Kan gynekolog sjekke eggene...?

[Anonym bruker]

Merkelig spørsmål kanskje, jeg innser det...

 

Er 35 år, og vurderer å prøve på barn nummer tre. Klarer ikke å bestemme oss. Først og fremst er jeg redd for å ikke få et friskt barn. Kan man være så heldig tre ganger liksom... Og jeg er ingen ungmøy heller. Om bare tre år vil jeg få tilbud om fostervannsprøve om jeg blir gravid...

 

Det jeg lurer på er hva en gynekolog kan finne ut ved en undersøkelse. Kan han/hun se eggene? Kan kvaliteten på disse vurderes? Er det i det hele tatt noe en gynekologisk undersøkelse kan avdekke i forhold til hvor "egnet" jeg er til å bli gravid og bære frem et barn til, eller krever dette grundigere undersøkelser ved f.eks en fertilitetsklinikk?

 

Anonym poster: 8753c9e4cecfb4827d28048c53a3ccad

[Anonym bruker]

Det er gode grunner til at grensen for fostervannsprøve er ved 38 år og ikke 35. Sjansen for å få et friskt barn er veldig stor (og er det tross alt fortsatt ved 38).

 

Nei, dessverre, gynekologen kan overhodet ikke se noe genetisk avvik på eggene ved ultralyd etc. Du kan få målt hormonnivåer som forteller noe om kvaliteten på eggmodningsprosessen (om du feks. er i begynnende overgangsalder) men det enkelte egg kan de ikke vurdere i det hele tatt.

 

Det er slett ikke uvanlig å få barn ved 35... jeg er selv 35 og har ett barn på tre år, tanken på at jeg er for gammel for et til har ærlig talt ikke slått meg... det er vel bare å hoppe i det, er det ikke ? Livet kommer ikke med garantier.

 

Anonym poster: e3006b905ef1565663bae43c30bf52e1

[Anonym bruker]

Det er gode grunner til at grensen for fostervannsprøve er ved 38 år og ikke 35. Sjansen for å få et friskt barn er veldig stor (og er det tross alt fortsatt ved 38).

 

Nei, dessverre, gynekologen kan overhodet ikke se noe genetisk avvik på eggene ved ultralyd etc. Du kan få målt hormonnivåer som forteller noe om kvaliteten på eggmodningsprosessen (om du feks. er i begynnende overgangsalder) men det enkelte egg kan de ikke vurdere i det hele tatt.

 

Det er slett ikke uvanlig å få barn ved 35... jeg er selv 35 og har ett barn på tre år, tanken på at jeg er for gammel for et til har ærlig talt ikke slått meg... det er vel bare å hoppe i det, er det ikke ? Livet kommer ikke med garantier.

 

Anonym poster: e3006b905ef1565663bae43c30bf52e1

Tusen takk for svar!

Hadde det vært venninna mi som hadde bekymret seg for dette så hadde jeg tenkt det samme som deg, men jeg blir så bekymret når jeg er gravid at jeg knapt fungerer... Mannen min blir helt gal av meg. Jeg frykter at det blir enda verre en eventuell tredje gang... Er redd jeg skal bli helt mentalskadd

 

Tenkte meg nesten at kvaliteten på eggene ikke kan vurderes ved GU. Men kan gynekologen se om det er mange egg, og om livmora mi er "frisk og klar" nok til å ta imot et befruktet egg? Synes menstrasjonen min har endret seg, blør mindre og over færre dager, så jeg lurer på om det er noe som kan påvirke fruktbarheten.

 

Anonym poster: 8753c9e4cecfb4827d28048c53a3ccad

[Anonym bruker]

Det er gode grunner til at grensen for fostervannsprøve er ved 38 år og ikke 35. Sjansen for å få et friskt barn er veldig stor (og er det tross alt fortsatt ved 38).

 

Nei, dessverre, gynekologen kan overhodet ikke se noe genetisk avvik på eggene ved ultralyd etc. Du kan få målt hormonnivåer som forteller noe om kvaliteten på eggmodningsprosessen (om du feks. er i begynnende overgangsalder) men det enkelte egg kan de ikke vurdere i det hele tatt.

 

Det er slett ikke uvanlig å få barn ved 35... jeg er selv 35 og har ett barn på tre år, tanken på at jeg er for gammel for et til har ærlig talt ikke slått meg... det er vel bare å hoppe i det, er det ikke ? Livet kommer ikke med garantier.

 

Anonym poster: e3006b905ef1565663bae43c30bf52e1

Tusen takk for svar!

Hadde det vært venninna mi som hadde bekymret seg for dette så hadde jeg tenkt det samme som deg, men jeg blir så bekymret når jeg er gravid at jeg knapt fungerer... Mannen min blir helt gal av meg. Jeg frykter at det blir enda verre en eventuell tredje gang... Er redd jeg skal bli helt mentalskadd

 

Tenkte meg nesten at kvaliteten på eggene ikke kan vurderes ved GU. Men kan gynekologen se om det er mange egg, og om livmora mi er "frisk og klar" nok til å ta imot et befruktet egg? Synes menstrasjonen min har endret seg, blør mindre og over færre dager, så jeg lurer på om det er noe som kan påvirke fruktbarheten.

 

Anonym poster: 8753c9e4cecfb4827d28048c53a3ccad

 

Jo, jeg tror gynekologen kan si noe om eggreservene dine. Ikke ved visuell observasjon, men ved hjelp av blodprøver. Men jeg tror nok at de fleste på 35 har noen år igjen før det er på hell, altså. Også er det jo slik at kvaliteten på eggene avgjør hvorvidt du blir gravid først og fremst - det kan ta litt lenger tid før det klaffer. Det er vel fordi kvaliteten forringes slik at mange flere egg nå ikke lenger er i stand til å befruktes, eller slutter å utvikle seg de første dagene.

 

Det er jo forsåvidt mulig å sjalte ut visse genetiske avvik ved hjelp av preimplantasjonsdiagnostikk (pgd), altså prøverør med gentesting av embryoer. Men det er jo veldig voldsomt til prosess da, om man ikke har behov for det av genetiske årsaker. Jeg har et kjipt avvik i mine gener som gjør at mine egg er dårlige... dvs. det er en slags bærerfunksjon - 4 av 5 egg har store kromosomfeil og dette har resultert i 6 aborter. Så om det var mulig å se på eggene FØR befruktning om de var friske skulle jeg vært villig til å betale mange, mange, maaaaaaaange penger for at noen gjorde den jobben for meg. Har hatt tre forsøk med pgd hvor de tilbakeførte genetiske normale embryoer, men ble dessverre ikke gravid. Har hatt flaks en gang da, en frisk sønn som bare dukket opp der mellom alle abortene. Hurra for ham

 

 

 

Anonym poster: e3006b905ef1565663bae43c30bf52e1

[Anonym bruker]

Det er gode grunner til at grensen for fostervannsprøve er ved 38 år og ikke 35. Sjansen for å få et friskt barn er veldig stor (og er det tross alt fortsatt ved 38).

 

Nei, dessverre, gynekologen kan overhodet ikke se noe genetisk avvik på eggene ved ultralyd etc. Du kan få målt hormonnivåer som forteller noe om kvaliteten på eggmodningsprosessen (om du feks. er i begynnende overgangsalder) men det enkelte egg kan de ikke vurdere i det hele tatt.

 

Det er slett ikke uvanlig å få barn ved 35... jeg er selv 35 og har ett barn på tre år, tanken på at jeg er for gammel for et til har ærlig talt ikke slått meg... det er vel bare å hoppe i det, er det ikke ? Livet kommer ikke med garantier.

 

Anonym poster: e3006b905ef1565663bae43c30bf52e1

Tusen takk for svar!

Hadde det vært venninna mi som hadde bekymret seg for dette så hadde jeg tenkt det samme som deg, men jeg blir så bekymret når jeg er gravid at jeg knapt fungerer... Mannen min blir helt gal av meg. Jeg frykter at det blir enda verre en eventuell tredje gang... Er redd jeg skal bli helt mentalskadd

 

Tenkte meg nesten at kvaliteten på eggene ikke kan vurderes ved GU. Men kan gynekologen se om det er mange egg, og om livmora mi er "frisk og klar" nok til å ta imot et befruktet egg? Synes menstrasjonen min har endret seg, blør mindre og over færre dager, så jeg lurer på om det er noe som kan påvirke fruktbarheten.

 

Anonym poster: 8753c9e4cecfb4827d28048c53a3ccad

 

Jo, jeg tror gynekologen kan si noe om eggreservene dine. Ikke ved visuell observasjon, men ved hjelp av blodprøver. Men jeg tror nok at de fleste på 35 har noen år igjen før det er på hell, altså. Også er det jo slik at kvaliteten på eggene avgjør hvorvidt du blir gravid først og fremst - det kan ta litt lenger tid før det klaffer. Det er vel fordi kvaliteten forringes slik at mange flere egg nå ikke lenger er i stand til å befruktes, eller slutter å utvikle seg de første dagene.

 

Det er jo forsåvidt mulig å sjalte ut visse genetiske avvik ved hjelp av preimplantasjonsdiagnostikk (pgd), altså prøverør med gentesting av embryoer. Men det er jo veldig voldsomt til prosess da, om man ikke har behov for det av genetiske årsaker. Jeg har et kjipt avvik i mine gener som gjør at mine egg er dårlige... dvs. det er en slags bærerfunksjon - 4 av 5 egg har store kromosomfeil og dette har resultert i 6 aborter. Så om det var mulig å se på eggene FØR befruktning om de var friske skulle jeg vært villig til å betale mange, mange, maaaaaaaange penger for at noen gjorde den jobben for meg. Har hatt tre forsøk med pgd hvor de tilbakeførte genetiske normale embryoer, men ble dessverre ikke gravid. Har hatt flaks en gang da, en frisk sønn som bare dukket opp der mellom alle abortene. Hurra for ham

 

 

 

Anonym poster: e3006b905ef1565663bae43c30bf52e1

Hurra for ham ja!!! Guri, føler meg nesten som dronningen av syterne her når jeg ser hva andre har å stri med...

Har jo gode forutsetninger selv, med to friske barn bak meg som jeg ble gravid med på første forsøk (pluss en MA i mellom...). Men dette er jo to år og ni mnd siden, mye kan ha skjedd siden da...

 

35 er jo egentlig ikke gammelt. Selv folk før i tiden fikk jo unger lenge etter fylte 35. Hvorfor kan ikke bare hjernen min ta det til seg? Jeg er jo redd for å få et sykt eller dødfødt barn før jeg i det hele tatt har bestemt meg for om jeg vil prøve å bli gravid eller ikke! Tenk åssen jeg blir som gravid igjen da...

 

Jeg er glad for å høre at du endelig fikk gutten din! Det må ha vært en lang og vanskelig prosess. Håper du får så mange barn du måtte ønske deg

 

Anonym poster: 8753c9e4cecfb4827d28048c53a3ccad

[Anonym bruker]

Det er gode grunner til at grensen for fostervannsprøve er ved 38 år og ikke 35. Sjansen for å få et friskt barn er veldig stor (og er det tross alt fortsatt ved 38).

 

Nei, dessverre, gynekologen kan overhodet ikke se noe genetisk avvik på eggene ved ultralyd etc. Du kan få målt hormonnivåer som forteller noe om kvaliteten på eggmodningsprosessen (om du feks. er i begynnende overgangsalder) men det enkelte egg kan de ikke vurdere i det hele tatt.

 

Det er slett ikke uvanlig å få barn ved 35... jeg er selv 35 og har ett barn på tre år, tanken på at jeg er for gammel for et til har ærlig talt ikke slått meg... det er vel bare å hoppe i det, er det ikke ? Livet kommer ikke med garantier.

 

Anonym poster: e3006b905ef1565663bae43c30bf52e1

Tusen takk for svar!

Hadde det vært venninna mi som hadde bekymret seg for dette så hadde jeg tenkt det samme som deg, men jeg blir så bekymret når jeg er gravid at jeg knapt fungerer... Mannen min blir helt gal av meg. Jeg frykter at det blir enda verre en eventuell tredje gang... Er redd jeg skal bli helt mentalskadd

 

Tenkte meg nesten at kvaliteten på eggene ikke kan vurderes ved GU. Men kan gynekologen se om det er mange egg, og om livmora mi er "frisk og klar" nok til å ta imot et befruktet egg? Synes menstrasjonen min har endret seg, blør mindre og over færre dager, så jeg lurer på om det er noe som kan påvirke fruktbarheten.

 

Anonym poster: 8753c9e4cecfb4827d28048c53a3ccad

 

Jo, jeg tror gynekologen kan si noe om eggreservene dine. Ikke ved visuell observasjon, men ved hjelp av blodprøver. Men jeg tror nok at de fleste på 35 har noen år igjen før det er på hell, altså. Også er det jo slik at kvaliteten på eggene avgjør hvorvidt du blir gravid først og fremst - det kan ta litt lenger tid før det klaffer. Det er vel fordi kvaliteten forringes slik at mange flere egg nå ikke lenger er i stand til å befruktes, eller slutter å utvikle seg de første dagene.

 

Det er jo forsåvidt mulig å sjalte ut visse genetiske avvik ved hjelp av preimplantasjonsdiagnostikk (pgd), altså prøverør med gentesting av embryoer. Men det er jo veldig voldsomt til prosess da, om man ikke har behov for det av genetiske årsaker. Jeg har et kjipt avvik i mine gener som gjør at mine egg er dårlige... dvs. det er en slags bærerfunksjon - 4 av 5 egg har store kromosomfeil og dette har resultert i 6 aborter. Så om det var mulig å se på eggene FØR befruktning om de var friske skulle jeg vært villig til å betale mange, mange, maaaaaaaange penger for at noen gjorde den jobben for meg. Har hatt tre forsøk med pgd hvor de tilbakeførte genetiske normale embryoer, men ble dessverre ikke gravid. Har hatt flaks en gang da, en frisk sønn som bare dukket opp der mellom alle abortene. Hurra for ham

 

 

 

Anonym poster: e3006b905ef1565663bae43c30bf52e1

Hurra for ham ja!!! Guri, føler meg nesten som dronningen av syterne her når jeg ser hva andre har å stri med...

Har jo gode forutsetninger selv, med to friske barn bak meg som jeg ble gravid med på første forsøk (pluss en MA i mellom...). Men dette er jo to år og ni mnd siden, mye kan ha skjedd siden da...

 

35 er jo egentlig ikke gammelt. Selv folk før i tiden fikk jo unger lenge etter fylte 35. Hvorfor kan ikke bare hjernen min ta det til seg? Jeg er jo redd for å få et sykt eller dødfødt barn før jeg i det hele tatt har bestemt meg for om jeg vil prøve å bli gravid eller ikke! Tenk åssen jeg blir som gravid igjen da...

 

Jeg er glad for å høre at du endelig fikk gutten din! Det må ha vært en lang og vanskelig prosess. Håper du får så mange barn du måtte ønske deg

 

Anonym poster: 8753c9e4cecfb4827d28048c53a3ccad

 

Takk for det, jeg må si jeg er veldig takknemlig for ham! Evt. flere barn tror jeg må komme til oss på andre måter, har vært litt mange triste stunder og det holder. Men jeg forstår at alle andre også bekymrer seg for om barnet de bærer er friskt, dette betyr mye for oss alle! Vi ønsker jo friske barn, som kan få maks ut av livene sine og som kan bli selvstendige voksne med egne familier.

 

Og jeg har hørt flere si at de synes det er nesten for utrolig å forvente at man skal kunne få et tredje friskt, herlig barn - etter to som er så vidunderlige som de er! Skjønner den.

 

Anonym poster: e3006b905ef1565663bae43c30bf52e1