drittlei all uvitenheten

[peanutts82]

blir så drittlei av idiot-familiemedlemmer og diverse andre som forteller meg at jeg skjemmer bort babyen min.

 

HAN ER 4 MÅNEDER for fan.

 

jeg blir jo så usikker selv også for det er min første baby og jeg har ikke knekt alle kodene og alle gråtene også sitter jeg der helt alene og tenker kanskje de har rett. skal jeg la han skrike, fordi det er bra for lungene? skal jeg ikke kysse han på kinnet for da får han røde kinn som voksen? skal jeg ikke klemme på han så ofte jeg vil for da blir han mammadalt? Skal jeg gi han sukkervann og te med sukker for å trøste han og roe han i magen, når han har luft i magen???

 

her om dagen gikk vi på besøk til svigerfamilien og når de skulle holde han så begynte han å gråte. og da fikk jeg beskjed om at det er fordi jeg holder ungen inne og ikke lar han møte folk?????!!!!!!!!! OG at jeg holder han for mye og derfor vil han ikke bli holdt av andre!!!!???

 

Det at han er KUN 4 mnd, seperasjonsangst, at de tar ansiktet sitt oppi hans ansikt og dette skremmer han, at de ikke lar han komme til dem.. det hadde ingenting med saken å gjøre... ÅH NEI... det må være fordi jeg med vilje holder han innestengt i et rom og han ser bare meg!!!

 

Skulle ønske jeg kunne skrike til sånne folk og bare be dem holde kjeft.

SKulleønske det ikke gikk inn på meg og at jeg ikke måtenke meg om to ganger nå fordi jeg blir usikker på om jeg vet best eller om de vet best.

 

 

Dagens utblåsing

[to små prinsesser]

Stå på ditt!

Det er din baby, følg instinktet ditt.

Du kommer garantert til å gjøre ting som du tenker i ettertid at du ikke burde gjort, men i det minst så har du gjort det fordi du valgte det, ikke fordi andre sa du skulle gjøre det.

Det vil være mye verre for deg og barnet hvis du gjorde ting fordi andre sier det ogås viser det seg at det ble helt feil for dere.

Babyen er kun 4mnd. Han kan ikke bli for mammadalt enda! Hans verden er mamma og slik skal det også være. Det vil komme en dag da han ønsker deg dit pepper'n gror vet du.

Jeg holder meg også mest hjemme. Det er trygy for meg og babyen. Min baby er også 4mnd. Hun vil knapt være i fanget hos sin far! (han bor sammen med oss ja. Hehe... )Dette ordner seg! Tro meg.

[*oktobergutt 12*]

Du gjør ingenting galt!! Min også hater når andre skal kose og tøyse oppi ansiktet hans.... skjønner han godt. Jeg hadde ikke likt det Fortsett slik du gjør og blås i hva andre sier. Man kan ikke skjemme bort en liten baby

[November-spire-79]

Ja fy søren jeg er helt enig. Jenta min på 6 mnd er også skeptisk til andre. Hun får styre tempo her, ikke svigers eller noen andre. Jeg blir så sint når svigers tar henne på armen og går rundt med henne oppi ansiktet på alle i selskaper, fordi hun skal få hilse på. Kjenner at jeg koker..... Og hun hyler jo stakkars. Jeg går å henter henne jeg da.

[jentemamma]

Føler med deg! Hater selv at alle skal ha meninger om alt, og i tillegg føler et enormt behov å si alt høyt. Besteforeldrene her er likens;( Nå har vi greid å "oppdra" dem litt og opplever heldigvis ikke helt det samme maset med nr 3. Første hadde kolikk og gråt døgnet rundt de første mnd. Siden det var første barnebarnet på begge sider skulle de absolutt være sammen med oss hele tiden, og det var en vanvittig masing om hvorfor ungen gråt! Hun skulle ikke bli bortskjemt, måtte venne seg til liv og folk, måtte få tillegg, måtte bli vant til lyder, måtte sovne av seg selv, vi måtte prøve ALT av behandlinger etc etc etc. Den gangen ble jeg fortvilt og usikker, turte ikke helt å stole på mine instinkter for kanskje hadde de erfarne besteforeldrene rett... Nå har jeg lært at JEG kjenner mitt barn best, og står for det! Stå på deg og følg "mammahjertet"

[peanutts82]

takk til alle sammen

skal stå på mitt selv om det til tider er tøft fordi det er første barnet.

blir så oppgitt over meg selv når jeg ender opp med å gjøre noe jeg vet ikke kommer til å hjelpe.

 

det dummeste svigers har sagt må være at jeg må ta han ut i solen ellers kommer han ikke til å bli vant til lys og kommer til å myse hver gang jeg tar han med ut

[lilletrillekruspersille]

En skal ikke kimte av morsinnstinktet! Det er trolig en grunn til at det heter "mamma vet best" En skal gjøre det som er best for deg og din(!) baby.

 

Jeg fikk mye pepper i begynnelsen for at jeg gikk og bar på trulta mi, men hun ville jo ikke være alene- hun ville ligge tett inntil mammaen sin. Men da "skjemte" jeg henne ut og jeg måtte være forsiktig i tilfelle ikke hun skulle bli selvstendig. Herre min hatt, ungen var da knapt en måned gammel! Nå er trulta snart 3 måneder og foretrekker blant annet å sove alene i vogna si eller i vugga si. Hun liker å få kos, men det er så kjekt å ligge på gulvet eller i stolen sin og kikke på mammaen vaske gulvene eller følge med på katten som leker Jeg er ofte utenfor synsvidde for jentungen uten at hun tilsynelatende bryr seg noe videre om det, så lenge hun hører meg.. og dette var ungen de mente jeg ikke gjorde selvstendig med å møte hennes behov for nærhet den første tiden i den store verden, hihi Jeg er heller ikke alltid så veldig sosial, nettopp fordi jeg ser at jentungen nå er i en periode hvor rutiner er noe som roer henne og da tenker jeg heller at dette er bare for en periode og det vil gå seg til etterhvert

[TS171212]

Vend det døve øret til, hadde nettopp svigerfar på besøk... Jeg måtte telle til ti...

Svigerfar: hvorfor tvinger dere vitaminer på jenta deres, bare drit i vitaminene.

Jeg: hun var under 2,5 kg når hun ble født så vi må gi henne vitaminer for å utvikle hjernen (telle til ti inni meg, da dette er tredje gangen jeg forteller han det)

Svigerfar: men hun liker det jo ikke, tvinger du ungen din til ting hun ikke liker?!?

Jeg: sier ingenting og ignorer han.

 

Ja sånt irriterer og ja alle kan tydeligvis oppdra barna dine bedre enn deg selv, drittfolk

[Vi4+1!?:-)]

Masse kos og nærhet de første månedene skaper trygge og rolige babyer mener jeg da Babyer som koses masse med blir trygge barn som tør å være alene og utforske verden.

Det er ikke mulig å skjemme bort en liten baby. Babyer er til for å koses med ;-)

 

Det kommer masse råd fra omgivelsene. "Men du må jo ikke ta ham opp med en gang han gråter!! Du skjemmer ham bort!" "Bare la ham gråte et par netter så begynner han å sove hele natta" Hallo....:-|

 

Tilogmed fra helsesøster fikk jeg høre " Mennesker er ikke skapt til å drikke melk. Så fort han er ferdig med å amme så kan han få fast mat og vann. Melk er tull :-O. Og etterpå "nei, bare gi ham vann på natta. Du må jo få sove. Han slutter å være sulten etterhvert"

 

Jeg fikk ikke barn fordi jeg hadde lyst til å sove hele natta... Trenger han mat på natta så skal han få mat på natta. Det er jo bare noen måneder det er sånn. Og at mennesker ikke er skapt til å drikke melk....

Stol på deg selv. Du vet best og kjenner babyen din best =)

[Gjest Thunder Road]

Kunne skrevet dette innlegget selv! Men det er min tredje da, så usikkerheten kjenner jeg ikke på, kun irritasjon. Har funnet "løsningen" min; hvis svigermor sier noe overhører jeg, men hvis mamma maser om at han blir bortskjemt av nærhet (som hun ofte sier), siterer jeg fra forskning om tilknytning, nærhet og trygghet Det stopper kjeften i det minste, "Åja" sier hun da, men ser hun ikke forandrer mening

[lowe+spire]

Bare stå på ditt. Alle skal alltid ha meninger om hvordan DU skal oppdra DITT barn. Jeg opplever det samme. Men jeg er sta og står på mitt. Har jeg ikke bedd om råd, så ikke gi meg det! Nå har de som regel sluttet å blande seg. Utenom mormoren til samboeren min, hun kommer stadig med "råd". Men jeg avviser (høflig) blankt.

Og jeg kjenner meg veldig igjen med at barnet blir redd og vil til mamma i sammenkomster hvor det er mye folk. Slik er det her også. Er vi i selskap hvor det er mye lyd og mye folk. Så vil han kun være hos meg den første stunda. Han kan smile til de andre, men om de skal holde han, begynner han å gråte. Jeg har fått hørt det mange ganger at jeg bare må gå bort slik at de kan holde han selv om han gråter, fordi det har han bare godt av?! Men da sier jeg i en bestemt tone, at barnet er redd, det er masse lyd og mennesker han ikke ser til daglig. Da synes jeg det er galt å la han være redd bare for at de andre skal få holde på han. Det er MITT barn! Når det har gått en stund, blir han somregel varm i trøya, så da kan andre holde han uten at han blir redd

[Sjøbanan]

Unnskyld meg, men svigerfamilien din høres ikke helt rett nagla ut... Hvor gamle er de egentlig? 80?

 

Det er vel ingen med hodet på rett plass som seriøst mener alt det du nevner nå.

[Temperance]

Er litt sånn her også, men jeg ignorerer nå ofte rådene jeg da. Eneste jeg hører på er pappaen, eller hvis jeg selv har bedt om råd Svigerfar sier ofte: "De sier det er bra for lungene å gråte litt." Jaha, og HVEM sier det?? Ingen eksperter jeg vet om hvertfall... Er ikke 1960 lengre. Du må bare stole på instinktet ditt, mamma og pappa vet best Og som en annen her skriver, så om du skulle gjøre noe "feil" så har du hvertfall valgt det selv

[myerz]

Mamma vet best!!! I begynnelsen hørte jeg så ALTFOR mye på hva andre mente, men etterhvert innså jeg at det er JEG som kjenner min lille best, og at det at jeg hørte på alle andre gjorde meg til en usikker - og dermed dårligere - mamma! Lukk ørene og følg instinktet og magefølelsen, det er din unge. Og så lenge du vil det best for barnet ditt, og lærer tegnene å kjenne, kan det ikke slå feil. Du ser etterhvert tegnene tydeligere når barnet blir eldre, men det er jo litt som å fomle i mørket etter lysbryteren Men du kan aldri gi den lille for mye kos, og h*n tar egentlig ikke skade av litt grining. Men har du nerver til å sitte der til h*n sovner, så gjør du det. Min lille bruker tre ganger så lang tid på å sovne når jeg sitterder, så jeg lar henne styre litt før jeg går inn (ca. 6 min mellom hver gang). Men hyler hun krakilsk (litt småsutring tåler jeg) så sitter jeg der... Ser liksom situasjonen an.. Jeg kjenner min lille, og det viktigste er at hun føler seg trygg og elsket. Råd og tips tar jeg med en klype salt

 

Noen barn er mer skeptisk til "fremmede" enn andre, noen vil ha mye kos og noen vil ha lite. Jeg bar mini i bæresjal omtrent 16 timer i døgnet de første mnd, og jeg vil påstå at hun bare syns at det var megakos. Nå er hun 11 mnd., sover hele natten og får så mye suss på kinnet at de er KNALLrøde! Så det så Og hun er fortsatt skaptisk til de fleste, men det er bare en sunn skepsis som går over etter en liten halvtime på fanget til mamma

Endret 11. mai 2013 av myerz

[peanutts82]

Mamma vet best!!! I begynnelsen hørte jeg så ALTFOR mye på hva andre mente, men etterhvert innså jeg at det er JEG som kjenner min lille best, og at det at jeg hørte på alle andre gjorde meg til en usikker - og dermed dårligere - mamma! Lukk ørene og følg instinktet og magefølelsen, det er din unge. Og så lenge du vil det best for barnet ditt, og lærer tegnene å kjenne, kan det ikke slå feil. Du ser etterhvert tegnene tydeligere når barnet blir eldre, men det er jo litt som å fomle i mørket etter lysbryteren Men du kan aldri gi den lille for mye kos, og h*n tar egentlig ikke skade av litt grining. Men har du nerver til å sitte der til h*n sovner, så gjør du det. Min lille bruker tre ganger så lang tid på å sovne når jeg sitterder, så jeg lar henne styre litt før jeg går inn (ca. 6 min mellom hver gang). Men hyler hun krakilsk (litt småsutring tåler jeg) så sitter jeg der... Ser liksom situasjonen an.. Jeg kjenner min lille, og det viktigste er at hun føler seg trygg og elsket. Råd og tips tar jeg med en klype salt

 

Noen barn er mer skeptisk til "fremmede" enn andre, noen vil ha mye kos og noen vil ha lite. Jeg bar mini i bæresjal omtrent 16 timer i døgnet de første mnd, og jeg vil påstå at hun bare syns at det var megakos. Nå er hun 11 mnd., sover hele natten og får så mye suss på kinnet at de er KNALLrøde! Så det så Og hun er fortsatt skaptisk til de fleste, men det er bare en sunn skepsis som går over etter en liten halvtime på fanget til mamma

 

bar også min i bæresjal de første 2 mnd... han elsket det. men så ble han altfor nysgjerrig til å

ligge inni den

har lukket ører for råd og tips fra oldtiden. så lenge mini har det bra og koser seg og har ingen klager for måten mamma gjør det på så er vi good to go

[peanutts82]

Unnskyld meg, men svigerfamilien din høres ikke helt rett nagla ut... Hvor gamle er de egentlig? 80?

 

Det er vel ingen med hodet på rett plass som seriøst mener alt det du nevner nå.

 

haha.. de er over 50 men fra annet kultur og rådene de kommer med er de samme rådene, overtro, kjerringråd som deres foreldre kom med, som de tror er valid enda

[peanutts82]

Bare stå på ditt. Alle skal alltid ha meninger om hvordan DU skal oppdra DITT barn. Jeg opplever det samme. Men jeg er sta og står på mitt. Har jeg ikke bedd om råd, så ikke gi meg det! Nå har de som regel sluttet å blande seg. Utenom mormoren til samboeren min, hun kommer stadig med "råd". Men jeg avviser (høflig) blankt.

Og jeg kjenner meg veldig igjen med at barnet blir redd og vil til mamma i sammenkomster hvor det er mye folk. Slik er det her også. Er vi i selskap hvor det er mye lyd og mye folk. Så vil han kun være hos meg den første stunda. Han kan smile til de andre, men om de skal holde han, begynner han å gråte. Jeg har fått hørt det mange ganger at jeg bare må gå bort slik at de kan holde han selv om han gråter, fordi det har han bare godt av?! Men da sier jeg i en bestemt tone, at barnet er redd, det er masse lyd og mennesker han ikke ser til daglig. Da synes jeg det er galt å la han være redd bare for at de andre skal få holde på han. Det er MITT barn! Når det har gått en stund, blir han somregel varm i trøya, så da kan andre holde han uten at han blir redd

 

ja fy fan... den hører jeg også... "la meg holde han så han blir vandt til meg, det går bra at han gråter, etter et par minutter så slutter han" også kommer de helt oppi ansiktet på han og snakker babyspråk dritthøyt... herregud asså... mini går fra litt skremt sutring og klaging til å sette i det hylet. også ler vedkommende bare og sier det er sunt.

holdt på å denge til henne. jeg tok mini fra henne og gikk. uten å si noe. tror ansiktsuttrykket mitt sa nok

 

jeg kan ikke holde fest med dritthøyt musikk og invitere hele nabolaget hver dag for at han skal bli vandt til det.. hallo i luken... han er bare 4,5 mnd.

 

[peanutts82]

Kunne skrevet dette innlegget selv! Men det er min tredje da, så usikkerheten kjenner jeg ikke på, kun irritasjon. Har funnet "løsningen" min; hvis svigermor sier noe overhører jeg, men hvis mamma maser om at han blir bortskjemt av nærhet (som hun ofte sier), siterer jeg fra forskning om tilknytning, nærhet og trygghet Det stopper kjeften i det minste, "Åja" sier hun da, men ser hun ikke forandrer mening

 

problemet her er at de forstår seg ikke på forskning, babypsykologi, babyutvikling.. de stoler kun på kjerringråd, overtro, og erfaring fra 30 år siden. men jeg bare himler med øynene nå og sier at det er my way or the highway

[peanutts82]

Ja fy søren jeg er helt enig. Jenta min på 6 mnd er også skeptisk til andre. Hun får styre tempo her, ikke svigers eller noen andre. Jeg blir så sint når svigers tar henne på armen og går rundt med henne oppi ansiktet på alle i selskaper, fordi hun skal få hilse på. Kjenner at jeg koker..... Og hun hyler jo stakkars. Jeg går å henter henne jeg da.

 

same here. blir så sint.

[Marsipanmor]

blir litt provosert av det der merker jeg.. hvordan kan man skjemme bort et så lite barn? kan de virkelig få for mye omsorg? Nei, vet du hva.. drit i de!

[N.A]

blir så drittlei av idiot-familiemedlemmer og diverse andre som forteller meg at jeg skjemmer bort babyen min.

 

HAN ER 4 MÅNEDER for fan.

 

jeg blir jo så usikker selv også for det er min første baby og jeg har ikke knekt alle kodene og alle gråtene også sitter jeg der helt alene og tenker kanskje de har rett. skal jeg la han skrike, fordi det er bra for lungene? skal jeg ikke kysse han på kinnet for da får han røde kinn som voksen? skal jeg ikke klemme på han så ofte jeg vil for da blir han mammadalt? Skal jeg gi han sukkervann og te med sukker for å trøste han og roe han i magen, når han har luft i magen???

 

her om dagen gikk vi på besøk til svigerfamilien og når de skulle holde han så begynte han å gråte. og da fikk jeg beskjed om at det er fordi jeg holder ungen inne og ikke lar han møte folk?????!!!!!!!!! OG at jeg holder han for mye og derfor vil han ikke bli holdt av andre!!!!???

 

Det at han er KUN 4 mnd, seperasjonsangst, at de tar ansiktet sitt oppi hans ansikt og dette skremmer han, at de ikke lar han komme til dem.. det hadde ingenting med saken å gjøre... ÅH NEI... det må være fordi jeg med vilje holder han innestengt i et rom og han ser bare meg!!!

 

Skulle ønske jeg kunne skrike til sånne folk og bare be dem holde kjeft.

SKulleønske det ikke gikk inn på meg og at jeg ikke måtenke meg om to ganger nå fordi jeg blir usikker på om jeg vet best eller om de vet best.

 

 

Dagens utblåsing

 

Hahah, uffamei! Svigermor sa akkurat det samme til meg her om dagen! Gutten Min er 3 mnd. Han sovner så fort vi er ute å triller og når vi da møter hu, så skal hun på død og liv vekke ham. Prøver å si at han trenger å sove fordi han er trøtt og har vært våken en stund, men hun bare ignorerer meg! Så vekker hun ham og stikker hue nedi vogna og selvfølgelig begynner han å gråte. Jeg hadde også blitt skremt om jeg hadde blitt vekket slik.. Så påstod hu at jeg ikke tok med ut nok og at nå var han blitt redd folk. Det er bare tull, han er super sosial, så lenge han er uthvilt. Hun har presterte også å si at jeg ikke burde gå ute hvis det regnet/snødde mens jeg var gravid, for da ville babyen sikle mye... Arghh..! Jeg har sluttet å dra på besøk dit for hun hører aldri på meg om hva som er best for sønnen min, skal på død og liv ta han opp og lar meg praktisk talt ikke få han tilbake bare fordi hun skal vise at hun er så flink med babyer og kan trøste ham. Jeg blir kvalm bare av å skrive det ned. Det huset holder jeg meg langt unna!

[Tromsøprinsen]

Både min mor og svigermor har kommet med kommentarer som "gi han et døgn med meg, så skal du se at han kan sove"... De har reagert på at han sover korte dupper og ingen langlur på dagtid. På natta er han kjempeflink, men våkner ofte pga mistet smokken. Iflg dem lager jeg meg problemer med å gi den til han. Vel, har forsøkt å vente, men da våkner han jo helt. Og gråter. Men babyer har visst bare godt av å gråte...!? Lukter skrikekur lang vei! Vet i hvertfall hvem som ikke skal få passe han alene...! Forsøkte å ta en lur selv da svigermor var på besøk, men ville egentlig ikke da jeg visste mini også kom til å trenge en lur, og da hørte jeg godt at hun bare lot han skrike! Da sto jeg opp og sa at slik gjør vi det ikke her i huset!! Tror sambo/barnefar ble noe flau da han jo føler at hans mor kommer med gode råd...

[Vikinghuldra ♂04♂10♀13]

DU vet best, mamma!

[ett til!]

Jeg synes du er flink jeg peanutts82!

Dette er første ungen din og å da klare å stole på deg selv og ikke la deg knekke av "velmenende råd" synes jeg det står respekt av!

 

Ignorer idiotene, rett og slett snu det døve øret til som du allerede gjør og ikke ta innover deg noen verdens ting. Du er ekspert på ditt barn og jeg vedder på at det du gjør er helt riktig!

 

Så gå med strak rygg og slutt å bry deg!

Lykke til!