Jeg trenger hjelp damer - rett før det ryker her!

[Oh baby]

Min samboer og jeg har store problemer for øyeblikket.

 

Moren hans og hennes mann bor langt unna der vi bor, og de har sagt de skal komme på besøk ca 3 uker etter fødsel og besøke oss noen dager. De må da bo hjemme hos oss. Jeg venter nr 3, har da 2 barn fra før (som ikke er samboer sine), samt en forbanna valp som ikke kan oppføre seg. Jeg sliter veldig med svangerskapsdepresjon, og vet at dette fort kan gå over til fødselsdepresjon når jeg har født. Jeg har sagt ifra at jeg ikke ønsker overnattingsbesøk så tett etter fødsel.. Men samboeren min ber meg slutte å være egoistisk og tenke på hans stakkars mor som aldri skal få se barnebarnet sitt... jeg er altså slem og egoistisk... De kan selvsagt komme på besøk, men å BO hos oss i 3 dager i strekk syns jeg ikke er greit. Hadde dere trengt dere på noen som akkuratt hadde født? Er det bare jeg som ikke syns dette er greit? Jeg har født 2 ganger før, og jeg vet hva jeg går til... Det gjør ikke samboer, og han syns det er dårlig gjort at jeg bruker "erfaringen" min imot han....

 

Foreldrene hans driver også et småbruk der de bor, og de kan visstnok ikke reise ifra dette mer enn 2 ganger per år... Så jeg må derfor legge barnedåpen til romjulen sier samboeren min.... Dette syns jeg heller ikke er greit, men får igjen beskjed om at jeg bestemmer alt, og er egoistisk og slem.... Jeg trodde det var normalt at foreldrene bestemte datoer og inviterte besteforeldre, familie og venner jeg... De kan ta da seg fri 1 helg når deres første og eneste barnebarn skal døpes vel?!

 

Jeg holder på å eksplodere av raseri, samtidig som at jeg er så lei meg og føler meg så misforstått. hva skal jeg gjøre?

[micka]

Jeg kan forstå at du ikke vil ha overnattingsbesøk når du har en baby på 3 uker. Men igjen så må du spørre deg om du ville nektet din egen familie å komme på overnatting? Vi damer har en tendens til å være litt "vanskelige" i forhold til våre menns familie, og det er dårlig gjort om du nekter dem noe du ikke ville nektet din egen familie. Dere er jo tross alt sammen om det barnet som kommer.. Min manns familie bor langt unna og jeg bruker å tilpasse ferier og dåp for at det skal passe dem, fordi jeg ønsker at barna våre skal få være med dem så mye som mulig fordi de bor så langt unna. Mener ikke å si at du tar feil eller noe, men det er ikke så lett å være den uten sin familie i nærheten.. Kanskje kan di hjelpe med å avlaste deg?

[ett til!]

For det første: Det finnes avløsere som skal brukes i slike tilfeller, og får svigersene dine beskjed i lang tid i forveien, så kan de ordne med en avløser for de dagene de skal være borte.DET skulle ikke være noe problem. (men ikke legg dåpen midt i våronn/silokjøring osv, da kan de ikke ta seg fri. Er vokst opp på gård og vet at mai-august er megatravelt og ting må taes på sparket pga vær og forhold rundt dette)

 

Så er det dette med å ha besøk rett etter fødsel...

Hadde du svangerskapsdepresjon med de to andre? Og kjennr du igjen symptomene?

Hvorfor MÅ svigers komme 3 uker etter fødsel, kan de ikke vente noen uke til, til dere (DU!)er vant og har kommet deg etter fødselen?

 

Om ikke samboeren din skjønner deg, synes jeg det er han som er egoistisk og ikke deg.Det er du som har erfaringa her ,ikke han. Det er du som er gravid og skal gå igjennom en fødsel, ikke han.

 

Men er det en sjanse for at ting går bedre enn det du er redd for?At de tre dagene komme til å gå fort om samboeren din og foreldrene hans har noen planer for de tre dagene og ikke skal sitte oppå deg og babyen?

Sån at du får litt space?

 

Det må iallefall være en måte å møtes i midten på, at de SKAL ut av huset i løpet av disse dagene slik at du ikke føler at du blir spist opp,samt at han tar alt av ansvar for at hans foreldre har det bra,ikke du.

 

Lykke til!

[eaglebeagle]

Jeg synes du skal puste rolig, og tenke at det finnes større og vanskeligere problemer enn dette. Prøv å sette deg inn i din samboers situasjon også. Han venter sitt første barn, og opplever sikkert at foreldrene har ekstremt lyst til å komme på besøk. Han synes kanskje det er vanskelig å foreslå hotell e.l, og det kan jeg forstå. Hvis dere har plass, bør det ikke være umulig å få til. Var jeg deg ville jeg heller forsøkt å få til en løsning om at samboer tar "ansvaret" disse dagene, både når det gjelder å stelle i stand med senger/rydde/lage mat osv - i tillegg til at han ansvar for oppvartning. Kanskje kan det faktisk bli litt avlastning for deg - at de lager maten, triller på tur osv? Du sier du har to fra før, jeg har fem - hos oss har de første ukene alltid vært ganske rolige pga at barnet sover i lange perioder.

 

Når det gjelder dåpen, er det vel ikke helt håpløst å legge dåpen til romjula? Hva er det som gjør at du absolutt ikke synes det er ok? Er det for lenge å vente for deg? Jeg har ingen erfaring med å drive småbruk selv, men jeg har hatt fjern familie som har drevet med melkekyr. Jeg vet at for de var det utrolig vanskelig å få avlaster, og det var nok ikke slik at det var så enkelt å komme fra alltid.

 

Husk at du er full av følelser og hormoner nå. Jeg sier ikke at du er urimelig - men velg dine kamper! Jeg er helt sikker på at dere i felleskap kan finne løsninger som er gode for alle. Han er ikke uten rett til å mene noe, bare fordi dette er hans første barn. Du kan ikke anta å være sikker på at alt blir som du tror, bare fordi du har født før, det kan gi han en følelse av å være satt til siden og fremmedgjort. Det er lov å si at det er hyggelig med overnattingsbesøk så lenge alt går bra ifm fødselen, at ammingen kommer godt i gang osv, men at du har en retrettmulighet om du opplever tiden etter fødselen som ekstremt slitsom.

 

Ikke lås dere fast i konflikten og lykke til!

[fiskeplomme]

vår familie (både min og samboer sin) bor også i en annen landsdel. vi har sagt at de er hjertelig velkommen på besøk, men at de ikke får bo hos oss. enkel regel, gjelder for alle. men vi bruker jo vår manglende erfaring som argument, vi er nødt til å finne ut hvordan vi lever med baby før vi skal finne ut hvordan vi lever med baby og familie.

[Zora-okt10+jun13]

Jeg hadde ikke akseptert overnattingsbesök saa tett etter födsel. Det har jeg ogsaa allerede sagt ifra om her hjemme. Det gjelder alle, uansett hvilken side av familien de kommer fra.

[Staark]

Sett krav! Hvis de kommer så får de hjelpe til, jeg foreslår at de får lufte valpen og storesøskenene, slik du får hvilt deg. (At de ikke er besteforeldre til de to eldste er uvesentlig)

 

Vi hadde besøk av hele svigerfamilien fra 10 dager etter fødsel. Svigermor og svigerfar først, deretter barnets tante som innvilget seg selv lang ferie hos oss, og så kom oldemoren og gammeltanten til barnet. Alle bodde hjemme hos oss i leiligheten på knappe 60m2, de sov i stuen.

Det skjer IKKE igjen!

Alle hadde sine meninger og ytringer om barnet, min kropp (!!), hvor ofte jeg ammet, hvordan jeg ammet, hva jeg kunne/burde spise etc etc. Damene nektet å gi fra seg babyen når den gråt, fordi de skulle klare å trøste den, "de var jo alle mødre og kunne dette".

Jeg fikk hele gjengen i vrangstrupen etter besøket, og ble nok ikke kjempepopulær blant de heller.

 

Min egen familie hadde vett nok til å ta inn på hotell og satt ikke oppå oss hele dagen slik svigers gjorde.

 

Og når det er sagt, å ha besøk av sin egen mor etter fødsel kan ikke sammenlignes med å ha besøk av svigermor. Det er mors kropp som har gjort jobben, og det er mors hormoner som flyter fritt. Det er kun inne på forum på nettet at mor og svigermor skal sidestilles ved alt.

 

Angående dåpen tror jeg at jeg ville unngått de vanskeligste tidspunktene for svigers, men jeg hadde ikke latt de velge dato hvis jeg mente det ble for lenge til feks.

[Blomstogbier]

Jeg hadde ikke akseptert overnattingsbesök saa tett etter födsel. Det har jeg ogsaa allerede sagt ifra om her hjemme. Det gjelder alle, uansett hvilken side av familien de kommer fra.

Enig.

[sommermammax3]

Jeg er enig ang overnattingsbesøk dilemma ditt.

 

Men synes du skal ta hensyn til hans foreldre når det gjelder barnedåpen!

[SagflisiHåret]

Forstår godt at det er vanskelig å love dem å komme ettersom du ikke vet hvordan tida blir, og fordi du har dårlige erfaringer. Dumt at samboer ikke evner å se situasjonen fra din side, selv om han kanskje må unnskyldes som naiv førstegangspappa som ikke aner hva det vil si å få baby ihuset.

 

Her i huset får ikke faren min lov til å komme engang, bare mamma, hun kommer når samboer begynner å jobbe og blir maks fem dager, og det er utelukkende for å hjelpe til med eldre søsken. Desto flere folk, jo mer arbeid og hensyn å ta, uansett hvor hjelpsomme de er. Svigers boende er helt, helt utelukkende så kort etter fødsel.

 

Stå på krava dine, ikke lov deg bort nå. Dessuten, du aner jo ikke hvilken dag du føder, så hvis de planlegger å komme en spesifikk helg, kan jo det være. 1-2 uker etter fødsel hvis du går over tida (virket som om svigers må planlegge på forhånd med tanke på avløser osv.).

[siot]

Jeg synes ikke det høres greit ut at de allerede har bestemt hvilken dato de kan komme. Du aner jo ikke når fødselen skjer, hvordan den blir, og hvordan tida etterpå blir. Dere burde fått sett an hvordan det går etter fødsel, og så kunne dere funnet en helg sammen. Hadde sikkert vært bedre om de hadde kommet noen uker senere, og da har de jo bedre tid også til å planlegge å reise vekk mtp gården, så burde være bedre for alle. Men de kan kun den helgen?

Jeg har sagt til mine som gjerne ville komme, at jeg er av den type person som trenger tid alene sammen med min mann og baby i starten. For å føle på og glede oss over vår nye livssituasjon, og bli vant til og finne ut hvordan den nye hverdagen blir. Får jeg besøk, samme hvem det måtte være, klarer jeg ikke å slappe av fordi jeg vil gjøre de fornøyd. Orker ikke føle jeg driver hotell da altså, da er det lillegutt og min kjære som skal ha all min oppmerksomhet

Så OM de skal komme, vil jeg bestemme når det er aktuelt. Men sånn klarer jeg ikke bestemme før etter fødselen når jeg ser hvordan det går.

[siot]

Og ja, mamma er mamma, ingen annen.

Har en helt fantastisk svigermor, men det er ikke mulig å få det samme forholdet som jeg har til mamma - og det går ikke å få med noen annen.

Er jo hun som har passet på meg, trøstet meg og gjort alt for at jeg skulle få en best mulig barndom <3 tror det er sånn det skal være, at en er nærmest knyttet til sin mor

[Oh baby]

Takk for alle svar! Skal ta dette med jordmor og bruke henne som megler tror jeg.... er ikke lett.. når det gjelder barnedåp ønsker jeg at det skjer nåe babyen er 2-3 mnd... hvis vi venter til romjulen syns jeg det blir for lenge til, samt at det kanskje er mange som da ikke kan komme side det er i julehøytiden. ..