Støtte til utdanning fra NAV

[Anonym bruker]

Kanskje noen her kan opplyse meg, for det er noe her jeg ikke skjønner: dersom man ikke har prioritert å ta utdannelse som ung og bare har jobbet, men etterhvert trenger å "omskoleres". Hvorfor gir NAV støtte til utdanning? Hvorfor må man ikke ta opp studielån og betale utdannelsen selv, slik andre må gjøre? Hva betraktes som god nok grunn til å få dekket flere års skolegang?

 

Anonym poster: 0e817a6d178e9bb27bf3dafe38836843

[Anonym bruker]

du får ringe nav å høre da

 

Anonym poster: d3fcc3e8346b3ea26a5ebfe9ca71155b

[Anonym bruker]

Gjør de det? Har lenge ønsket å studere, men med 4 barn har jeg aldri hatt råd..

 

 

 

 

 

Anonym poster: 8bf3341a5c5997c5e3b137ebe165b834

[Anonym bruker]

det er vel kun enslige forsørgere som får det? som hjelp på veien pga tapt inntekt.

 

Anonym poster: d3fcc3e8346b3ea26a5ebfe9ca71155b

[Anonym bruker]

Jeg fikk ms, og fikk det dekka. Skulle heller hatt studielån

 

Anonym poster: cccf176420aee86849c56d4473515c3d

[Anonym bruker]

Hvem som helst får jo ikke det, da. Men om du tenker på at enslige forsørgere får dekket, er det nok fordi det i det lange løp er lønnsomt for Norge at flest mulig er i jobb. Er du enslig, er dette eneste måten å få en utdannelse, gifte og samboere har tross alt en partner som kan forsørge dem mens de er i utdannelse. Mange hyler om at det har de ikke råd til... Vel, da er det på tide å tenke på at enslige også må klare seg på en inntekt, og at det går om man virkelig vil. Prioriteringer!

 

 

Anonym poster: 2452086d96539b27ec084188af31f7ae

[Anonym bruker]

Hvem som helst får IKKE dekket utdanning.. Det er slettes ikke så vanlig som man kan få inntrykk av. Nav er ingen utdanningsinstitusjon.. Det er kun alenemødre eller de som har nedsatt arbeidsevne pga skade eller sykdom som kan ha håp om å få stønad mens de studerer.. Hvorvidt de får det avhenger av mange ting, hovedmålet er å komme ut i jobb raskest mulig og går man f.eks på aap og et kurs kan gjøre en aktuell på arbeidsmarkedet så kan man ikke "velge" å få dekket lang utdannelse i stedet....

 

Anonym poster: b84161a62e80f3f79ece44845c9d9cdc

[Anonym bruker]

Tre av de jentene jeg gikk i klasse med på ung.skolen (Ja, 3! Av ca 10 jenter) har fått dekket utdannelse - to med omskolering (de hadde ingen høyere utdannelse fra før, men ble allergiske av kjemikalier i den jobben de hadde) og ei som gikk og fremdeles går på aap. (fikk master dekket selv om hun hadde en bachelorgrad som hun fint kan bruke om hun blir frisk). Ingen av de har barn.

 

Jeg tror det er mye opp til det lokale navkontoret/saksbehandleren om man får det dekket.

 

 

 

 

Anonym poster: a2af82e11a5901c8f04d52029ff99ad3

[Anonym bruker]

Jeg studerte i fire år, ble syk og kunne ikke jobbe innen mitt fag lengre. Fikk da såkalt omskolering fra NAV, fikk dette i tre år mens jeg tok ny utdannelse.

Dette var en lang prosess, det ble krevd spesialist uttalelse, div. møter, klager, behandlinger ol.

Synes det er helt supert at vi har et slikt system i Norge

 

Anonym poster: b9a775a3325771a3d1188056973f9c18

[Anonym bruker]

Tre av de jentene jeg gikk i klasse med på ung.skolen (Ja, 3! Av ca 10 jenter) har fått dekket utdannelse - to med omskolering (de hadde ingen høyere utdannelse fra før, men ble allergiske av kjemikalier i den jobben de hadde) og ei som gikk og fremdeles går på aap. (fikk master dekket selv om hun hadde en bachelorgrad som hun fint kan bruke om hun blir frisk). Ingen av de har barn.

 

Jeg tror det er mye opp til det lokale navkontoret/saksbehandleren om man får det dekket.

 

 

 

 

Anonym poster: a2af82e11a5901c8f04d52029ff99ad3

 

Sjalu eller er det bare at du ikke unner andre noe positivt?

 

Har du en master kan du få andre typer jobb som kanskje er bedre for vedkommendes helse!

 

Anonym poster: b9a775a3325771a3d1188056973f9c18

[Anonym bruker]

Min pappa har mesterbrev som tømrer og hadde sitt eget firma, men så viste det seg etterhvert at han har bechterews (en form for revmatisme) og han ble bare verre og verre. Til slutt klarte han ikke jobbe som tømrer lenger i det hele tatt, han videreutdannet seg da på nav sin regning og tok teknisk fagskole så han kunne jobbe i en mindre fysisk jobb. Når alternativet er å bli ufør lønner det seg jo at nav betaler en utdanning man kan mestre på tross av kronisk sykdom eller skade.

 

En bekjent var elektriker da han ble syk, han fikk da videreutdanne seg til ingeniør på nav sin regning og har jobbet fulltid siden. Igjen en vinn/vinn situasjon, istedenfor at mannen ble ufør pga hoftefeilen sin som ble verre da han ble voksen fikk han utdanne seg til noe han kunne jobbe med selv om han har smerter og en kronisk "feil" i kroppen.

 

Så min erfaring er at de som får omskolering på nav sin regning er de som har en reel mulighet til å kunne bli i arbeidslivet ved å bytte beite.

 

Anonym poster: f3f85dea787fd1f8a7b28947c59fd3a4

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner måtte slutte i jobben sin pga vond rygg og fikk omskolering av NAV, hun ble ambulansearbeider!!!!!!!!!!

 

Anonym poster: 3d1adae9842e4493d2953013560d1060

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg får støtte av nav til utdanning pga at jeg er enslig forsørger. Selvom det ikke er mange kronene i mnd, er jeg UTROLIG takknemlig for at jeg slipper å ta opp studielån.

Jeg strøk på en eksamen siste året på vgs som gjorde at jeg ikke kunne gå videre, før etter 2 år når jeg bestod. "Heldigvis" strøk jeg på vgs, for jeg hadde ikke vært fornøyd med den jobben jeg hadde hatt idag om jeg hadde bestått og gått videre på skole.

 

Det er ikke alle som prioriterer eller kan ta utdanning som ung, og derfor er det greit med en sånn ordning for de som har behov for det. Selvom livet ikke blir som planlagt eller kommer i en annen rekkefølge, vil det ikke dermed si at man snylter på nav hvis det er det du prøver å få frem.

 

 

[Ioren]

Hvem som helst får jo ikke det, da. Men om du tenker på at enslige forsørgere får dekket, er det nok fordi det i det lange løp er lønnsomt for Norge at flest mulig er i jobb. Er du enslig, er dette eneste måten å få en utdannelse, gifte og samboere har tross alt en partner som kan forsørge dem mens de er i utdannelse. Mange hyler om at det har de ikke råd til... Vel, da er det på tide å tenke på at enslige også må klare seg på en inntekt, og at det går om man virkelig vil. Prioriteringer!

 

 

Anonym poster: 2452086d96539b27ec084188af31f7ae

 

Vet du, du lyver. Det er ikke eneste måte å få utdanning på om man er enslig.

Jeg er alene med en femåring, jobber 120%, mottar studielån og har brukt fire år istedet for tre på en bachelor uten en krone i utdannkngsstøtte fra NAV.

Ellers enig med deg - det handler om prioriteringer, og enslige klarer å ta utdannelse på egen hånd om de virkelig vil det!

[Anonym bruker]

Tre av de jentene jeg gikk i klasse med på ung.skolen (Ja, 3! Av ca 10 jenter) har fått dekket utdannelse - to med omskolering (de hadde ingen høyere utdannelse fra før, men ble allergiske av kjemikalier i den jobben de hadde) og ei som gikk og fremdeles går på aap. (fikk master dekket selv om hun hadde en bachelorgrad som hun fint kan bruke om hun blir frisk). Ingen av de har barn.

 

Jeg tror det er mye opp til det lokale navkontoret/saksbehandleren om man får det dekket.

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: a2af82e11a5901c8f04d52029ff99ad3

 

Sjalu eller er det bare at du ikke unner andre noe positivt?

 

Har du en master kan du få andre typer jobb som kanskje er bedre for vedkommendes helse!

 

Anonym poster: b9a775a3325771a3d1188056973f9c18

 

Eh, nei. Jeg er ikke sjalu på syke folk.

 

Hun fikk dekket utdanning fordi det var bedre enn at hun satt hjemme og bare hevet trygd, ikke fordi hun klarer å jobbe med masteren og ikke med bacheloren. Hun er aktuell for de samme akkurat det samme jobbene idag, bare med mer lønn. Men hun er på aap fremdeles.

 

Anonym poster: a2af82e11a5901c8f04d52029ff99ad3

[Anonym bruker]

 

Det er ikke alle som prioriterer eller kan ta utdanning som ung, og derfor er det greit med en sånn ordning for de som har behov for det. Selvom livet ikke blir som planlagt eller kommer i en annen rekkefølge, vil det ikke dermed si at man snylter på nav hvis det er det du prøver å få frem.

 

Jeg synes ikke det er greit at staten skal sponse utdanning for de som ikke prioriterte det når de burde. Ved sykdom ja, men ellers får man ta ansvar for eget liv og de valg man tar.

 

Anonym poster: 1c1a608856b34f64651e17a68e3bafd7

[Ioren]

Jeg får støtte av nav til utdanning pga at jeg er enslig forsørger. Selvom det ikke er mange kronene i mnd, er jeg UTROLIG takknemlig for at jeg slipper å ta opp studielån.

Jeg strøk på en eksamen siste året på vgs som gjorde at jeg ikke kunne gå videre, før etter 2 år når jeg bestod. "Heldigvis" strøk jeg på vgs, for jeg hadde ikke vært fornøyd med den jobben jeg hadde hatt idag om jeg hadde bestått og gått videre på skole.

 

Det er ikke alle som prioriterer eller kan ta utdanning som ung, og derfor er det greit med en sånn ordning for de som har behov for det. Selvom livet ikke blir som planlagt eller kommer i en annen rekkefølge, vil det ikke dermed si at man snylter på nav hvis det er det du prøver å få frem.

 

Jeg mener ikke å rakke ned på deg personlig, men jeg er nysgjerrig.

Hvis det ikke er på grunn av sykdom - hva er det som gjør at du, eller hvilken som helst annen enslig forsørger for den saks skyld trenger støtte fra NAV for å ta en utdanning mens jeg som også er enslig forsørger klarer det helt fint uten støtte?

 

Før det blir snakk om dyre steder å bo på osv, jeg bor i et av Norges dyreste områder for at sønnen min skal ha nærhet til sin far, og betaler mye i husleie for å få til dette, det er en prioritering.

[Anonym bruker]

Jeg får støtte av nav til utdanning pga at jeg er enslig forsørger. Selvom det ikke er mange kronene i mnd, er jeg UTROLIG takknemlig for at jeg slipper å ta opp studielån.

Jeg strøk på en eksamen siste året på vgs som gjorde at jeg ikke kunne gå videre, før etter 2 år når jeg bestod. "Heldigvis" strøk jeg på vgs, for jeg hadde ikke vært fornøyd med den jobben jeg hadde hatt idag om jeg hadde bestått og gått videre på skole.

 

Det er ikke alle som prioriterer eller kan ta utdanning som ung, og derfor er det greit med en sånn ordning for de som har behov for det. Selvom livet ikke blir som planlagt eller kommer i en annen rekkefølge, vil det ikke dermed si at man snylter på nav hvis det er det du prøver å få frem.

 

Jeg mener ikke å rakke ned på deg personlig, men jeg er nysgjerrig.

Hvis det ikke er på grunn av sykdom - hva er det som gjør at du, eller hvilken som helst annen enslig forsørger for den saks skyld trenger støtte fra NAV for å ta en utdanning mens jeg som også er enslig forsørger klarer det helt fint uten støtte?

 

Før det blir snakk om dyre steder å bo på osv, jeg bor i et av Norges dyreste områder for at sønnen min skal ha nærhet til sin far, og betaler mye i husleie for å få til dette, det er en prioritering.

 

Om du jobber 120% som du sier tjener du antagelig såpass mye at du ikke har krav på overgangsstønad?

 

Det er ikke alle som er alene som har muligheten til å både jobbe 120% og studere i tillegg, ihvertfall ikke om man har en far til barnet som har minimalt med samvær. Om de etter bruddet har krav på overgangsstønad vil de kunne studere mens de har den støtten, de har altså ikke det som hetter "støtte til utdanning", men de har overgangsstønad og studerer mens de mottar den. Igjen en vinn/vinn situasjon for samfunnet, istedenfor å sitte på ræva og motta støtte studerer de mens de mottar denne støtten og vil få en jobb etterpå hvor de vil klare seg selv økonomisk og bidra til fellesskapet resten av sitt liv.

 

Anonym poster: f3f85dea787fd1f8a7b28947c59fd3a4

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig godt at folk blir provosert når noen som valgte å ikke ta utdannelse når det var unge skal kunne få det av NAV når de har blitt alenemødre. Nå holder jeg sykdom utenfor da det er noe som rammer folk og ikke er et valg, men har man tatt et valg om å ikke studere så bør man også forholde seg til konsekvensene det valget fikk. For de som har tatt et annet valg og har studert/studerer så blir dette veldig skjevt. La oss ta to enslige mødre som begge har studert ferdig og er i tilnærmet likt betalt jobb. Den ene tok utdannelsen sin på egenhånd og har f.eks 2000 kroner i måneden hun må betale til lånekassen i 20 år. Den andre valgte å ikke ta utdannelse når hun var ung, men fikk betalt utdannelse av NAV. Forskjellen her blir etterhvert stor ettersom første må betale 24 000 kroner i året til lånekassen, mens den andre ikke har noe lån. Dette blir store forskjeller etterhvert og det kan skape frustrasjoner hos noen og det skjønner jeg veldig godt. Norge har et veldig bra system for omskolering hvis sykdom skaper problemer i forhold til nåværende yrke, men på noen områder synes jeg det blir for enkelt i forhold til de som tok aktive valg om ikke å utdanne seg når de var unge. I tillegg til lånet som skaper en stor forskjell i forhold til disponibel inntekt så må man også ta med de årene person 1 studerte på egen regning og dens tapte inntekt i forhold til person 2 som fikk betalt utdanningen av NAV og som forhåpentligvis jobbet når hun var ung (hvis hun ikke har gått på stønader hele livet).

 

Anonym poster: 04bad445c853d7ae1ea8d1ca50f32081

[Ioren]

Jeg får støtte av nav til utdanning pga at jeg er enslig forsørger. Selvom det ikke er mange kronene i mnd, er jeg UTROLIG takknemlig for at jeg slipper å ta opp studielån.

Jeg strøk på en eksamen siste året på vgs som gjorde at jeg ikke kunne gå videre, før etter 2 år når jeg bestod. "Heldigvis" strøk jeg på vgs, for jeg hadde ikke vært fornøyd med den jobben jeg hadde hatt idag om jeg hadde bestått og gått videre på skole.

 

Det er ikke alle som prioriterer eller kan ta utdanning som ung, og derfor er det greit med en sånn ordning for de som har behov for det. Selvom livet ikke blir som planlagt eller kommer i en annen rekkefølge, vil det ikke dermed si at man snylter på nav hvis det er det du prøver å få frem.

 

Jeg mener ikke å rakke ned på deg personlig, men jeg er nysgjerrig.

Hvis det ikke er på grunn av sykdom - hva er det som gjør at du, eller hvilken som helst annen enslig forsørger for den saks skyld trenger støtte fra NAV for å ta en utdanning mens jeg som også er enslig forsørger klarer det helt fint uten støtte?

 

Før det blir snakk om dyre steder å bo på osv, jeg bor i et av Norges dyreste områder for at sønnen min skal ha nærhet til sin far, og betaler mye i husleie for å få til dette, det er en prioritering.

 

Om du jobber 120% som du sier tjener du antagelig såpass mye at du ikke har krav på overgangsstønad?

 

Det er ikke alle som er alene som har muligheten til å både jobbe 120% og studere i tillegg, ihvertfall ikke om man har en far til barnet som har minimalt med samvær. Om de etter bruddet har krav på overgangsstønad vil de kunne studere mens de har den støtten, de har altså ikke det som hetter "støtte til utdanning", men de har overgangsstønad og studerer mens de mottar den. Igjen en vinn/vinn situasjon for samfunnet, istedenfor å sitte på ræva og motta støtte studerer de mens de mottar denne støtten og vil få en jobb etterpå hvor de vil klare seg selv økonomisk og bidra til fellesskapet resten av sitt liv.

 

Anonym poster: f3f85dea787fd1f8a7b28947c59fd3a4

 

Jeg har aldri kritisert OS, jeg ser nytten av den, samtidig som jeg ser at mange "hviler" seg på den når de ikke må. Jeg kunne valgt å jobbe mindre og mottatt OS selv, noe jeg velger å ikke gjøre, dette er helt og holdent et valg jeg selv står for. Du vet ingenting om mitt barns samvær med far, min inntekt eller noe annet, og det er heller ikke det vi diskuterer

Jeg synes bare det er merkelig hvor mange som mener OS kombinert med støtte til utdanning er ENESTE utvei for å få en utdannelse når det finnes så mange andre muligheter også, som det virker som folk ikke er bevisste på.

[☆☆☆]

Handlar om at det er billigare å gi støtte under utdanning så dei kan kome i arbeid enn å skulle gi same summen i trygd livet ut. Ser at det kjennes urettferdig, kjenner på det sjølv innimellom når eg betalar på studielånet mitt medan bekjente som har fått attføring levde på doble summen under utdanning og har null gjeld. Men eg er ikkje interessert i å forsørge arbeidsføre folk med fysiske problem i noverande jobb i førti år om vi kan sleppe unna med tre.

 

Ein anna ting, kor mykje personleg tragedie og ressursar frå psykiatrien krev det å halde folk heime på uføretrygd som kunne vore i arbeidslivet med omskulering? Mennesker har behov for å kjenne seg nyttige for å trives, i alle fall dei fleste..

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg får støtte av nav til utdanning pga at jeg er enslig forsørger. Selvom det ikke er mange kronene i mnd, er jeg UTROLIG takknemlig for at jeg slipper å ta opp studielån.

Jeg strøk på en eksamen siste året på vgs som gjorde at jeg ikke kunne gå videre, før etter 2 år når jeg bestod. "Heldigvis" strøk jeg på vgs, for jeg hadde ikke vært fornøyd med den jobben jeg hadde hatt idag om jeg hadde bestått og gått videre på skole.

 

Det er ikke alle som prioriterer eller kan ta utdanning som ung, og derfor er det greit med en sånn ordning for de som har behov for det. Selvom livet ikke blir som planlagt eller kommer i en annen rekkefølge, vil det ikke dermed si at man snylter på nav hvis det er det du prøver å få frem.

 

Jeg mener ikke å rakke ned på deg personlig, men jeg er nysgjerrig.

Hvis det ikke er på grunn av sykdom - hva er det som gjør at du, eller hvilken som helst annen enslig forsørger for den saks skyld trenger støtte fra NAV for å ta en utdanning mens jeg som også er enslig forsørger klarer det helt fint uten støtte?

 

Før det blir snakk om dyre steder å bo på osv, jeg bor i et av Norges dyreste områder for at sønnen min skal ha nærhet til sin far, og betaler mye i husleie for å få til dette, det er en prioritering.

 

Om du jobber 120% som du sier tjener du antagelig såpass mye at du ikke har krav på overgangsstønad?

 

Det er ikke alle som er alene som har muligheten til å både jobbe 120% og studere i tillegg, ihvertfall ikke om man har en far til barnet som har minimalt med samvær. Om de etter bruddet har krav på overgangsstønad vil de kunne studere mens de har den støtten, de har altså ikke det som hetter "støtte til utdanning", men de har overgangsstønad og studerer mens de mottar den. Igjen en vinn/vinn situasjon for samfunnet, istedenfor å sitte på ræva og motta støtte studerer de mens de mottar denne støtten og vil få en jobb etterpå hvor de vil klare seg selv økonomisk og bidra til fellesskapet resten av sitt liv.

 

Anonym poster: f3f85dea787fd1f8a7b28947c59fd3a4

 

Jeg har aldri kritisert OS, jeg ser nytten av den, samtidig som jeg ser at mange "hviler" seg på den når de ikke må. Jeg kunne valgt å jobbe mindre og mottatt OS selv, noe jeg velger å ikke gjøre, dette er helt og holdent et valg jeg selv står for. Du vet ingenting om mitt barns samvær med far, min inntekt eller noe annet, og det er heller ikke det vi diskuterer

Jeg synes bare det er merkelig hvor mange som mener OS kombinert med støtte til utdanning er ENESTE utvei for å få en utdannelse når det finnes så mange andre muligheter også, som det virker som folk ikke er bevisste på.

 

Nå begynte jeg på utdanningen før jeg visste at jeg var gravid, så litt lån har jeg óg. Men jeg ble alene rett før jeg skulle begynne igjen etter permisjonen, og pga samvær er det vanskelig for meg å jobbe ved siden av studiene. I tillegg er utdanningen jeg tar såpass krevende at det ikke hadde gått opp i opp med skole, barn og jobb per dags dato. Jeg mottar OS ved siden av, og jeg tar utdannelse mens jeg mottar OS fordi det er det som er best økonomisk for meg. Jeg prioriterer skole og tid med barnet mens hun fortsatt er liten, mens andre prioriterer på en annen måte. Jeg kunne eid bolig med det jeg har i utgifter i leie hver mnd, men det beste for barnet og oss foreldre er at vi blir boende her. At du velger å jobbe selv uten å motta OS er DITT valg og det står det respekt av, mens MITT valg er å prioritere barnet mitt mens jeg studerer. Jeg er som sagt utrolig takknemlig for at jeg kan ha det som jeg har, og jeg tar det ikke for gitt.

 

Hvilke andre muligheter er det du mener folk ikke vet om, når det kommer til enslige forsørgere og utdanning?

[Anonym bruker]

Sykdom. Fysisk eller psykisk.

 

Anonym poster: 3c3d166e3fdad4bb200794ab0baa3e8a

[Anonym bruker]

barnefar døde, jeg får det dekket. men skulle heller hatt barnefar her og mere gjeld.

 

Anonym poster: d3fcc3e8346b3ea26a5ebfe9ca71155b