Profesjonsstudiet i psykologi

[Anonym bruker]

Er det noen her som har tatt det og som arbeider som psykolog?

Luurer på om jeg skal forsøke meg på studiet.

Hvordan opplevde du studieårene? Og yrket ditt i dag?

 

Kan du tenke deg noen fordeler/ulemper å ta studiet som voksen student, jeg er allerede 35 år. Men aldri for sent¨å studere, eller?

Det er et fag jeg alltid har vært svært interessert i, men det gjelder forsåvidt mange andre fag også... hvordan velge?

 

Hvordan vil du beskrive yrket, er det givende for deg, hvordan? Utfordrende? Utviklende?

 

Har lest meg opp mye info angående studiet og yrket, men det er jo interessant og berikende å høre fra noen som faktisk jobber som det.

 

Setter stor pris på noen ord fra deg/ dere

 

 

 

Anonym poster: 9b4dfa78a11d27c81de85b91303a63b7

 

Anonym poster: 9b4dfa78a11d27c81de85b91303a63b7

[Anonym bruker]

Fantastisk studie! Det jobbes mye med selvutvikling i tillegg til fag underveis, og det er kjempebra! Fagene er spennende og i Trondheim hadde vi intern klinisk praksis underveis slik st vi fikk prøvd oss litt som terapeuter underveis også. Vi var små "kull", litt over 20stk, så vi ble en sammensveiset gjeng. Nå tror jeg kanskje kullenen er litt større. Generelt et veldig bra studie, men man bør være motivert før man starter opp!

 

Hadde to som var 35+ når de startet, blant annet ei som ble ei god venninne av meg, men de fleste er mye yngre da. Jeg tenker at du har en kjempefordel i dette yrket med at du et litt eldre, med tanke på livserfaring, modenhet etc.

 

Å jobbe som psykolog et spennende, variert og veldig utfordrende. De tre første årene oppleves fr mange som veldig tøffe, da det er en ansvarsfull jobb, det kreves mye av deg og det tar noen år før man har fått sensitivisert det kliniske blikket sitt. Sånn sett tror jeg kanskje nettopp dette yrket er et av de værste de første årene, men etter det blir man tryggere i rollen sin.

 

Man har en vid rekke av valgmuligheter i arbeidslivet, alt fra organisasjonspsykolog til å jobbe med pedagogisk-psykologisk tilrettelegging i kommunen til akuttpsykiatri til å jobbe med rusavhengige til vanlig poliklnisk.. Man kan også etterutdanning seg, dette er noe arbeidsgiver betaler og da blir man spesialist. Det er derfor et yrke hvor man lærer og utdanner seg kontinuerlig.

 

Kjempespennende! Anbefales!

 

Anonym poster: 27b97646391ddd29a09f1c2597650fdc

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Anonym poster: 9b4dfa78a11d27c81de85b91303a63b7

[Mor Løvehjerte]

Lykke til! Jeg var inne på de samme tankene for mange år siden, men livet tok noen andre svinger for min del

[Sunshine87]

Er ikke ferdig med studiet enda da, men studiene er veldig kjekke Det er et krevende studie, men hvis man er interessert i fagfeltet, så er det jo spennende også! Hvis du har mulighet, kjør på!

[Iiiiik]

Jeg tok studiet i Oslo for en del år siden. Vil mene at det er et studium som forutsetter at du klarer å lese temmelig mye pensum og at du kan vende deg til å lese faglitteratur på engelsk. I Oslo er hele første avdeling (2.5 år) stappet med teori og eksamen hvert semester. Mye flinke folk og kanskje også litt intern konkurranse. Det er imidlertid såpass vanskelig å komme inn, at universitetene ønsker å få alle gjennom når de først har begynt (så sant man ikke viser seg helt uegnet selvfølgelig) og de aller fleste kommer seg igjennom.

 

Studietiden var herlig for meg, hadde noen fine år på Blindern. Noen av mine medstudenter hadde passert 30 da vi begynte, noen også 40. Jeg vet at et par av dem aldri kom helt inn i det sosiale miljøet, de måtte hjem til familie osv, men de trivdes allikevel. Hvis du skulle komme inn etter jul (søknadsfristen for inntak til høsten har vel gått ut?), så vil du jo være ferdig når du er ca 40 og har nesten 30 yrkesaktive år igjen. Det er jo mange år å gjøre nytte av en lang utdannelse på det.

 

Jobbmarkedet rundt universitetsbyene er litt trangt for tiden, i hvert fall rundt Oslo. I tillegg til de som utdannes her hjemme, er det også utenlandsstudenter som sloss om jobbene. Det er allikevel mange spennende jobber å velge mellom, særlig hvis du er bosatt litt utenfor de store byene. Psykologer jobber i svært mange fagfelt etter hvert og min erfaring er at kompetansen er svært etterspurt.

[Anonym bruker]

Jeg tok studiet i Oslo for en del år siden. Vil mene at det er et studium som forutsetter at du klarer å lese temmelig mye pensum og at du kan vende deg til å lese faglitteratur på engelsk. I Oslo er hele første avdeling (2.5 år) stappet med teori og eksamen hvert semester. Mye flinke folk og kanskje også litt intern konkurranse. Det er imidlertid såpass vanskelig å komme inn, at universitetene ønsker å få alle gjennom når de først har begynt (så sant man ikke viser seg helt uegnet selvfølgelig) og de aller fleste kommer seg igjennom.

 

Studietiden var herlig for meg, hadde noen fine år på Blindern. Noen av mine medstudenter hadde passert 30 da vi begynte, noen også 40. Jeg vet at et par av dem aldri kom helt inn i det sosiale miljøet, de måtte hjem til familie osv, men de trivdes allikevel. Hvis du skulle komme inn etter jul (søknadsfristen for inntak til høsten har vel gått ut?), så vil du jo være ferdig når du er ca 40 og har nesten 30 yrkesaktive år igjen. Det er jo mange år å gjøre nytte av en lang utdannelse på det.

 

Jobbmarkedet rundt universitetsbyene er litt trangt for tiden, i hvert fall rundt Oslo. I tillegg til de som utdannes her hjemme, er det også utenlandsstudenter som sloss om jobbene. Det er allikevel mange spennende jobber å velge mellom, særlig hvis du er bosatt litt utenfor de store byene. Psykologer jobber i svært mange fagfelt etter hvert og min erfaring er at kompetansen er svært etterspurt.

 

Det er ikke lenger lagt opp med første og andre avdeling i Oslo Men det er som regel eksamener hvert år. Noen større og noen små. Det er som Iiiik sier et studie man som regel kommer seg gjennom om man først kommer inn. Jeg gikk ut i fjor og det var en god del godt voksne på mitt kull. Vi var noen av de siste som ble tatt inn i Oslo med gammel ordning (årsenhet+fem år). Mitt inntrykk er at det er mange yngre nå, som de tar inn rett fra vgs. men det kan være at det er jeg som begynner å bli gammel

 

Studiet er spennede og det er utrolig mange ulike steder du kan jobbe som psykolog. Jeg jobber med barn og unge i skole og bhg. og stortrives med det. Studiet er langt, men det er virkelig verdt det. Det er heller ikke noe problem å jobbe en del ved siden av studiet, om du ønsker det.

 

 

Anonym poster: 946baf9698194b0371593eb4fe8ba4c1

[Iiiiik]

Det er ikke lenger lagt opp med første og andre avdeling i Oslo Anonym poster: 946baf9698194b0371593eb4fe8ba4c1

 

Nei, der kan du se. Er noen år siden jeg var ferdig, så skulle vel bare mangle om ikke ting hadde endret seg en del

[Anonym bruker]

Det er ikke lenger lagt opp med første og andre avdeling i Oslo Anonym poster: 946baf9698194b0371593eb4fe8ba4c1

 

Nei, der kan du se. Er noen år siden jeg var ferdig, så skulle vel bare mangle om ikke ting hadde endret seg en del

Jeg tror de endret det like før jeg begynte (2007). De har endret studiet mye etter at jeg begynte også, så det skjer litt hele tiden

 

Anonym poster: 946baf9698194b0371593eb4fe8ba4c1

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen, dere bekrefter vel det jeg tenker og har trodd om studiet, altså at det er krevende, mye å lese, men spennende!

Blir enda mer motivert av det dere skriver.

Skal studere ved UiB neste år om det blir noe av dette, de har bare opptak høstsemestrene der. UiB har årsstudium en først søker på, og så søker man seg inn på det 5-årige profesjonsstudiet basert på karakterer fra årsstudiet. I Oslo kan en søke seg inn på profesjonsstudiet rett fra vgs.

 

Anonym poster: 9b4dfa78a11d27c81de85b91303a63b7