Alt gjekk så fint,men enda så trist!

[IVF_håper]

Etter å ha prøvd selv i to år hadde vi vår første prøverør forsøk i desember 2012. Vi ble overraskende gravid på første forsøk og fikk se et bankende hjerte i uke 6 og ei liten sprellende krabat i uke 12. Alt så fint ut.. i uke 18 begynte jeg å kjenne liv og vi begynte å glede oss mer og mer. Endelig var det vår tur! Ettersom alt så fint ut på UL i uke 12 ville gynekologen heller ha UL i uke 20 da det var en bra uke å se alt skikkelig. Vi tenkte ikke no mer over det, gledde oss til å se nurket igjen.

 

Når jeg var 18+4 begynte jeg å kjenne litt små murringer og strekk i livmora når jeg bevegde meg. Leste om ligament smerter på nettet og slo meg til ro med det. Det tok seg opp igjen di neste to dagene. Natt til jeg var 19uker fødte jeg plutselig en liten gutt hjemme. Jeg merket ingen ting når jeg gikk på do, så tørket jeg meg og såg blod. En liten time etter var vår nydelige sønn født med ambulansefolk, lege og jordmor rundt meg.

 

Dette er det verste jeg har vert med på. Den største sorg jeg har opplevd. Vi hadde en fin begravelse med nærmeste familie. Vi har og har hatt det helt forferdelig etter dette skjedde.

 

Vi vet ennå ikke hva som skjedde, men jeg har vert på hysteroskopi og de fant ingenting galt med livmor. Venter på obduksjonsrapport.

 

Så her sitter jeg igjen, denne gangen som mamma, men uten den lille babyen

Vi er innstilt på nye forsøk til høsten. Men vår lille sønn vil alltid vere med oss <3

[Nurse77]

Kjære deg! Så ufattelig trist!!! Jeg har egentlig ikke ord....

Gode tanker fra meg til dere.

Klem.

[mammasnart??:)]

Dette var kjempetrist! .... Har bare lyst å gi deg en stor klem...

[Hedda39]

Gode trøstende klemmer sendes din vei. Jeg er i nesten samme situasjon som deg. Måtte føde i uke 19+5, pga av stor store skader hos vår lille gutt. Det er fryktelig trist, og jeg håper du har gode mennesker rundt deg. En dag skal vi lykkes vi også.

[Puma - sprekker snart!]

Herregud!

IVF_håper.

Aurora 36.

Jeg visste ikke! Jeg har ingen ord!

Tårene triller, jeg har ikke fatteevne....

 

Varme tanker.

[Tante_Esel]

NEI ikke du og IVF Håper! jeg har grått noen tårer for Aurora, og nå kom det noen for deg og... Nå synes jeg det er på tide å få noen gladhistorier inn hit igjen... jeg føler ufattelig med dere begge to, Ivf_håper og Aurora...

 

det beste dere kan gjøre i denne situasjonen er å ta godt vare på dere selv, og gråt, prøv å sette ord og følelser på sorgen... guttene deres vil alltid være med dere...

 

jeg liker å tenke at sjelene til disse fostrene blir med inn i den neste babyen deres... er ikke det en god tanke?

 

sender dere begge gode klemmer!

[Lovise83]

Of, så forferdelig! :-( jeg husker deg fra desembertråden! Hadde også mitt første forsøk da!

 

Vet ikke hva jeg skal si! Finnes ikke ord!

 

Lykke til videre uansett!

[Gjest usababy]

Så ufattelig trist!

 

Mangler ord... Sender mange varme tanker!!

[klishe89]

Så trist :-( kan ikke gjøre noe annet enn å sende varme klemmer og tanker <3

[Gjest Trulte med to små]

Så ufattelig vondt å oppleve!

Jeg sender mine beste tanker og min dypeste medfølelse og håper dere har noen dere kan prate ut med, som kan lytte til dere og gi dere rom for å sørge.

Hvordan kommer men egentlig gjennom slike opplevelser tenker jeg?

Ta godt vare på hverandre og hold minnet om den lille gutten tett til hjertet. Han vet nok at han var høyt ønsket og høyt elsket!

 

Håper dere kan lykkes igjen når tiden er inne for dere.

Kan bare sende en god klem og ønske dere alt godt, midt oppi alt det vonde.

[*ønskegull*]

Så ufattelig trist Jeg har ikke ord.. Sender en god klem

[Lizzy_77]

Ord blir trøstesløse i denne sammenheng.

Sender dere en riktig god klem og varme tanker.

[ønsker1til]

Uff, så trist! Håper dere snart finner styrken tilbake. Ikke gi dere!! Varme tanker..

[all i want is u]

ingen ord.

forferdelig trist....

stor trøsteklem

[Bambi14]

Å nei så grusomt.. Har ikke ord.. Har jo følgt dere begge i samme perioder..

Håper dere klarer kjempe dere videre gjennom sorgen, og at neste forsøk ender opp med sprellende knøtter i armene!

Masse tanker og tårer og varme klemmer fra oss her

[My73]

Uff, noe så grusomt:-(

Trøsteklemmer deres vei<3

[MammaHåp1]

Jeg har ikke ord, kære deg! så ufattelig trist,kondolerer. Ta vare på deg selv, lykke til videre i livet! Stor trøste klem

[ollie73]

Kjære deg,

Dette var sterk kost,

jeg håper dere klarer å være gode og fine mot hverandre i tiden fremover.

 

Det kommer til å bli bedre, men det kommer til å ta tid.

 

Sender masse gode ønsker til deg!

Trøsteklemmer!!

[TanteTroll]

Kondolerer til både ivf_håper og Aurora36. Dette var trist å lese!

[Opp]

Kjære dere, det her var ufattelig trist lesing og det er så vanvittig blodig urettferdig! Det er ikke ord. At vi som sliter så fært skal oppleve noe sånt. Får helt klump i magen. Jeg mistet selv, i uke 12. det er så klart mye værre å miste jo lenger man er i svangerskapet, men det var veldig vondt å oppleve det i uke 12 også. Det var en missed abortion. Så hjertelyd og alt var bra i uke 8, legen gratulerte og sa at nå skulle vi virkelig være uheldige om det gikk galt. ville bare ta en ekstra kontroll for å være på den sikre siden i uke 12 før vi begynte å fortelle til venner. Endelig var den største faren over. veldig spent og var så klar for å se et par armer og ben sprelle i magen. Kom inn, nervøs og spent, men jeg så fort på ultralyden at der var det ganske stille, inget hjerte som banket, Inget foster som beveget seg:( . Ble utskrapning dagen etter, som ikke gikk så bra. Etter en uke fikk jeg sterke smerter/rier og store blødninger. Føltes som jeg fødte. Ringte sykehuset, men ble avvist. Ringte 3-4 ganger iløpet av en uke, men ble avvist gang på gang. Endte m at min søster som er lege måtte legge meg inn på sykehuset. Der fant de mye rester igjen, og ny utskraping. Venter på mensen nå og komme igang m ivf igjen til høsten. Vi får trøste oss m at vi har vært gravide, kroppen vår kan få det til, og vi har stort håp nå på å få det til igjen. Vi er ikke alene om dette slitet, sorgen, savnet og smerten. Ønsker alt godt til alle sammen og at vi må få barn en dag. Ps. En jeg kjenner ble til slutt gravid på 3 ivf forsøk, mistet dessverre babyen sin 2 uker før termin, sorgen var ufattelig. Men så, 1 år etter ble hun gravid på egenhånd og så 1.5 år etter det, gravid igjen på egenhånd! 2 flotte barn idag, en gutt og en jente så det er håp der ute. Det blir bedre.

[IVF_håper]

Takk for alle tanker og helsinger. Det er helt forferdelig trist. Det største sjokket har lagt seg og jeg begynner å se at det går ann å gå videre. De første ukene etter dødfødselen var helt forferdelige, så mangen tanker i hodet....

 

Vi har heldigvis mangen rundt oss som hjelper oss og som er gode å snakke med. Og vi vil alltid ha vår lille Engel med oss i våre hjerter <3