Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Er bare 4 +3 idag og er livredd for å miste. Begynte å blø i uke 9 sist svangerskap i mars og da hadde fosteret stoppet i uke 5 eller 6. Da hadde jeg lite symptomer. Blant annet nesten ikke kvalm. I de to andre svangerskapene mine som gikk bra har jeg spydd i flere mnd... Så nå er jeg nesten desperat for å kjenne tydelige symptomer som kvalme og ømme pupper, tror ikke puppene mine har vært spes ømme i de andre svangerskapene, men kvalmen kunne jeg jeg fått snart. Får har den kommet rundt uke 6 eller 7 så jeg må vente i spenning en drøy uke til!!!! Tørr jo omtrent ikke gå på do!!!!!! Er det mange som mister 2 ganger på rad ??? Føler meg helt hysterisk her..

Fortsetter under...

Ro deg helt ned kjære deg :) Jeg ble jo gravid rett etter jeg mistet denne gangen, men visste det ikke selv før jeg var 6 uker på vei ;) Fikk jo en blødning 5 uker etter aborten og tenkte det var mensen, så jeg merket ingenting før kvalmen kom snikende i uke 6 og jeg fikk bekreftet det med en klar positiv test! Ble selvsagt bekymret p.g.a. den blødningen OG fordi jeg ikke merket noen spes. forandring i brystene, men da jeg kom på UL etter 9 uker viste alt seg å være helt fint :) Og brystene begynte ikke å vokse noe særlig før jeg var 8-9 uker. Kvalmen har holdt på å ta knekken på meg, og nesten fått meg til å tenke at jeg ønsket abort, så du skal bare være glad for at du ikke har fått den allerede ;)

Jeg forstår din frykt HH80 men du får ingenting igjen for å stresse kroppen nå. Jeg vet lettere sagt enn gjort, men det er et faktum. Jeg har mistet 2 ganger på rad, 1 MA mai 12 og SA oktober 12... Det var helt forferdelig, men det er verste er når det holder på etterpå er man innstilt på at neste gang så går det bra ;-). Jeg hadde masse symptomer før MA, hadde ingen blødning eller andre tegn som skulle tilsi at noe var galt. Så sjokket var stort da det gynekologen sa" her gikk det dessverre galt" på en privat tidlig ultralyd! Jeg var der for å se om alt var bra med fosteret og ikke for å få en slik beskjed! Det bar jo til utskrapning dagen etter og da var egentlig bare å akseptere at ok nå har jeg opplevd abort og utskarpning og det er visst en prosent som opplever dette og jeg var dessverre en del av den statisikken. Gleden og frykten var stor når jeg så ble gravid igjen i september og hadde ikke i nærheten av så mange symptomer som sist gang, kun trøttheten og irritasjon som var tilstede. Men alle svangerskap er jo forskjellig så symptomer betyr jo ikke så mye egentlig.

Vær sterk og ikke ta noe for gitt, det er ikke noe du kan gjøre for å forhindre et nytt abort dersom det er noe galt med fosteret, det er naturens måte å ordne dette på. Jeg vet at det er vanskelig å slappe av, vet det selv veldig godt ( gravid på nytt nå 7 uker ) jeg kommer ikke til å kunne helt slappe av helt til jeg holder en frisk og sunn baby i armene mine. Jeg tar en uke av gangen nå, skal til tidlig UL neste uke så får vi se hva som skjer. Og jeg tenker at hvis det ikke går bra denne gangen så tror jeg er ferdig med å prøve igjen, jeg har en nydelig og frisk barn. jeg har vært i dårlig form denne gangen, masse symptomer og jeg ønsker ikke å gå gjennom dette igjen om det ikke går bra denne gangen. Denne tankegangen har vært med på å hjelpe meg om å ikke stresse denne gangen.

Lykke til med graviditet og husk at det er veldig stor sjanse at dette går bra ;-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...