Orker ikke sex

[to små prinsesser]

Har ei jente på 3år og ei på 3,5mnd. Sexlivet har vært ikke-eksisterende siden jeg var ca 7mnd med siste, altså 1/2 år!

Jeg har bare ikke overskudd!

Hvor lenge skal det være slik? Det er jo ikke sunt for forholdet, men hva skal man gjøre da? Vil jo ikke sette barna til barnevakt for å ha sex heller!

Hvordan er det hos dere?

[epla]

Jo, det synes jeg så absolutt dere kan gjøre! Hvorfor ikke? Dere trenger jo ikke fortelle barnevakta hva dere skal bruke tida til, hehe.

Vi har hatt et par samtaler med familieterapeut i det siste. Ikke for å snakke om sexlivet riktignok, men fordi vi har et "krevende" barn på åtte måneder. Det gjør utrolig godt å snakke med noen om hvordan vi har det. Hva kan vi gjøre for at hverdagen skal bli så god som mulig for alle, hvordan kan vi ta vare på parforholdet i denne perioden osv. Vi er heldige som har ei bestemor som stiller som barnevakt dersom vi vil handle mat el. lign. uten å måtte ta med barna hver gang. Terapeuten sier at det er vel og bra, men hvorfor ikke bruke barnevakt til andre ting også?

Jeg tror det er kjempeviktig å ta vare på parforholdet i småbarnsperioden. Her i huset har vi i alle fall erfart at det er en slitsom tid! Prøv i hvert fall å prate om hvordan dere vil ha det, hvilke forventninger dere har til hverandre osv. Det kan jo hende at mannen din ikke har all verdens med overskudd akkurat nå, han heller.

Uansett, lykke til!

[to små prinsesser]

Jo, det synes jeg så absolutt dere kan gjøre! Hvorfor ikke? Dere trenger jo ikke fortelle barnevakta hva dere skal bruke tida til, hehe.

Vi har hatt et par samtaler med familieterapeut i det siste. Ikke for å snakke om sexlivet riktignok, men fordi vi har et "krevende" barn på åtte måneder. Det gjør utrolig godt å snakke med noen om hvordan vi har det. Hva kan vi gjøre for at hverdagen skal bli så god som mulig for alle, hvordan kan vi ta vare på parforholdet i denne perioden osv. Vi er heldige som har ei bestemor som stiller som barnevakt dersom vi vil handle mat el. lign. uten å måtte ta med barna hver gang. Terapeuten sier at det er vel og bra, men hvorfor ikke bruke barnevakt til andre ting også?

Jeg tror det er kjempeviktig å ta vare på parforholdet i småbarnsperioden. Her i huset har vi i alle fall erfart at det er en slitsom tid! Prøv i hvert fall å prate om hvordan dere vil ha det, hvilke forventninger dere har til hverandre osv. Det kan jo hende at mannen din ikke har all verdens med overskudd akkurat nå, han heller.

Uansett, lykke til!

Nei, jeg vet han ikke har det. Han slukner på sofaen under barne-tv. Hehe...

Jeg synes yngstejenta mi er for ung til å settes til barnevakt enda, men jeg vil jo heller ikke at forholdet vårt skal lide.

Hadde ikke trodd jeg kom til å havne i denne situasjonen, men her er jeg altså. Helt tappet og ingen overskudd til min mann.

Jeg går i grunn å håper på at lille snuppa skal bli så stor at hun sover natten igjenom og at jeg dermed får mer overskudd, som jeg kan rette mot min mann. Håper bare ikke han blir lei av ventinga...

[to små prinsesser]

Jo, det synes jeg så absolutt dere kan gjøre! Hvorfor ikke? Dere trenger jo ikke fortelle barnevakta hva dere skal bruke tida til, hehe.

Vi har hatt et par samtaler med familieterapeut i det siste. Ikke for å snakke om sexlivet riktignok, men fordi vi har et "krevende" barn på åtte måneder. Det gjør utrolig godt å snakke med noen om hvordan vi har det. Hva kan vi gjøre for at hverdagen skal bli så god som mulig for alle, hvordan kan vi ta vare på parforholdet i denne perioden osv. Vi er heldige som har ei bestemor som stiller som barnevakt dersom vi vil handle mat el. lign. uten å måtte ta med barna hver gang. Terapeuten sier at det er vel og bra, men hvorfor ikke bruke barnevakt til andre ting også?

Jeg tror det er kjempeviktig å ta vare på parforholdet i småbarnsperioden. Her i huset har vi i alle fall erfart at det er en slitsom tid! Prøv i hvert fall å prate om hvordan dere vil ha det, hvilke forventninger dere har til hverandre osv. Det kan jo hende at mannen din ikke har all verdens med overskudd akkurat nå, han heller.

Uansett, lykke til!

Nei, jeg vet han ikke har det. Han slukner på sofaen under barne-tv. Hehe...

Jeg synes yngstejenta mi er for ung til å settes til barnevakt enda, men jeg vil jo heller ikke at forholdet vårt skal lide.

Hadde ikke trodd jeg kom til å havne i denne situasjonen, men her er jeg altså. Helt tappet og ingen overskudd til min mann.

Jeg går i grunn å håper på at lille snuppa skal bli så stor at hun sover natten igjenom og at jeg dermed får mer overskudd, som jeg kan rette mot min mann. Håper bare ikke han blir lei av ventinga...

Vi har forresten snakket om det, så han vet hvordan jeg har det. Han presser meg ikke i noen grad, men jeg skulle ønske jeg hadde overskudd...

[peanutts82]

Jeg er i samme båt som deg... verken jeg eller sambo har hatt energi eller lyst på sex. Mini er 4 mnd. Sist vi hadde sex var for å få fødselen igang. :-) de gangene jeg har lyst har jeg ikke energi og det samme med sambo. Vi snakker om det og av og til tenker jeg.. ikveld skal det skje.. men når kvelden kommer så appellerer søvn så mye mer når jeg vet jeg må stå opp midt på natta for å gi mat. Vet ikke hvor lenge dette skal vare :-(

[peanutts82]

Jeg er i samme båt som deg... verken jeg eller sambo har hatt energi eller lyst på sex. Mini er 4 mnd. Sist vi hadde sex var for å få fødselen igang. :-) de gangene jeg har lyst har jeg ikke energi og det samme med sambo. Vi snakker om det og av og til tenker jeg.. ikveld skal det skje.. men når kvelden kommer så appellerer søvn så mye mer når jeg vet jeg må stå opp midt på natta for å gi mat. Vet ikke hvor lenge dette skal vare :-(

[Linda_S]

Det er vel litt av samme situasjonen her i heimen... Her har vi verken overskudd eller lyst! Jeg tenker ofte at vi "burde" komme i gang, men det frister så lite, egentlig. Mannen min og jeg har alltid hatt et nært og godt forhold, men det har fått kjørt seg de fire månedene som har gått siden fødselen. Datteren vår gråt og skrek masse de første to månedene, og jeg var skikkelig sliten. Mannen har vært småsyk en stund, pluss at han sliter litt med hjemlengsel (er ikke norsk) siden han ikke har vært hjemme på en goood stund og ikke har funnet seg et miljø her i Norge som kunne lettet litt på hjemlengselen.

 

Så her mangler man lyst og overskudd, selv om det begynner å bli bedre nå. Mini er så morsom og glad for tiden, og vi drar snart på lang ferie, så merker at det er bedre humør nå.

Vi snakker mye om hvordan vi har det sammen, og vi er vel bare enige om at det er en slags unntakstilstand nå og at det kommer til å gå seg til etterhvert. Og vi er vel også enige om at den andre ikke må ta manglende lyst personlig...

 

Når vi drar på ferie vil vi være omgitt av svigers + storfamilie, og de elsker barn (finnes en haug av dem i familien), og da får de såklart passe frøkna når hun har blitt trygg på dem. Så får gubben og jeg i det minste gått og tatt en kaffe eller spist noe alene et par timer. Min familie er så liten og bor litt klønete til, så det er ikke så lett å få noen til å passe henne her heller. Moren min husker med gru hvordan det gikk da hun skulle sitte barnevakt for min niese, så hun vil ikke før mini er rundt 6 mnd. Faren min har ikke sett jenta mer enn en gang i våken tilstand, og han er vel uansett for travel til å ha tid til å steppe inn et par timer. Og mannens familie bor jo ikke i Norge.

Så da er det jo bare meg og gubben igjen, og da frister det mest å slappe av foran tv'n på kvelden når jenta sover, og så må man jo ta kvelden relativt tidlig selv når dagen starter så tidlig som den gjør

 

Dette ble langt og usammenhengende, men vit at det ikke bare er du som har det sånn. Dette er en periode av livet som ikke er så veldig lang, og det kommer nok til å gå seg til!

[to små prinsesser]

Det er vel litt av samme situasjonen her i heimen... Her har vi verken overskudd eller lyst! Jeg tenker ofte at vi "burde" komme i gang, men det frister så lite, egentlig. Mannen min og jeg har alltid hatt et nært og godt forhold, men det har fått kjørt seg de fire månedene som har gått siden fødselen. Datteren vår gråt og skrek masse de første to månedene, og jeg var skikkelig sliten. Mannen har vært småsyk en stund, pluss at han sliter litt med hjemlengsel (er ikke norsk) siden han ikke har vært hjemme på en goood stund og ikke har funnet seg et miljø her i Norge som kunne lettet litt på hjemlengselen.

 

Så her mangler man lyst og overskudd, selv om det begynner å bli bedre nå. Mini er så morsom og glad for tiden, og vi drar snart på lang ferie, så merker at det er bedre humør nå.

Vi snakker mye om hvordan vi har det sammen, og vi er vel bare enige om at det er en slags unntakstilstand nå og at det kommer til å gå seg til etterhvert. Og vi er vel også enige om at den andre ikke må ta manglende lyst personlig...

 

Når vi drar på ferie vil vi være omgitt av svigers + storfamilie, og de elsker barn (finnes en haug av dem i familien), og da får de såklart passe frøkna når hun har blitt trygg på dem. Så får gubben og jeg i det minste gått og tatt en kaffe eller spist noe alene et par timer. Min familie er så liten og bor litt klønete til, så det er ikke så lett å få noen til å passe henne her heller. Moren min husker med gru hvordan det gikk da hun skulle sitte barnevakt for min niese, så hun vil ikke før mini er rundt 6 mnd. Faren min har ikke sett jenta mer enn en gang i våken tilstand, og han er vel uansett for travel til å ha tid til å steppe inn et par timer. Og mannens familie bor jo ikke i Norge.

Så da er det jo bare meg og gubben igjen, og da frister det mest å slappe av foran tv'n på kvelden når jenta sover, og så må man jo ta kvelden relativt tidlig selv når dagen starter så tidlig som den gjør

 

Dette ble langt og usammenhengende, men vit at det ikke bare er du som har det sånn. Dette er en periode av livet som ikke er så veldig lang, og det kommer nok til å gå seg til!

Jeg føler meg som en nonne akkurat nå...

Håper denne perioden ikke varer så mye lengre. Føler vi mangler en viktig bit i forholdet vårt.

[FIFFI *nybakt 2barnsmamma*]

Når vi fikk vår første datter, opplevde vi og det at vi var utrolig slitne, det ble bare babysnakk og fokuset var kun på selve babyen. Vi "tvang" oss selv til å fokusere på oss, fikk barnevakt til å gå på kino + spise ute. Jeg følte sex ble litt sånn "Vi måå"-opplegg, men det hjalp faktisk. Tving på litt kjærlighet, så skal dere se det gir mersmak. Denne gangen har vi vært forberedt på at det kan skje igjen og at vi må huske på kjæresteforholdet og oppi det hele, og jeg har ikke følt at jeg ikke har lyst denne gangen.

[Evas cecilie]

Har ei jente på 3år og ei på 3,5mnd. Sexlivet har vært ikke-eksisterende siden jeg var ca 7mnd med siste, altså 1/2 år!

Jeg har bare ikke overskudd!

Hvor lenge skal det være slik? Det er jo ikke sunt for forholdet, men hva skal man gjøre da? Vil jo ikke sette barna til barnevakt for å ha sex heller!

Hvordan er det hos dere?

 

Vi fikk barnevakt for å kunne pleie parforholdet. Kino middag sex søvn. Og sex om kvelden skjer så å si aldri. Da er jeg ferdig. Mi er 9 mnd nå og ammer fremdeles om natten. Når det er kveld vil jeg bare sove.

[Lisse_01]

Ammer du?

Vi hadde ikke sex de første 5 mnd. Ikke fordi ikke lysten var der, men jeg ble operert etter fødsel. Så tok litt tid Pga det.

MEN poenget mitt er at noen på sykehuset trodde det var lysten som

Var problemet. Og da sa de at det hjalp når man sluttet og amme. Vi er proppet med hormoner når vi ammer

[Amygdala84]

Jeg har null sexlyst..Snart 4,5 mnd siden fødsel. Har "stilt opp" et par-tre ganger etter fødsel - fordi mannen har så lyst. Det er bare ubehagelig (selv med masse glidemiddel). Trøster meg med at det er normalt med laber sexlyst så lenge man ammer (og særlig fullammer!). Det er jo naturen sin måte å sørge for at vi ikke blir gravide igjen mens vi skal rette all vår energi på babyen.

 

Gynekologen min sa at jeg hadde typiske "ammeslimhinner" og at det kom til å bli bedre etterhvert. Håper virkelig det!

[to små prinsesser]

Ammer du?

Vi hadde ikke sex de første 5 mnd. Ikke fordi ikke lysten var der, men jeg ble operert etter fødsel. Så tok litt tid Pga det.

MEN poenget mitt er at noen på sykehuset trodde det var lysten som

Var problemet. Og da sa de at det hjalp når man sluttet og amme. Vi er proppet med hormoner når vi ammer

Nei, jeg ammer ikke...