Hvordan er barn med Autisme?

[Anonym bruker]

MInsta skal gå i klasse til høsten med en gutt som er autist og jeg vet ingenting om det. Hvordan er barn med Autisme? Hvordan er de/adferd og hva sliter de med?

 

Anonym poster: 707c1b2a7ba6fe0c2ca756214a7e5c37

[Anonym bruker]

De er like forskjellige som alle andre barn. Dersom gutten skal gå i vanlig klasse, er han garantert velfungerende. Dvs. språk blant annet

 

 

Anonym poster: 8a1966b9787e1a59caa8e27f36480de0

[Anonym bruker]

De er like forskjellige som unger med mørkt hår

 

Noen likhetstrekk er det selvfølgelig, men det er veldig mange grader av autisme og de har veldig forskjellig personlighet de som alle andre.

 

Det barn med autisme sliter med er gjerne sosiale koder og kommunikasjon, de har ofte repeterende bevegelser/reaksjoner på ting og liker ikke forandringer.

 

Anonym poster: 04cf0514b8ec7d876fca86056513e93d

[Anonym bruker]

MInsta skal gå i klasse til høsten med en gutt som er autist og jeg vet ingenting om det. Hvordan er barn med Autisme? Hvordan er de/adferd og hva sliter de med?

 

Anonym poster: 707c1b2a7ba6fe0c2ca756214a7e5c37

 

De er like forskjellige som alle andre. Helt umulig å si. Høres ut som du er redd for han?

 

Anonym poster: 291fa809881f10761396086e90cc2f23

[Iiiiik]

Autisme er en vid diagnose, altså kan autistiske barn variere veldig. Vil imidlertid tro at dette barnet et nokså sterkt preget av diagnosen siden dere andre foreldrene allerede er informert.

 

Autistiske barn har dårlige forutsetninger for å lære språk og de har dårlig evne til sosial interaksjon. I tillegg har autister ofte stereotypiske handlinger, altså noe som ser uforståelig ut for andre og som gjentas om igjen og om igjen, f.eks vifte med hendene, stå i døråpningen og se på skiftet mellom lys og skygge osv. Det å ikke kunne kommunisere med omgivelsene gjør at barnet fratas en viktig kilde til utvikling og læring og barnet vil ofte innfri kriterier for psykisk utviklingshemming i tillegg.

[thricane]

http://www.autismeforeningen.no/autisme/hva-er-autisme.html

 

Det står ganske greit oppsummert her, men så er det store variasjoner blant barn som er autister. De sliter ofte med sosiale leker, ting som skjer på sparket og litt avhengig av hvilken form for autismespekterforstyrrelse, så kan språkutviklingen ligge et stykke etter. Siden barnet starter på an alminnelig skole, altså ikke spesialskole, så er det nok ikke blant de som er hardest rammet.

 

 

[Anonym bruker]

http://www.autismefo...er-autisme.html

 

Det står ganske greit oppsummert her, men så er det store variasjoner blant barn som er autister. De sliter ofte med sosiale leker, ting som skjer på sparket og litt avhengig av hvilken form for autismespekterforstyrrelse, så kan språkutviklingen ligge et stykke etter. Siden barnet starter på an alminnelig skole, altså ikke spesialskole, så er det nok ikke blant de som er hardest rammet.

 

Det kommer jo litt an på hvor i landet man bor, det er ikke alle steder det eksisterer spesialskoler og da må de integreres i vanlig skole med tilrettelegging og egne assistenter.

 

Anonym poster: 04cf0514b8ec7d876fca86056513e93d

[Iiiiik]

Ser det er flere av dere som mener at siden barnet skal gå i normalskole, så er det sikkert ikke hardt rammet. Det er ikke en konklusjon jeg ville trukket. Mange foreldre ønsker at deres barn skal gå i normalskolen så lenge som mulig for å ha normaltfungerende barn rundt seg. På en spesialskole (dem skal det egentlig ikke finnes noen av etter grunnskoleloven, men de finnes jo allikevel) vil barnet kun omgås av andre som fungerer minst like dårlig og det gir lite mulighet til vekst.

 

Sannsynligvis vil denne gutten tilhøre en klasse, men ha egen assistent med seg hele tiden og bli tatt mye ut av klassen, eventuelt at noen andre får tilbud om å være med innimellom.

[Anonym bruker]

Jeg regner med at barn med autisme kan være veldig forskjellige akkurat som oss. Uansett her er min erfaring:

 

Søskenbarnet mitt har asbergers og vi er like gamle. Da vi var helt små husker jeg han kunne være veldig aggressiv og "skummel". Etter hvert som han ble litt eldre sluttet han heldigvis å slå, men han kunne fortsatt være vanskelig. Vi brukte ofte å leke i lag, men han var vanskelig å forholde seg til, vi skulle alltid leke på hans måte. Han har alltid hatt veldig sære interesser og har _kun_ pratet om disse interessene. Vi bor i samme by og har fortsatt kontakt, han har dessverre ingen venner og har heller aldri hatt en ekte venn. Han er veldig ensom, og det er veldig synd i han. Tross i at han er tverr og vanskelig har alltid foreldrene mine oppfordret meg til å være i lag med han. Som barn syns jeg det var vanskelig og alltid skulle være den snille som "ga etter", men jeg ser i dag at det var sikkert veldig godt for han at _noen_ lekte med han.

 

Min oppfordring til deg er å sette deg litt inn i sykdommen og forklare datteren din hvorfor den nye gutten er som han er.

 

Anonym poster: 1f4e9ad8eb14408e6e03f0e5a7165118

[MammantilNurket]

Hei, Så flott at du er interessert! Dessverre blir det blir litt som å spørre "hvordan er en person fra Skåne?"

Autismespekteret favner utrolig mange forskjellige grader av autisme.

Autismebefolkningen har, i likhet med alle andre, ulikt lynne, forskjellige interesser, ferdighets- og funksjonsnivå. Det lar seg vanskelig gjøre å gi et kort og konsist svar på spørsmålet ditt.

Henviser deg til www.autismeforeningen.no

Lykke til

[MammantilNurket]

De er like forskjellige som alle andre barn. Dersom gutten skal gå i vanlig klasse, er han garantert velfungerende. Dvs. språk blant annet

 

 

Anonym poster: 8a1966b9787e1a59caa8e27f36480de0

Ikke nødvendigvis ...

[MammantilNurket]

Jeg regner med at barn med autisme kan være veldig forskjellige akkurat som oss. Uansett her er min erfaring:

 

Søskenbarnet mitt har asbergers og vi er like gamle. Da vi var helt små husker jeg han kunne være veldig aggressiv og "skummel". Etter hvert som han ble litt eldre sluttet han heldigvis å slå, men han kunne fortsatt være vanskelig. Vi brukte ofte å leke i lag, men han var vanskelig å forholde seg til, vi skulle alltid leke på hans måte. Han har alltid hatt veldig sære interesser og har _kun_ pratet om disse interessene. Vi bor i samme by og har fortsatt kontakt, han har dessverre ingen venner og har heller aldri hatt en ekte venn. Han er veldig ensom, og det er veldig synd i han. Tross i at han er tverr og vanskelig har alltid foreldrene mine oppfordret meg til å være i lag med han. Som barn syns jeg det var vanskelig og alltid skulle være den snille som "ga etter", men jeg ser i dag at det var sikkert veldig godt for han at _noen_ lekte med han.

 

Min oppfordring til deg er å sette deg litt inn i sykdommen og forklare datteren din hvorfor den nye gutten er som han er.

 

Anonym poster: 1f4e9ad8eb14408e6e03f0e5a7165118

Jeg tillater meg, for ordens skyld, å påpeke at ASD ikke er en "sykdom".

[Anonym bruker]

Det er ikke uvanlig at en eller flere skoler i kommunen oppretter baser. Disse basene er tilknyttet vanlig skoler, men elevene går som regel kun her. Elever med alvorlig grad av autisme kan ikke gå i vanlige klasser. Det finnes også flere spesialskoler, kan nevne i fleng.

 

Anonym poster: 8a1966b9787e1a59caa8e27f36480de0

[Anonym bruker]

Det at de går i vanlig klasse er ikke en indikasjon på at de fungerer bra. Flere steder er de i vanlig klasse noen av timene og har eget opplegg i andre timer. Noen har egen assistent eller pedagog/ spesial pedagog hele tiden også i sfo tiden.

 

Kjenner en unge som skal begynne på skolen nå som kommer til å være en del i vanlig klasse, men kommer til å ha egen spesial pedagog hele tiden. Denne ungen kommer aldri til å klare seg selv.

Jeg syns det er en berikelse å ha disse ungene i bhg og skolen.

Fint å se hvordan ungene fungerer sammen. Å se at de andre ungene oppsøker denne ungen og samspillet mellom de

 

Anonym poster: a258ce92052650a6b45b44aba7d7857d

[Anonym bruker]

Jeg synes det er trist når realiteten blir slik at elevene etter hvert mister interessen, for de ligger på et helt annet nivå, og så først når barnet kommer til tilrettelagt på videregående får de sin aller første venn. Og føler mestring på nivå med andre. Burde il være sånn.

 

Anonym poster: 8a1966b9787e1a59caa8e27f36480de0

[Anonym bruker]

I datteren min sin klasse er det en jente med autisme. Hun blir litt plaget og ertet av barn fra andre klasser, og etter det datteren min forteller går det mest i at hun er "treg" (altså fysisk, at det tar lang tid når hun skal gjøre noe), og at hun er litt naiv. Hun tror på det hun blir fortalt, og noen gutter i klassen over har det gøy med å fortelle røverhistorier til henne fordi hun tror på alt.

 

Jeg vet ikke om det er dette som er de største forskjellene på henne og andre barn, men det er tydeligvis disse tingene de andre barna har lagt mest merke til.

 

Ellers er hun veldig snill og grei og samvittighetsfull, kanskje litt for mye for hennes eget beste. Vi voksne rundt må ofte passe på så de andre barna ikke utnytter hennes snillhet, fordi hun ser det ikke selv, og har vanskelig for å sette grenser for seg selv.

 

Anonym poster: 6306d633953a17f0012a986d22167e31

[Anonym bruker]

Takk for fine svar:) Jeg er ikke "redd" for denne gutten nei;) Vil bare vite hva jeg kan forvente og hva jeg kan forberede min jente på. Det er en gutt med tourettes i klassen over og han bor like ved oss. Hun vet at han har "noe" som skjer i kroppen hans av og til som gjør at han har bevegelser med øyne og nakke. Så jeg ville bare vite hvordan jeg skal si at han er som han er:)

HI

 

Anonym poster: 707c1b2a7ba6fe0c2ca756214a7e5c37

[Den perfekte mor, påan igjen]

Uten å kjenne gutten kan du igrunn ikke forberede datteren din. Han kan være svært utagerende, eller bare litt "spesiell". Autisme er en svært vid diagnose.

 

 

Ser det er flere av dere som mener at siden barnet skal gå i normalskole, så er det sikkert ikke hardt rammet. Det er ikke en konklusjon jeg ville trukket. Mange foreldre ønsker at deres barn skal gå i normalskolen så lenge som mulig for å ha normaltfungerende barn rundt seg. På en spesialskole (dem skal det egentlig ikke finnes noen av etter grunnskoleloven, men de finnes jo allikevel) vil barnet kun omgås av andre som fungerer minst like dårlig og det gir lite mulighet til vekst.

 

 

En spesialskole gir overhodet ikke liten mulighet til vekst, tvert imot er min oppfatning. På spesialskolene er det fagfolk som er spesielt utdannet til å håndtere disse barna. De lærer ting som er relevante for dem (ADL-trening) istedet for å mislykkes på diktanalyser og geometri. Det er kun ønsketenkning å tro at barna blir intergrert i skolen, selv om unntak sikkert finnes. På vanlige skoler blir disse barna gående rundt som maskoter, syndebukker og raringer.

 

Jo mer preget de er av diagnosen, jo større er sannsynligheten for at det blir slik.

Endret 9. mai 2013 av den perfekte mor

[Superdolly]

Spiss.no har en Facebook-side. Hvis du liker dem på Facebook får du se alt de legger ut, og der er det veldig mye info å hente.

[Iiiiik]

 

En spesialskole gir overhodet ikke liten mulighet til vekst, tvert imot er min oppfatning. På spesialskolene er det fagfolk som er spesielt utdannet til å håndtere disse barna. De lærer ting som er relevante for dem (ADL-trening) istedet for å mislykkes på diktanalyser og geometri. Det er kun ønsketenkning å tro at barna blir intergrert i skolen, selv om unntak sikkert finnes. På vanlige skoler blir disse barna gående rundt som maskoter, syndebukker og raringer.

 

Jo mer preget de er av diagnosen, jo større er sannsynligheten for at det blir slik.

 

Jeg er ikke helt uenig, men heller ikke helt enig. Tenker at så lenge barna er små, kan normalskolen være det beste alternativet, men ser at når de blir eldre og avstanden til klassekameratene blir større, så er spesialgrupper eller -skoler et bedre alternativ. Har imidlertid i jobb møtt veldig mange foreldre som frykter spesialskole ved skolestart.

 

Er enig i at barna trenger kompetansen til særskilt utdannete lærere, vernepedagoger osv, men ser også at de trenger normalfungerende barn rundt seg. Diktanalyse er sikkert ikke så viktig, men det å lære noe annet enn ADL-ferdigheter er relevant for mange.

[Den perfekte mor, påan igjen]

En spesialskole gir overhodet ikke liten mulighet til vekst, tvert imot er min oppfatning. På spesialskolene er det fagfolk som er spesielt utdannet til å håndtere disse barna. De lærer ting som er relevante for dem (ADL-trening) istedet for å mislykkes på diktanalyser og geometri. Det er kun ønsketenkning å tro at barna blir intergrert i skolen, selv om unntak sikkert finnes. På vanlige skoler blir disse barna gående rundt som maskoter, syndebukker og raringer.

 

Jo mer preget de er av diagnosen, jo større er sannsynligheten for at det blir slik.

 

Jeg er ikke helt uenig, men heller ikke helt enig. Tenker at så lenge barna er små, kan normalskolen være det beste alternativet, men ser at når de blir eldre og avstanden til klassekameratene blir større, så er spesialgrupper eller -skoler et bedre alternativ. Har imidlertid i jobb møtt veldig mange foreldre som frykter spesialskole ved skolestart.

 

Er enig i at barna trenger kompetansen til særskilt utdannete lærere, vernepedagoger osv, men ser også at de trenger normalfungerende barn rundt seg. Diktanalyse er sikkert ikke så viktig, men det å lære noe annet enn ADL-ferdigheter er relevant for mange.

 

Hmm, jeg tror jammen vi er ganske enige faktisk

[Iiiiik]

 

Hmm, jeg tror jammen vi er ganske enige faktisk

 

Litt kjedelig? Kan godt gire meg opp til en skinndiskusjon