Gå til innhold

Bursdag til en som er dø. Markerer dere denne dagen på noen måte?


Anbefalte innlegg

I morgen er bursdag til en som døde for kort tid siden. Personen har stått meg nær hele livet. Jeg har en unge som også har stått veldig nær denne personen.

Men er usikker på om jeg skal markere dette,.

 

 

 

Anonym poster: c4d071e27508ee934e717c6dd8635af3

Fortsetter under...

Til de som er gravlagt i nærheten drar vi på kirkegården å tenner lys på dager som er viktige for oss.

De som er gravlagt langt unna bruker vi å tenne lys for her hjemme og snakke litt om. Mye for at barna ikke skal glemme dem!

Gå på graven og legg noen blomster der?

 

Anonym poster: e23112515cb63ddd1fa51398c91fff76

 

Jeg skal det, men får ikke tatt med ungen da det er en time kjøring en vei til graven.

 

 

Anonym poster: c4d071e27508ee934e717c6dd8635af3

Jeg går på graven til mannen min, men de av barna som orker å bli med. Tenner lys, planter kanskje noen flere blomster. Etterpå går vi ut og spiser. Og så gråter jeg når jeg har lagt meg om kvelden.

 

Anonym poster: 383abf96a7d3ac7a1e4dac5a834d4343

Gå på graven og legg noen blomster der?

 

Anonym poster: e23112515cb63ddd1fa51398c91fff76

 

Jeg skal det, men får ikke tatt med ungen da det er en time kjøring en vei til graven.

 

 

Anonym poster: c4d071e27508ee934e717c6dd8635af3

 

Hvorfor er det et hinder? Om barnet vil, altså

 

Anonym poster: 9c3fa1cc726f8873514e359474a4b360

Annonse

Jeg mistet pappaen min veldig brått for 4 år siden, han var ikke gammel eller syk eller noe, så sjokket og sorgen var enorm. Jeg har ikke på noen av bursdagene hans gjort noe spesielt. Dvs, jeg bor 50 mil unna grava, skulle gjerne gått dit, men det går jo ikke. Dødsfallet og sorget var så vond at jeg ikke har klart å gjøre bursdagen hans til en minnedag, jeg prøver å leve som normalt den dagen og ikke gjøre ting jeg vil huske - vondtene kommer tidsnok av seg selv om jeg ikke skal mane dem fram.

 

Dette er meg, da. Mange andre vil sikkert finne glede eller trøst i å minnes personen på bursdagen, men for meg blir dette bare å fremprovosere sorgen mer enn nødvendig. Siden det er barn med i bildet her, mener jeg det er avgjørende om barnet er klar over at det er bursdagen til avdøde eller ikke. Jeg synes det er like naturlig å snakke om avdøde på andre dager, og heller ta tak i vondter og sorger når de kommer. Kanskje mange blir provosert nå, men det er iallefall dette som har vært mest naturlig og trøstende for meg.

 

Anonym poster: 555d4981dfa6ae0e05803b1cfc4d46ea

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...