Det finnes få ting som er vondere enn å elske noen som ikke elsker deg tilbake

[Anonym bruker]

Det er snakk om min samboer og far til mitt yngste barn. Han gir uttrykk for at han ikke lenger elsker meg, men ønsker ikke bryte forholdet på grunn av barn og at vi fungerer fint som venner.

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Anonym bruker]

Enig med deg... :-(

 

Anonym poster: d22b6eac55a18f5552d303b5e79d2ffd

[Anonym bruker]

Jeg er også der nå... :(

 

Anonym poster: 6831c24ae2203a6a1479fa5905b38989

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det og. Bare at det er omvendt. Jeg elsker ikke bf lenger.

 

Anonym poster: c9f378b9a99ae8b95af62284f3f6e9d4

[Anonym bruker]

Da har du ikke prøvd nyrebekkenbetennelse. Fy å satan DET er vondt det.

 

Anonym poster: 30c43e5f93e186605240229845a4705e

[Anonym bruker]

Da har du ikke prøvd nyrebekkenbetennelse. Fy å satan DET er vondt det.

 

Anonym poster: 30c43e5f93e186605240229845a4705e

 

Vet det er forsøk på å være morsom.... men jeg har hatt nyrebekkenbetennelse to ganger. Jeg ville heller hatt de smertene kronisk enn den smerten jeg nå føler over å miste min elskede. Og de mener jeg i fullt alvor, faktisk!

 

Er i for dyp sorg nå til å se humoren din... beklager....

 

Anonym poster: 6831c24ae2203a6a1479fa5905b38989

[Anonym bruker]

Hvis han sier han ikke elsker deg men ønsker å bli i forholdet høres det mer ut som om han er deprimert/har kjørt seg fast i den grå hverdagen/har midtlivskrise.

I ditt tilfelle må man ofte sette fri den man elsker. Mulig han kommer tilbake da..

 

For øvrig har jeg også hatt skikkelig kjærlighetssorg, det verste jeg har opplevd, tror jeg. Føler virkelig med deg.

Men opp med haken og gjør så godt du kan.

 

Anonym poster: 4b9167a9681f8c96d1a3e61ea6aad67a

[Anonym bruker]

Vi er flere. Jeg er også i dyp, dyp kjærlighetssorg nå. Gråter til jeg ikke får puste, får hentet meg inn, og gråter til jeg mister pusten igjen. Vil at den smerten jeg føler skal forsvinne. Den er altoppslukende.

 

Anonym poster: f4c557721438f2ebf646090bbec9b1f0

[Anonym bruker]

Vi er flere. Jeg er også i dyp, dyp kjærlighetssorg nå. Gråter til jeg ikke får puste, får hentet meg inn, og gråter til jeg mister pusten igjen. Vil at den smerten jeg føler skal forsvinne. Den er altoppslukende.

 

Anonym poster: f4c557721438f2ebf646090bbec9b1f0

 

Uff da og stakkars deg!!

Jeg er "bare" forelsket i en som ikke er forelsket i meg,og jeg syns det er vondt..Jeg føler med deg og vil bare gi deg en klem! Jeg hadde det slik da meg og min store kjærlighet gikk fra hverandre,det var helt forferdelig og jeg trodde at kroppen bare ville dø av seg selv pga smerten og følelsen,men det gikk bra til slutt! Det er en klisje,men det er faktisk slik at det blir bedre etterhvert

 

Igjen en stor klem til deg og alle andre som har vondt pga kjærlighetssorg!

 

Anonym poster: e29e8b16673b347c9438b725f02a7373

[Anonym bruker]

Dei seier at tida legar alle sår, men det er berre bullshit. Eg VEIT at eg aldri kjem over tapet, og sorga mi vil vera med meg til eg daua. Ekstra ille, er det at det er min eigen feil, og min feil aleina. Du skal ha rygg for å bera den børi, og eg trur ryggen er i ferd med å brista... Hadde faktisk håpt eg var aleina om å ha det slik, for eg unner ingen andre denne sorga...

 

Anonym poster: d22b6eac55a18f5552d303b5e79d2ffd

[Anonym bruker]

Hvis han sier han ikke elsker deg men ønsker å bli i forholdet høres det mer ut som om han er deprimert/har kjørt seg fast i den grå hverdagen/har midtlivskrise.

I ditt tilfelle må man ofte sette fri den man elsker. Mulig han kommer tilbake da..

 

For øvrig har jeg også hatt skikkelig kjærlighetssorg, det verste jeg har opplevd, tror jeg. Føler virkelig med deg.

Men opp med haken og gjør så godt du kan.

 

Anonym poster: 4b9167a9681f8c96d1a3e61ea6aad67a

 

Unnskyld meg, men hvordan "setter man fri" noen man bor med og har barn med? Kaster ham ut av huset og reduserer ham til helgepappa? Hans eventuelle depresjon skal da ikke få meg til å bryte opp familien.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Anonym bruker]

Dei seier at tida legar alle sår, men det er berre bullshit. Eg VEIT at eg aldri kjem over tapet, og sorga mi vil vera med meg til eg daua. Ekstra ille, er det at det er min eigen feil, og min feil aleina. Du skal ha rygg for å bera den børi, og eg trur ryggen er i ferd med å brista... Hadde faktisk håpt eg var aleina om å ha det slik, for eg unner ingen andre denne sorga...

 

Anonym poster: d22b6eac55a18f5552d303b5e79d2ffd

 

Det er slik det er for meg også nå. Jeg vet at denne sorgen jeg har nå vil jeg aldri komme over. Ja, jeg har kommet over tidligere forhold. Men jeg har aldri elsket så inderlig med hver celle i kroppen, aldri noensinne følt meg så elsket som det jeg har gjort nå. Alle kommentarer om at jeg kommer over det og at tiden leger alle sår... tidligere har jeg visst at det var en sannhet i det tross smerten. Denne gangen er det ingen måte å bli kvitt sorgen på for meg.

Som deg vet jeg ikke om jeg greier denne belastningen...

 

Du skriver forresten med en fantastisk målform...

 

Anonym poster: 6831c24ae2203a6a1479fa5905b38989

[Anonym bruker]

Jo, å elske noen som faktisk elsker deg tilbake. Men som du ikke kan få fordi begge er låst i respektive forhold.

 

Anonym poster: 6a2eacf9f697de9eac928477522c8faa

[Anonym bruker]

Hvis han sier han ikke elsker deg men ønsker å bli i forholdet høres det mer ut som om han er deprimert/har kjørt seg fast i den grå hverdagen/har midtlivskrise.

I ditt tilfelle må man ofte sette fri den man elsker. Mulig han kommer tilbake da..

 

For øvrig har jeg også hatt skikkelig kjærlighetssorg, det verste jeg har opplevd, tror jeg. Føler virkelig med deg.

Men opp med haken og gjør så godt du kan.

 

Anonym poster: 4b9167a9681f8c96d1a3e61ea6aad67a

 

Unnskyld meg, men hvordan "setter man fri" noen man bor med og har barn med? Kaster ham ut av huset og reduserer ham til helgepappa? Hans eventuelle depresjon skal da ikke få meg til å bryte opp familien.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

Jeg er enig med deg i dette, HI... hørtes så rart ut at hun foreslår at han kanskje er deprimert og så skal du sette ham fri....

Og kommentaren om "opp med haken" virker i denne sammenhengen dessverre bare litt "ovenfra og ned"... selv om det kanskje ikke er ment slik.

 

Har samboeren din sagt noe om hva han mener har endret seg mellom dere siden han sier han ikke elsker deg lenger?

 

Anonym poster: 6831c24ae2203a6a1479fa5905b38989

[Anonym bruker]

Hvis han sier han ikke elsker deg men ønsker å bli i forholdet høres det mer ut som om han er deprimert/har kjørt seg fast i den grå hverdagen/har midtlivskrise.

I ditt tilfelle må man ofte sette fri den man elsker. Mulig han kommer tilbake da..

 

For øvrig har jeg også hatt skikkelig kjærlighetssorg, det verste jeg har opplevd, tror jeg. Føler virkelig med deg.

Men opp med haken og gjør så godt du kan.

 

Anonym poster: 4b9167a9681f8c96d1a3e61ea6aad67a

 

Unnskyld meg, men hvordan "setter man fri" noen man bor med og har barn med? Kaster ham ut av huset og reduserer ham til helgepappa? Hans eventuelle depresjon skal da ikke få meg til å bryte opp familien.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

Jeg er enig med deg i dette, HI... hørtes så rart ut at hun foreslår at han kanskje er deprimert og så skal du sette ham fri....

Og kommentaren om "opp med haken" virker i denne sammenhengen dessverre bare litt "ovenfra og ned"... selv om det kanskje ikke er ment slik.

 

Har samboeren din sagt noe om hva han mener har endret seg mellom dere siden han sier han ikke elsker deg lenger?

 

Anonym poster: 6831c24ae2203a6a1479fa5905b38989

 

Han ønsker ikke å snakke om det og mener at vi ikke har noe problemer i vårt forhold.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Anonym bruker]

Jo, å elske noen som faktisk elsker deg tilbake. Men som du ikke kan få fordi begge er låst i respektive forhold.

 

Anonym poster: 6a2eacf9f697de9eac928477522c8faa

 

Det går på prioriteringer, gjør det ikke?

Hvis begge velger å bli i forhold med en person de ikke elsker så er kanskje den kjærligheten dere hevder å ha kanskje mer en illusjon?

Mener ikke å være stygg, men for meg ville det vært slik.

Jeg kunne ikke fortsatt å leve med en mann som trodde jeg elsket ham når jeg faktisk elsket en annen. Mannen min hadde fortjent å få leve med en som faktisk elsket ham! Mannen min hadde fortjent bedre enn å leve på en livsløgn. Men, der er vi forskjellige...

 

 

 

Anonym poster: 6831c24ae2203a6a1479fa5905b38989

[Anonym bruker]

Hvis han sier han ikke elsker deg men ønsker å bli i forholdet høres det mer ut som om han er deprimert/har kjørt seg fast i den grå hverdagen/har midtlivskrise.

I ditt tilfelle må man ofte sette fri den man elsker. Mulig han kommer tilbake da..

 

For øvrig har jeg også hatt skikkelig kjærlighetssorg, det verste jeg har opplevd, tror jeg. Føler virkelig med deg.

Men opp med haken og gjør så godt du kan.

 

Anonym poster: 4b9167a9681f8c96d1a3e61ea6aad67a

 

Unnskyld meg, men hvordan "setter man fri" noen man bor med og har barn med? Kaster ham ut av huset og reduserer ham til helgepappa? Hans eventuelle depresjon skal da ikke få meg til å bryte opp familien.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

Jeg er enig med deg i dette, HI... hørtes så rart ut at hun foreslår at han kanskje er deprimert og så skal du sette ham fri....

Og kommentaren om "opp med haken" virker i denne sammenhengen dessverre bare litt "ovenfra og ned"... selv om det kanskje ikke er ment slik.

 

Har samboeren din sagt noe om hva han mener har endret seg mellom dere siden han sier han ikke elsker deg lenger?

 

Anonym poster: 6831c24ae2203a6a1479fa5905b38989

 

Han ønsker ikke å snakke om det og mener at vi ikke har noe problemer i vårt forhold.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

 

Jøss, det høres jo bare merkelig ut..... han sier at han ikke elsker deg mer, men sier samtidig at dere ikke har noen problemer!? Det er jo ganske selvmotsigende...

 

Anonym poster: 6831c24ae2203a6a1479fa5905b38989

[N.N]

Dei seier at tida legar alle sår, men det er berre bullshit. Eg VEIT at eg aldri kjem over tapet, og sorga mi vil vera med meg til eg daua. Ekstra ille, er det at det er min eigen feil, og min feil aleina. Du skal ha rygg for å bera den børi, og eg trur ryggen er i ferd med å brista... Hadde faktisk håpt eg var aleina om å ha det slik, for eg unner ingen andre denne sorga...

 

Anonym poster: d22b6eac55a18f5552d303b5e79d2ffd

 

Det er slik det er for meg også nå. Jeg vet at denne sorgen jeg har nå vil jeg aldri komme over. Ja, jeg har kommet over tidligere forhold. Men jeg har aldri elsket så inderlig med hver celle i kroppen, aldri noensinne følt meg så elsket som det jeg har gjort nå. Alle kommentarer om at jeg kommer over det og at tiden leger alle sår... tidligere har jeg visst at det var en sannhet i det tross smerten. Denne gangen er det ingen måte å bli kvitt sorgen på for meg.

Som deg vet jeg ikke om jeg greier denne belastningen...

 

Du skriver forresten med en fantastisk målform...

 

Anonym poster: 6831c24ae2203a6a1479fa5905b38989

 

Uff, ikkje meininga å kuppa denna tråden, ber om orsaking dersom hi, eller andre for den saks skuld, føler det slik. For det er slett ikkje meininga. Er vel truleg ekstra emosjonell i dag, av ein eller anna grunn. Følelsane berre veltar opp i meg, og sorga eg føler er altoverskuggande, og vil ingen ende ta. Kanskje eg burde oppretta min eigen tråd? Eller leita fram min gamle tråd?

 

Og takk for rosen mtp målform, som er god gamal nynorsk. Skrivefeil førekjem nok, men føler ikkje for nokon korrekturlesnad no.

 

 

[Anonym bruker]

..det er grusomt å elske noen som ikke elsker deg tilbake. Jeg har vært der.. I tillegg til dette fikk jeg vite at han elsket en annen og hadde gjort det lenge. Da brast det. Da knakk jeg under sorg og jeg ble der lenge.. Det er snart 1 år siden, men sorgen og savnet er fremdeles så intenst at det ikke finnes ord. Sjokket er over, men følelsene er der fremdeles. I uforminsket grad..

 

Ta vare på deg selv, HI.. Jeg kjenner din smerte,,

 

Anonym poster: 7000a560076e01e3a3ce0f222e2816b0

[Iiiiik]

En stor klem til deg HI! Jeg tenker at det er håp for dere, han vil jo ikke forlate deg. Følelser går opp og ned og jeg håper hans følelser for deg får et oppsving.

 

Og så vil jeg hevde hardnakket at det faktisk går over etter hvert. Det kan ta lang tid, men plutselig en dag er sorgen mindre. Selv mødre som mister barna sine erfarer det og det er vel minst like vondt som å miste den man elsker? Et stykke på vei kan man dessuten bestemme seg for å gå videre, å ikke være et offer og å bestemme over eget liv igjen. Ikke fra en dag til en annen selvfølgelig, men jeg heier på mennesker som tar regien i eget liv selv om omgivelsene ikke gjør det lett. Og ja, jeg har opplevd det før. Gikk fra barnefødsel, frieri noen måneder etter til at mannen bekjentgjorde at han hadde hatt en annen siden barnet ble født. Det var hardt, men jeg kom meg opp igjen.

[3barnsmor_to_be]

Uffa, her var det mange med kjærlighetssorg! Vil bare sende dere en god klem og si at det er ikke sikkert håpet er ute... Prøv å gjør noe ekstra for forholdet... prøv å ha gode, lette samtaler, smil til hverandre, kos dere med god mat og pynt dere litt.. finn på noe kjekt kanskje, som å bare gå en tur og ta den andre i hånden.. si noe fint til hverandre.. Av og til er det bare gnisten som har sloknet og man tror at det er over og ut, men den gnisten går ofte ann å tenne igjen masse lykke til

[Anonym bruker]

En stor klem til deg HI! Jeg tenker at det er håp for dere, han vil jo ikke forlate deg. Følelser går opp og ned og jeg håper hans følelser for deg får et oppsving.

 

Og så vil jeg hevde hardnakket at det faktisk går over etter hvert. Det kan ta lang tid, men plutselig en dag er sorgen mindre. Selv mødre som mister barna sine erfarer det og det er vel minst like vondt som å miste den man elsker? Et stykke på vei kan man dessuten bestemme seg for å gå videre, å ikke være et offer og å bestemme over eget liv igjen. Ikke fra en dag til en annen selvfølgelig, men jeg heier på mennesker som tar regien i eget liv selv om omgivelsene ikke gjør det lett. Og ja, jeg har opplevd det før. Gikk fra barnefødsel, frieri noen måneder etter til at mannen bekjentgjorde at han hadde hatt en annen siden barnet ble født. Det var hardt, men jeg kom meg opp igjen.

 

Vel, jeg ønsker ikke å leve alene resten av livet. Man får ikke noe mer kjærlighet, sex og nærhet av å bo alene. Da blir alternativet å bli igjen hos en som ikke elsker deg, men som er far til ditt barn.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Anonym bruker]

På en måte må jeg si at jeg missunner mange av dere som har følt gjensidig kjærlighet fordi jeg har vel aldri følt det. Når jeg var forelsket i noen, følte han ikke like sterkt tilbake og eller omvendt. Å jeg skulle ønske jeg kunne føle ekte kjærlighet, lidenskapelig og sterkt...

 

Anonym poster: 678bc4f8c730847a5ab23ede52355d81

[Anonym bruker]

Uffa, her var det mange med kjærlighetssorg! Vil bare sende dere en god klem og si at det er ikke sikkert håpet er ute... Prøv å gjør noe ekstra for forholdet... prøv å ha gode, lette samtaler, smil til hverandre, kos dere med god mat og pynt dere litt.. finn på noe kjekt kanskje, som å bare gå en tur og ta den andre i hånden.. si noe fint til hverandre.. Av og til er det bare gnisten som har sloknet og man tror at det er over og ut, men den gnisten går ofte ann å tenne igjen masse lykke til

 

Jeg har prøvd alt. Gi komplimenter - ingen "takk" eller annen reaksjon og ingen komplimenter tilbake. Pynte meg eller ta på fint undertøy - ingen reaksjon. Initiativ til sex - blank avvisning og irritasjon. Gir ham kyss og klem - han prøver å unnslippe og vri seg ut av armene mine. Planlegger noe koselig som utespising - han avlyser i siste liten. Men ellers er han eksemplarisk far, flink i huset og god venn.

 

HI

 

Anonym poster: a40c7deef0bd33d7df4adf6783bbdfce

[Anonym bruker]

Å vera aleina er grusamt, rett og slett. Å sitta aleina, kveld etter kveld, veke ut og veke inn, er heilt forferdelig. Så på ein måte forstår eg deg godt, hi. Diverre.

 

Anonym poster: d22b6eac55a18f5552d303b5e79d2ffd