2 uker til termin og jeg har helt angst og VIL IKKE FØDE!:(

[Adamarie]

Huff, jeg føler meg overhode ikke klar denne gangen. Det er ca 2.5 år siden sist, og det var en helt jævlig fødsel. Har vært på samtale hos jordmor på Ullevål og gjort det jeg kan for å lage meg en "fødeplan" men det hjelper liksom ikke. Jeg vil bare ikke denne gangen, jeg gruer meg sånn! I tillegg er jeg så sliten av en 2,5 åring i trassalder, en stressende hverdag etc, at jeg ikke har hatt noe tid til å tenke på /glede meg til at lillesøster snart skal bli født. Det blir sikkert fint, men jeg er bare så sliten og skjønner ikke helt hvordan jeg skal motivere meg til å klare den fødselen denne gangen... Forrige gang var jeg superklar, håpet på å føde lenge før termin (fødte 9 dager før..), var frisk og rask og følte jeg hadde superkrefter. Denne gangen har jeg hatt tidenes værste svangerskap, og er bare så sliten om dagen av søvnløse netter med masse plager, generelt NULL energi at jeg ikke skjønner hvordan JEG skal være i stand til å gjennomføre det en fødsel jo krever:( Fødte sist uten smertestillende på 3 timer og det er det vondeste mest traumatiske jeg noen gang har vært med på.. Har bestemt meg for epidural nå, selv om jeg har ekstremt sprøyteskrekk, men gruer meg sånn likevell at jeg er redd jeg skal låse meg helt når riene starter denne gangen:(

[kalupe]

Hei! Vet ikke hva som kan hjelpe mot angsten din, men kan hvertfall fortelle deg litt om mitt forhold til epidural. Jeg har (hadde) ekstrem sprøyteskrekk. Hadde ikke tatt en blodprøve før jeg ble gravid og brukte ofte flere timer med grining før jeg fikk satt vaksiner, Fikk vival av tannlegen for å roe meg m.m.

Men etter lang fødsel og veldig sliten uten særlig fremgang på åpningen valgre jeg epidural. Mannen var i sjokk:-) Jeg kjente ikke sprøytestikket engang og epiduralen var Heaven! All smerte borte og jeg fikk sove en time før nedpresset startet. Jeg bekymret meg veldig for den pga sprøyeskrekk, men velger den glatt igjen!

[småtingstoregleder]

Epidural trenger ikke å være vondt.

 

Senk skuldrene og pust ut, utrolig hvor mye energi man får når man står midt oppi det

[appelsin]

Du trenger sikkert ikke alle "tenk positivt, så går det bra" argumenter nå...

Men prøv å se for deg alt som kanskje blir litt bedre når babyen din er kommet?

Hvis du er sliten av eldstemann sitt trass, tenk at når fødselen endelig kommer i gang og babyen er kommet får du litt tid med ny baby helt alene på sykehuset og en liten pause fra eldstemann! Kanskje de på sykehuset kan ta babyen noen timer på natten også så du får helt uforstyrret søvn? Jeg er hvert fall en som mener vi må ha god samvittighet for å ønske oss en liten pause fra barna våre en gang i mellom, selv om de er det viktigste i hele verden!

 

Og tenk på at når babyen er ute, så er du ikke lenger tung og seig i kroppen, det blir lettere å bevege seg, gå tur ute i sollyset...

 

Klarer du å prioritere litt hvile på dagen mens eldste er i barnehage?

Jeg sover heller ikke så godt om natten, men står opp sammen med mann og barn og hjelper de av gårde og legger meg igjen og sover.. Sover gjerne litt midt på dagen også...

 

Poenget mitt er, ikke tenk så mye på fødelsen i seg selv, tenk at det er et hjelpemiddel til det som kommer:)

[ett til!]

Jeg gleder meg heller ikke til fødselen (har født to ganger før) og fikk litt angst her en dag jeg trodde noe var på gang. Men så hadde jeg en pep-talk med meg selv,for jeg VET at når riene først begynner, kommer man i sin egen verden, der tid og sted opphører, der man er så fokusert på å puste og vente på neste ri at man kommer i sin egen boble. man tenker ikke på annet enn å komme seg gjennom neste ri, så neste og så neste...Og plutselig er det tid for å presse!

 

med førstemann hadde jeg epidural, og jeg så aldri spøryta og kjente den gjorde jeg heller ikke. bare fortell de at du IKKE skal se den, for det blir bare værre for deg. Epidural var himmel,kjente ikke en eneste ting for et par timer.

Med andremann var det ikke tid for epidural, men jeg fikk en sprøyte i ryggen av fødespinal, slik at jeg ikke hadde så jævlig vondt som andrefødselen faktisk var. Og da den begynte å virke var det levelig igjen og jeg fikk til å stå, snakke og le litt innimellom riene.

 

Når man skal føde for andre, tredje, osv ganger, så ver man hva man går til men man vet aldri hvordan det blir. Så du får prøve å ikke tenke på fødselen rett og slett, den skjer når den skjer.

 

Hva kan du gjøre med hverdagen din?Kan mannen din ta 2,5 åringen deres mer? klarer du å slappe av når du er hjemme? MÅ du gjøre det du tror du må gjøre? Prøv å gjør noe lystbetont hver dag?

 

Ikke gå hjemme og se på støvet, gjør noe du vil istedet,noe som gir deg energi.kanskje er det å ligge på sofaen en hel dag og se på tv?Da gjør du det!