Han vil vente :(

[bambi-88]

Nå er det ca 3 uker siden vi mistet.. Oppdaget en MA i uke 12.

Den første tiden etter vi mistet hadde jeg og min samboer det utrolig godt sammen. Vi brukte mye tid sammen og jeg kunne ikke hatt en bedre kjæreste da. Han vasket hus, laget middag og trøstet meg når jeg trengte det. Vi snakket en del om hva som hadde skjedd og trøstet hverandre, og han sa vi kunne bare prøve igjen når jeg var klar for det.

 

Nå begynner ting å bli litt annerledes synes jeg.. Det er akkurat som at alle andre har kommet seg videre, inkl samboeren min, mens jeg tenker ikke på noe annet.

Tenker ikke nødvendigvis bare på hva vi mistet, men jeg tenker mye på det å prøve på nytt, få en ny sjanse, nytt håp. Tenker at alt vil ordne seg bare jeg blir gravid på nytt. Bekymrer meg mye for at vi ikke skal få det til en gang til, eller like fort som sist..

 

Jeg vet hva jeg vil, jeg vil prøve på nytt med en gang, men samboeren min vet ikke. Noen ganger sier han at ''det blir vår tur snart'', ''vi prøver på nytt når vi er klare'', ''vi tar det som det kommer''. Altså, en masse uklare meninger. Hvis jeg prøver å snakke om det, blir han frustrert og sier han føler seg presset. (Han har generelt veldig vanskelig for å komme med klare meninger om hva han vil, uansett hva det gjelder). Noen dager hinter han til at vi skal prøve på nytt, andre dager vil han ''vente en gooood stund før det blir noe barn''..

 

Det er så frustrende!! Jeg har egentlig ventet i 2-3 år på at vi skulle begynne å prøve, og gleden var enorm da jeg ble gravid etter 2 mnd etter p-pilleslutt!

Men nå virker det som om jeg må starte helt på nytt

 

Ble langt og sytete dette her, men håper noen kan hjelpe meg å forstå. Kanskje noen har vært i samme/lignende situasjon? Trenger å få snakket litt fornuft i meg

[Frøkna vårbarn 2014]

Hei, jeg tror jeg skjønner hva du mener. Det kan jo også hende han er redd for å miste på nytt og ikke helt klarer å sette ord på det? Har du starta på prevansjon igjen? Noen mannfolk er velidg lite glade i å vite at NÅ er det eggløsning og vil heller ikke vite ALT rundt prøvinga. Jeg mener absolutt ikke at du skal lure ham på noen måte, men heller kanskje prøve å si noe sånt som at: Jeg går ikke på prevansjon nå fordi jeg ikke ønsker å proppe meg full med hormoner så om du ikke vil at vi skal bli gravide nå så får du ta ansvar med kondom, men hvis ikke så synes jeg vi skal ta det som det kommer og om vi blir gravide så er det nok vår tur?? Er mitt forslag da, men han må jo som sagt være med på dette han også. Lykke til!

[bambi-88]

Hei, og takk for svar! han er nok redd for at vi skal miste igjen ja. Jeg har ikke starta med prevansjon nei. Vi bruker kondom nå mens vi venter på at mensen skal komme tilbake etter utskrapningen. Men jeg håper jo at den ryker når mensen er over! Før jeg ble gravid snakket vi ikke om eggløsning, antall dager og alt det der. Vi bare hadde sex uten prevansjon og tenkte at skjer der så skjer det. Og det funket jo kjempebra!

 

Jeg tror nok ikke det er prøving og alt det der som er problemet, men heller det at han ikke har noen mening å komme med. Og han er så ambivalent i de få svarene jeg får. Jeg eier ikke tålmodighet, det vet jeg, men er for kravstor når jeg vil ha svar på hva han tenker? Burde sikkert lene meg litt tilbake å gi mannen litt rom, selv om det er vondt å holde på slike tanker for seg selv

[Frøkna vårbarn 2014]

Hvordan gikk det med deg???

[Frøkna vårbarn 2014]

Hvordan gikk det med deg???

[Frøkna vårbarn 2014]

Hvordan gikk det med deg???

[Frøkna vårbarn 2014]

Hvordan gikk det med deg???

[Frøkna vårbarn 2014]

Oi, d ble mange svar:/

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Sånn er det her også. Vi mistet i 6. uke i desember 2011, og jeg tok helt på det og ble helt besatt av og prøve igjen med en gang. Gråt i flere uker etter tapet - og kan fortsatt gråte over det om vi begynner og snakke om det. 

 

Uansett, mannen følte seg presset og ville til slutt ikke ha barn med det første og jeg følte meg helt desperat. Så jeg måtte legge vekk hele prosessen med og prøve på nytt for at JEG ikke skulle bli lagt inn på Dikemark eller Veum. 

 

Jeg har nå i flere måneder sagt til mannen at jeg er klar for og prøve igjen, og han har først sagt ja, deretter nei etc. etc., til stror frustrasjon for meg!! Så vi har inngått en avtale nå om at jeg kan prøve og bli gravid, teste etter EL etc, men han vil ikke høre noe om det. Så har vi sex som vanlig og han fullfører i meg istedet for og hoppe av i svingen, og blir jeg gravid er det bra. 

 

Jeg tror vi jenter/damer har et mye bedre og nært forhold til det og gå gravid. Vi har jo tross alt babyen i oss. Og derfor tar vi litt mer på det når vi mister også, for når det er såpass tidlig i svangerskapet så har jo heller ikke den kommende faren fått noe "kjennskap" til babyen, mer enn at han vet at det er der, men han kan hverken se eller føle på det...

 

Prøv og si til han at for deg er det viktig at du ønsker et konkret svar. At du mener ikke og mase på han, men at det er veldig frustrerende og gå rundt og ikke vite 100% hva han vil med deres fremtid akkurat nå. 

 

Uansett, lykke til!

[bambi-88]

Hvordan gikk det med deg???

 

Hei! Joda, alt går mye bedre nå Vi er i gang med prøvingen, og mannen er klar for at vi skal bli gravide igjen Tror også han har oppdaget at det blir kanskje noen ekstra runder i senga enn det er til vanlig

 

Nå venter vi bare i spenning om det skal klaffe snart. Hadde ikm i går, men ingen tegn til tr enda Men mulig jeg hadde el noen dager senere enn jeg tror. Vi får se det ann noen dager

[bambi-88]

Sånn er det her også. Vi mistet i 6. uke i desember 2011, og jeg tok helt på det og ble helt besatt av og prøve igjen med en gang. Gråt i flere uker etter tapet - og kan fortsatt gråte over det om vi begynner og snakke om det. 

 

Uansett, mannen følte seg presset og ville til slutt ikke ha barn med det første og jeg følte meg helt desperat. Så jeg måtte legge vekk hele prosessen med og prøve på nytt for at JEG ikke skulle bli lagt inn på Dikemark eller Veum. 

 

Jeg har nå i flere måneder sagt til mannen at jeg er klar for og prøve igjen, og han har først sagt ja, deretter nei etc. etc., til stror frustrasjon for meg!! Så vi har inngått en avtale nå om at jeg kan prøve og bli gravid, teste etter EL etc, men han vil ikke høre noe om det. Så har vi sex som vanlig og han fullfører i meg istedet for og hoppe av i svingen, og blir jeg gravid er det bra. 

 

Jeg tror vi jenter/damer har et mye bedre og nært forhold til det og gå gravid. Vi har jo tross alt babyen i oss. Og derfor tar vi litt mer på det når vi mister også, for når det er såpass tidlig i svangerskapet så har jo heller ikke den kommende faren fått noe "kjennskap" til babyen, mer enn at han vet at det er der, men han kan hverken se eller føle på det...

 

Prøv og si til han at for deg er det viktig at du ønsker et konkret svar. At du mener ikke og mase på han, men at det er veldig frustrerende og gå rundt og ikke vite 100% hva han vil med deres fremtid akkurat nå. 

 

Uansett, lykke til!

 Trist å høre at du også har mistet en slik sorg kan være ganske langvarig dessverre. Jeg gråt også daglig i ukesvis etter vi mistet. Gråt sist på søndag faktisk :/

 

Jeg er ganske enig i det du sier her altså. Vi damer føler på en graviditet kanskje allerede før vi vet det selv, og det er jo vi som må ta mest hensyn til det (mat vi må passe oss for, kvalme, trøtthet osv).

Vi får nok et helt annet forhold til det fra begynnelsen av.

 

Jeg følte meg også helt fullstendig desperat for å bli gravid igjen! Dagene gikk så ufattelig sakte, og det var det ENESTE jeg tenkte på en stund. Det ble jo ikke akkurat bedre av at i løpet av de 3 mnd siden vi mistet har 5(!!) av mine venninner blitt gravide!

 

Jeg og mannen er har heldigvis fått snakket ut om dette nå, og han har sluttet å vingle mellom svarene sine Har nå fått en konkret svar på at han har lyst å prøve på igjen, og vi kan prøve med en gang

Men han heller vil ikke vite s mye om eggløsning, temp, el-slim osv skjønner han giodt jeg

 

Håper du synes det er greit at du står ''alene'' om å prøve, ift el.testing og sånn Masse lykke til til deg også

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Jeg synes det er helt greit og stå alene om det, haha. Skjønner godt at mannen synes det er litt turnoff om jeg kommer og sier vi må ha oss fordi jeg har masse EL slim. Haha!

 

Så bra dere fikk snakket sammen!!

[bambi-88]

Haha! Ja ikke sant jeg holder sånt for meg selv jeg også