen som ikke elsker deg tilbake

[Anonym bruker]

En stor klem til deg HI! Jeg tenker at det er håp for dere, han vil jo ikke forlate deg. Følelser går opp og ned og jeg håper hans følelser for deg får et oppsving.

 

Og så vil jeg hevde hardnakket at det faktisk går over etter hvert. Det kan ta lang tid, men plutselig en dag er sorgen mindre. Selv mødre som mister barna sine erfarer det og det er vel minst like vondt som å miste den man elsker? Et stykke på vei kan man dessuten bestemme seg for å gå videre, å ikke være et offer og å bestemme over eget liv igjen. Ikke fra en dag til en annen selvfølgelig, men jeg heier på mennesker som tar regien i eget liv selv om omgivelsene ikke gjør det lett. Og ja, jeg har opplevd det før. Gikk fra barnefødsel, frieri noen måneder etter til at mannen bekjentgjorde at han hadde hatt en annen siden barnet ble født. Det var hardt, men jeg kom meg opp igjen.

 

Vel, jeg ønsker ikke å leve alene resten av livet. Man får ikke noe mer kjærlighet, sex og nærhet av å bo alene. Da blir alternativet å bli igjen hos en som ikke elsker deg, men som er far til ditt barn.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

Men du får vel ikke kjærlighet, nærhet eller sex ved å bo sammen med en mann som ikke elsker deg lengre? Hvorfor vil du bo og være sammen med en som ikke elsker deg?

 

Anonym poster: 922724c9e562f4815f487dab0656e515

 

Fordi han er perfekt pappa og vårt felles barn vil da ha pappaen sin der hver dag, og ikke bare i helgene. Når man har barn så må man faktisk tenke lenger enn at man ikke får sex og kjærlighet selv.

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Anonym bruker]

Føler litt for å himle med øynene når jeg leser dette jeg... hvor er alle de sterke, uavhengige kvinnene? Hvorfor trenger dere en mann for å være lykkelige?

 

Og jo, jeg har opplevd det. En samboer (og bf) som informerte meg om at han ikke elsket meg lengre og som pakket og reiste 3 dager senere.

 

Jeg reiste meg igjen. Jeg skapte ett godt liv for meg og min datter og vi klarte oss veldig godt!

 

Etter 8 måneder ville han at jeg skulle besøke ham og foreldrene hans med datteren vår (han er ikke norsk og hun altfor liten til å reise alene) jeg reiste. Mens vi var det sa jeg ham noen sannhetsord om hva han gikk glipp av og hvilken situasjon han hadde satt seg selv i. Når vi reiste hjem var både jeg og jentungen rake i ryggen og ingen av oss snudde oss for å se tilbake...

 

Low and behold. En uke etter at vi kom hjem begynte han å sende meldinger og ville ha oss tilbake. Ett halvt år senere lot jeg ham komme tilbake på mine vilkår og nå venter vi nr 2.

 

Slutt å sutre og gjør noe med situasjonen! Og det er slettes ikke bra for barn å leve i ett hjem der mamma og pappa ikke er glad i hverandre slik som de bør være. Barn forstår!!!

 

Anonym poster: 280c398927124235c8c6f31ebbe6fa7e

 

Jeg er sterk og uavhengig, men samboer og hans familie er mitt eneste nettverk (lang historie). Det ER kjipt å være helt alene uten venner, uten familie og uten noen å prate med. Hvis jeg lar ham gå så kommer han nok ikke tilbake, men finner en annen dame ganske kjapt og blir lykkelig med henne. Dette skjedde med mine ekser, ingen syntes jeg var bra nok til å komme tilbake eller bli hos. Så jeg har innsett at jeg enten må gi slipp og belage meg på å leve alene resten av mitt liv og se faren til mitt barn lykkelig med en annen dame, eller tenke på barnet og la barnet ha sin pappa der hver dag hele uken, og ikke bare annenhver helg.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Sunnybeach4gull :)]

Flere par som har vært gift i 40-50 år svarer at hemmeligheten bak et så langt ekteskap er at de begge ikke sluttet å elske hverandre samtidig. Følelser går opp og ned og alle forhold har dårlige tider.

 

I tillegg er det jo vår/går mot sommer og man blir våryr og mange forhold avlsuttes på denne tiden av året.

 

Du sier at han mener dere ikke har problemer i forholdet og nekter å prate med deg Det er trasig for da vil han sikkert ikke prøve parterapi heller.

 

Du elsker han og ønsker å være sammen med han? Men ønsker du å være sammen med en som ikk elsker deg? Har dere et sexliv?

 

Godklem til deg, forstår svært godt at du har det vondt nå!!

[Anonym bruker]

Flere par som har vært gift i 40-50 år svarer at hemmeligheten bak et så langt ekteskap er at de begge ikke sluttet å elske hverandre samtidig. Følelser går opp og ned og alle forhold har dårlige tider.

 

I tillegg er det jo vår/går mot sommer og man blir våryr og mange forhold avlsuttes på denne tiden av året.

 

Du sier at han mener dere ikke har problemer i forholdet og nekter å prate med deg Det er trasig for da vil han sikkert ikke prøve parterapi heller.

 

Du elsker han og ønsker å være sammen med han? Men ønsker du å være sammen med en som ikk elsker deg? Har dere et sexliv?

 

Godklem til deg, forstår svært godt at du har det vondt nå!!

 

Vi har ikke et sexliv siden han ikke har ønsket sex på over et halvt år, men jeg får ikke noe mer sexliv av å gå fra ham og bo alene heller.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Gjest Yzma]

Da har du ikke prøvd nyrebekkenbetennelse. Fy å satan DET er vondt det.

 

Anonym poster: 30c43e5f93e186605240229845a4705e

 

Viss forskjell på fysisk og psykisk smerte.

[Anonym bruker]

En stor klem til deg HI! Jeg tenker at det er håp for dere, han vil jo ikke forlate deg. Følelser går opp og ned og jeg håper hans følelser for deg får et oppsving.

 

Og så vil jeg hevde hardnakket at det faktisk går over etter hvert. Det kan ta lang tid, men plutselig en dag er sorgen mindre. Selv mødre som mister barna sine erfarer det og det er vel minst like vondt som å miste den man elsker? Et stykke på vei kan man dessuten bestemme seg for å gå videre, å ikke være et offer og å bestemme over eget liv igjen. Ikke fra en dag til en annen selvfølgelig, men jeg heier på mennesker som tar regien i eget liv selv om omgivelsene ikke gjør det lett. Og ja, jeg har opplevd det før. Gikk fra barnefødsel, frieri noen måneder etter til at mannen bekjentgjorde at han hadde hatt en annen siden barnet ble født. Det var hardt, men jeg kom meg opp igjen.

 

Vel, jeg ønsker ikke å leve alene resten av livet. Man får ikke noe mer kjærlighet, sex og nærhet av å bo alene. Da blir alternativet å bli igjen hos en som ikke elsker deg, men som er far til ditt barn.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

Men du får vel ikke kjærlighet, nærhet eller sex ved å bo sammen med en mann som ikke elsker deg lengre? Hvorfor vil du bo og være sammen med en som ikke elsker deg?

 

Anonym poster: 922724c9e562f4815f487dab0656e515

 

Fordi han er perfekt pappa og vårt felles barn vil da ha pappaen sin der hver dag, og ikke bare i helgene. Når man har barn så må man faktisk tenke lenger enn at man ikke får sex og kjærlighet selv.

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

Men du skriver at du ikke vil få noe mer kjærlighet, nærhet og sex av å bo alene. Da lurer jeg på om du får det av en mann som ikke elsker deg?

 

Man må tenke litt lenger enn sex når men har barn, men kjerlighet mellom foreldre er noe barn setter mye høyere enn bare at foreldre skal bo sammen fordi barna er til.

 

Anonym poster: 922724c9e562f4815f487dab0656e515

[Anonym bruker]

Been there, done that, got the t-shirt

 

Vet akkurat hva du mener, hi, og er veldig enig.

Det er ufattelig vondt, ja

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

[Anonym bruker]

Been there, done that, got the t-shirt

 

Vet akkurat hva du mener, hi, og er veldig enig.

Det er ufattelig vondt, ja

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Svarte uten å lese hele tråden, må bare legge til at jeg er enig i det som sto i hovedinnlegget. Er ikke enig i at det er bedre å være i et kjærlighetsløst forhold. Du skriver at man ikke får sex og nærhet av å bo alene. Men du har vel ikke tenkt å være alene for alltid? Og uansett, man trenger vel ikke være sammen med barnas far for å få dette? se på meg; jeg har vært singel i 3 år, men har da fått både sex, kos og nærhet for det. Bare ikke av barnas far

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

[Anonym bruker]

Been there, done that, got the t-shirt

 

Vet akkurat hva du mener, hi, og er veldig enig.

Det er ufattelig vondt, ja

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Svarte uten å lese hele tråden, må bare legge til at jeg er enig i det som sto i hovedinnlegget. Er ikke enig i at det er bedre å være i et kjærlighetsløst forhold. Du skriver at man ikke får sex og nærhet av å bo alene. Men du har vel ikke tenkt å være alene for alltid? Og uansett, man trenger vel ikke være sammen med barnas far for å få dette? se på meg; jeg har vært singel i 3 år, men har da fått både sex, kos og nærhet for det. Bare ikke av barnas far

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Jeg ønsker ikke å pule rundt uten forpliktelser, så her blir det null sex hvis jeg blir alene. Har heller ikke noe avlastning med barn jeg har fra før jeg traff samboer.

 

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Anonym bruker]

Been there, done that, got the t-shirt

 

Vet akkurat hva du mener, hi, og er veldig enig.

Det er ufattelig vondt, ja

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Svarte uten å lese hele tråden, må bare legge til at jeg er enig i det som sto i hovedinnlegget. Er ikke enig i at det er bedre å være i et kjærlighetsløst forhold. Du skriver at man ikke får sex og nærhet av å bo alene. Men du har vel ikke tenkt å være alene for alltid? Og uansett, man trenger vel ikke være sammen med barnas far for å få dette? se på meg; jeg har vært singel i 3 år, men har da fått både sex, kos og nærhet for det. Bare ikke av barnas far

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Jeg ønsker ikke å pule rundt uten forpliktelser, så her blir det null sex hvis jeg blir alene. Har heller ikke noe avlastning med barn jeg har fra før jeg traff samboer.

 

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

KUNNE jo vært en mulighet at du ville fått deg ny kjæreste en gang. Barnefar er ikke den eneste mannen der ute, vet du? Kunne jo være du vil møte en mann som faktisk elsker deg og begjærer deg og ikke bare er sammen med deg av "plikt"?

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

[Anonym bruker]

Been there, done that, got the t-shirt

 

Vet akkurat hva du mener, hi, og er veldig enig.

Det er ufattelig vondt, ja

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Svarte uten å lese hele tråden, må bare legge til at jeg er enig i det som sto i hovedinnlegget. Er ikke enig i at det er bedre å være i et kjærlighetsløst forhold. Du skriver at man ikke får sex og nærhet av å bo alene. Men du har vel ikke tenkt å være alene for alltid? Og uansett, man trenger vel ikke være sammen med barnas far for å få dette? se på meg; jeg har vært singel i 3 år, men har da fått både sex, kos og nærhet for det. Bare ikke av barnas far

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Jeg ønsker ikke å pule rundt uten forpliktelser, så her blir det null sex hvis jeg blir alene. Har heller ikke noe avlastning med barn jeg har fra før jeg traff samboer.

 

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

KUNNE jo vært en mulighet at du ville fått deg ny kjæreste en gang. Barnefar er ikke den eneste mannen der ute, vet du? Kunne jo være du vil møte en mann som faktisk elsker deg og begjærer deg og ikke bare er sammen med deg av "plikt"?

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Det tør jeg rett og slett ikke lenger. Jeg trodde at samboer ble sammen med meg av kjærlighet, og eksene mine likeså. Orker ikke å finne ut enda en gang at jeg ikke er verdt å elske.

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Anonym bruker]

Been there, done that, got the t-shirt

 

Vet akkurat hva du mener, hi, og er veldig enig.

Det er ufattelig vondt, ja

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Svarte uten å lese hele tråden, må bare legge til at jeg er enig i det som sto i hovedinnlegget. Er ikke enig i at det er bedre å være i et kjærlighetsløst forhold. Du skriver at man ikke får sex og nærhet av å bo alene. Men du har vel ikke tenkt å være alene for alltid? Og uansett, man trenger vel ikke være sammen med barnas far for å få dette? se på meg; jeg har vært singel i 3 år, men har da fått både sex, kos og nærhet for det. Bare ikke av barnas far

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Jeg ønsker ikke å pule rundt uten forpliktelser, så her blir det null sex hvis jeg blir alene. Har heller ikke noe avlastning med barn jeg har fra før jeg traff samboer.

 

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

KUNNE jo vært en mulighet at du ville fått deg ny kjæreste en gang. Barnefar er ikke den eneste mannen der ute, vet du? Kunne jo være du vil møte en mann som faktisk elsker deg og begjærer deg og ikke bare er sammen med deg av "plikt"?

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Det tør jeg rett og slett ikke lenger. Jeg trodde at samboer ble sammen med meg av kjærlighet, og eksene mine likeså. Orker ikke å finne ut enda en gang at jeg ikke er verdt å elske.

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Har vært igjennom 2 tøffe brudd og merker konsekvensene av det i dag. Jeg ble brent til det uigjenkjennelige, derfor tør jeg ikke gå inn i et forhold på nytt. Jeg ønsker heller ikke, på lik linje som deg, å få bekreftet av enda en mann at jeg ikke er verdt å elske. Derfor merker jeg at jeg nesten saboterer sjansene når en mann melder sin interesse. Jeg har bygd en høy mur rundt meg. Mannen kan få titte over kanten, men kommer ikke inn porten, på en måte.

 

Men når "behovene" melder seg så er det ikke noe problem å få sex og nærhet, er alt det emosjonelle rundt et forhold jeg ikke klarer å forholde meg til.

 

Men hi, vi må bare håpe og be om at det ordner seg for oss, ikke sant?

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

[Anonym bruker]

Been there, done that, got the t-shirt

 

Vet akkurat hva du mener, hi, og er veldig enig.

Det er ufattelig vondt, ja

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Svarte uten å lese hele tråden, må bare legge til at jeg er enig i det som sto i hovedinnlegget. Er ikke enig i at det er bedre å være i et kjærlighetsløst forhold. Du skriver at man ikke får sex og nærhet av å bo alene. Men du har vel ikke tenkt å være alene for alltid? Og uansett, man trenger vel ikke være sammen med barnas far for å få dette? se på meg; jeg har vært singel i 3 år, men har da fått både sex, kos og nærhet for det. Bare ikke av barnas far

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Jeg ønsker ikke å pule rundt uten forpliktelser, så her blir det null sex hvis jeg blir alene. Har heller ikke noe avlastning med barn jeg har fra før jeg traff samboer.

 

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

KUNNE jo vært en mulighet at du ville fått deg ny kjæreste en gang. Barnefar er ikke den eneste mannen der ute, vet du? Kunne jo være du vil møte en mann som faktisk elsker deg og begjærer deg og ikke bare er sammen med deg av "plikt"?

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Det tør jeg rett og slett ikke lenger. Jeg trodde at samboer ble sammen med meg av kjærlighet, og eksene mine likeså. Orker ikke å finne ut enda en gang at jeg ikke er verdt å elske.

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Har vært igjennom 2 tøffe brudd og merker konsekvensene av det i dag. Jeg ble brent til det uigjenkjennelige, derfor tør jeg ikke gå inn i et forhold på nytt. Jeg ønsker heller ikke, på lik linje som deg, å få bekreftet av enda en mann at jeg ikke er verdt å elske. Derfor merker jeg at jeg nesten saboterer sjansene når en mann melder sin interesse. Jeg har bygd en høy mur rundt meg. Mannen kan få titte over kanten, men kommer ikke inn porten, på en måte.

 

Men når "behovene" melder seg så er det ikke noe problem å få sex og nærhet, er alt det emosjonelle rundt et forhold jeg ikke klarer å forholde meg til.

 

Men hi, vi må bare håpe og be om at det ordner seg for oss, ikke sant?

 

Anonym poster: f3f370344e472d8d9775d40ec143f388

 

Jeg får følelser for dem jeg har sex med, slik er jeg bare.

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Anonym bruker]

Hvordan har mannen din tenkt at dette skal fungere da? Forskjellige soverom? Skal dere late som at dere er sammen for familie og venner? Betrakter han seg selv som singel og kan gjøre hva han vil utenfor hjemmet?

 

Anonym poster: 40d92399acb5c75833fffb069cae2c1c

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg

 

Jeg var i samme situasjon som deg for litt over 8 år siden. Min eks samboer forlot meg og vår baby til fordel for en annen kvinne som han idag er gift med og har to nye barn med. Jeg trodde helt ærlig at hjertet mitt skulle slutte å slå av sorg på grunn av den nye kvinnen, da dette gjorde ekstra vondt.

 

Jeg har alltid lurt på hva som var galt med meg. Jeg hadde jo nettopp gitt han en nyfødt vakker datter. Alikevel ble vi forlatt. Det kommer jeg aldri til å få svaret på.

 

Plaster på såret var at jeg for fem år siden fant en ny mann. Men de sterke følelsene jeg hadde for min eks vet jeg aldri om jeg noen gang kommer til å få igjen for en annen mann. Har ingen følelser for eksen nå, men er livredd for å knytte med til samboeren min og få barn med han, fordi jeg redd for å bli forlatt på nytt sånn helt ut av det blå.

 

Min "kur" for å komme over eksen var å erkjenne og godta at forholdet var over, selv om jeg stod igjen med mange spørsmål jeg aldri fikk svaret på. Det gikk hvertfall 2 år før jeg møtte han uten sommerfulgler i magen og at jeg virkelig elsket han. Etter de to årene ble jeg mer og mer likegyldig til han. Følelsene dabbet av og jeg begynte å lete etter et seriøst forhold, selv om jeg hadde datet litt utenom dette.

 

Anonym poster: 8d2aa541cd7217ca11269105bfbfcae6