Toårstrass og raserianfall - straffe?

[Pumba78]

Hvordan best takle 2,5- åring med flere hysteriske raserianfall hver dag?

Utløses av f.eks:

- jeg sier vi må inn og spise middag

- hun ikke vil kle på seg

- vi skrur av tv- en

- vil ikke bytte bleie

Osv osv....

 

Hun kaster seg på gulvet og hyler hysterisk.

 

Bør vi ha et sted å plassere henne og tvinge henne til å bli der til hun har roet seg? Er hun stor nok til å skjønne da at sånn kan man ikke holde på?

Ignorere henne?

Hva når hun nekter å sitte ved bordet? Tvang er vanskelig da hun kaster seg av tripp trapp stolen i sinne...

[Babyønske ��]

Jeg syns ikke man skal straffe trassanfall. Disse kommer jo gjerne som lyn klar himmel og barnet er jo knapt klar over at det reagerer som det gjør. Om man først skal straffe så bør det være når det er snakk om bevisste negative handlinger.

 

Her prøver vi først å forberede på at det snart skal skje noe annet, så får de tid til å avslutte det de holder på med. Ikke at det alltid er mye hjelp i, raseriet kommer gjerne uansett.

Når de blir sinte prøver jeg først å avlede, hjelper ikke det får de bare rase fra seg, Erfaringsmessig har det lite for seg å dikke å dulle. Mine blir gjerne bare mer sinte av det. Bleieskift og påkledning har vi gjerne ingen nåde holdning til, særlig om morgenen. Da er det lite rom for annet.

 

Tull ved matbordet er vi begynt å bli strenge på, men det er fordi 2 åringen vår har tullet en god stund nå. Så hvis vi ser hun begynner, så får hun en advarsel, fortsetter hun blir hun fjernet fra bordet og satt i sofaen i stua. Vi har spisebordet på stua, så hun er ikke særlig langt unna oss.

 

Her har vi fått veldig sta og viljesterke barn, så det er gjerne en del "konflikter" og vil ikke situasjoner i løpet av en dag. Jeg ser for meg at kampene være noe tøffere da enn hos vanligvis greie og føyelige barn.

Så man må nesten også se an barnet når det kommer til å løse problem og konflikter.

 

Har også en på 4 år og ting løses på omtrent samme måte med han.

[Honningmelon]

Jeg syns du skal overse henne totalt når hun har raserianfall. Bare la hun holde på til hun er ferdig. Om hun ikke vil sitte ved bordet når dere skal spise, nei da får hun la være da, men da blir maten hennes ryddet bort når måltidet er ferdig, og hun må vente til kveldsmat før det blir mer mat.

Greit å forklare dette godt da, så hun forstår at om hun ikke setter seg ved bordet så blir det ikke noe mat på henne.

 

[Pumba78]

Hm, det er vel omtrent det dere sier vi gjør. Problemet med å ignorere henne når vi skal spise er at jeg føler hun "vinner". Enig i at dikkedilling er tull, hun hyler bare høyere og hører ikke hva vi sier...

 

Blir bare så lei av å fysisk slåss med henne for å få av henne pysjen osv...

[seigdamererbest]

Jeg har en 2 åring som jeg fölte vi kranglet med om alt. Jeg begynte med å telle til 3.. Hvis hun f.eks fikk beskjed om å ta av seg nattdrakten og hun bare tullet rundt sa jeg:" jeg teller til 3 og hvis du ikke slutter å tulle og begynner å ta av deg så vil jeg gjöre det for deg. 1-2-3" Det tok en stund för hun forstod det, men nå funker det veldig bra. Hun vil gjerne gjöre ting selv og med trusselen om at jeg vil gjöre det for henne hengende over seg går det mye greiere. Og hun har klare regler å fölge og vet hva valget står mellom.

[Galskapens overhode]

Vi har en gutt som har fortsatt med denne oppførselen helt fram til nå, han er 5.

Han trenger å forberedes på alt som skal skje. Er nok å si at om en liten stund så skal vi spise middag, da er han mye mer medgjørlig.

Her om dagen måtte jeg skynde meg å få ham inn i bilen, jeg måtte på butikken og den stengte om 10 minutter. Det var en særdeles rasende villkatte jeg bærte inn i bilen fordi han ikke rakk å omstille seg.

 

Vi overser vanligvis raserianfallene. Og forbereder alltid på alle overganger og ting som skal skje.

 

Spent på hvordan det blir når han begynner på skolen.

[Pumba78]

Da overser vi og ser om det er det som fungerer best.

Den strenge barnehagetanten mente vi må sette hemme i em krok og tvinge henne til å sitte der til hun er ferdig. Men jeg tror anfallene vil vare lenger da.... Og at hun ikke kommer til å skjønne poenget...

[Busy_bee]

Jeg tror nok heller at å snakke rolig til, forklare hva som skal skje, distrahere og å overse vil fungere bedre enn å prøve å sette en to-åring i "time out" eller skammekrok eller hva du vil kalle det.

 

Jeg hadde ihvertfall aldri klart å få min to-åring til å sitte i ro og forstå hvorfor han måtte sitte f.eks. i trappen ved sinneanfall.

 

Dersom det er mindre anfall hvor han blir sint f.eks. fordi han ikke får noe (da snakker vi ikke full skjæring, men forløper til et mulig stygt anfall), så fungerer det som regel alltid med distraksjon av en eller annen sort. Alt fra at jeg spør om vi ikke heller skal leke med duplo, gå og se noe på TV, at han kan få en eplebit i stedet for f.eks den sjokoladen eller bollen han egentlig peker på.

 

Vi hadde en ganske heftig runde for noen måneder siden da jeg var hjemme alene med ham i en ukes tid (pappa var på jobb-tur) og leggerutinene resulterte i fullstendig skjæring med hyl og skrik og sparking og slåing etc. Dette gikk greit og takle med to voksne, men alene (og gravid med ryggplager) begynte jeg å bli desperat. Løsningen ble at jeg fortalte han rolig at hvis han var snill og lå rolig på stellebordet til bleieskift og satt fint slik at jeg kunne pusse tennene, så skulle han få se en liten filmsnutt på telefonen min (YouTube), f.eks. Thomas, Pingu, en barnesang o.l. Dette endret hele leggesituasjonen fullstending og han roet seg umiddelbart med å få se en liten filmsnutt som varte de minuttene kveldsstellet tar. Det er kanskje ikke det mest pedagogisk riktige å gjøre, men det funket utrolig bra og han roer seg også mye kjappere når han kommer oppi sengen. Som regel ligger han da og synger på den sangen han har hørt/sett på telefonen til han sovner.

 

Han tester selvfølgelig grenser til vi blir møkkleie ellers, da oftest med kasting av leker, sitting på bordet, stikker av når vi skal noe o.l. Men da fungerer det også ofte med å fjerne lekene han kaster på, snakke rolig men bestemt eller fange ham, men fokusere på noe han synes er kjekt, f.eks om han tror vi kommer til å se lastebiler eller traktorer på veien når vi skal kjøre bil. Evt. la ham få velge om vi skal kjøre mamma eller pappa sin bil.

 

Så langt har dette fungert ganske bra egentlig. Men det kan jo hende det vil eskalere etterhvert. Spesielt når lillebror kommer om noen uker. Jeg tror den eneste plassen jeg tyr til bestikkelser av noe slag må være butikken når jeg må ha ham med på ukeshandelen. Da benytter vi oss av oppkuttet frukt som står fremme, en eske rosiner eller evt. en bolle (helst noe som tar litt tid og fortære). Ellers prøver jeg i det lengste å unngå den formen for distahering og bestikkelser. Er vi alle tre i butikken, så får han hjelpe med å finne diverse varer som han kjenner igjen, men det fungerer ikke så godt alene. :-)

[MillaLilla]

Det de sier over her med å telle til tre og å forberede på endring av aktivitet tror jeg er lurt. Hos oss er dette grep som fungerer godt i alle fall.

 

Jeg har også brukt time-out på toåringen et par ganger (da har jeg holdt meg til regelen om et minutt per fyllte år, og jeg har også sittet med henne mens det holdt på), men det har ikke vært ved "vanlig" raserianfall, men hvis hun har gjort noe som er spesielt alvorlig i mine øyne. F.eks en gang som hun slo meg og et par anledninger som hun har fått klar beskjed om å ikke gjøre noe og hun har gjort det likevel bare for å se hva reaksjonen ble (f.eks en gang jeg knuste en glasskrukke på kjøkkenet og var alene hjemme med henne og jeg ga henne klar beskjed om at hun ikke kunne gå inn på kjøkkenet mens jeg ryddet opp og hun benyttet sjansen til å snike seg barbent inn mens jeg hadde ryggen til).

 

Når det er sagt skal det godt gjøres å bli kvitt raserianfallene i nærmeste fremtid. Jeg tror det viktigste er å ha klare strategier og regler og ikke la raserianfallet føre til at barnet får viljen sin (for da kommer de aldri til å ta slutt).

[valkyrien]

Tellingen fungerer ikke her ihvertfall. Det virket de første gangene, men nå har det blitt sånn at junior gjør ting han vet ikke er lo, ser på meg, og sier "mamma telle til 3" og gliser

 

Det som er mest effektivt her under trassanfall er å ta han vekk fra situasjonen som utløste det, og så overse han til han er ferdig.

[Sikori]

Forsøk å unngå raserianfall ved å

- forbered henne ved å fortelle henne hva som skal skje. For de mest problematiske aktivitetene; minst tre ganger før det skjer og begynn minimum et kvarter før.

- la henne gjøre mest mulig selv, f.eks. trykke på avknappen på fjernkontrollen.

- unngå uttrykk som "må", bruk heller uttrykk som "vi" og "sammen", f.eks. "Om et kvarter skal vi kle på deg", "Kom, så spiser vi middag sammen".

- dra frem det positive ved aktivitetene, f.eks. hvor god maten er, hvor hyggelige det er å prate sammen, at hun kan forsyne seg selv.

- inkluder henne i dine aktiviteter. Det er ofte stas å gjøre voksenting sammen med mamma.

- ha rutiner; f.eks. TV'en slås alltid av etter et bestemt program. Det skaper forutsigbarhet.

- la henne gjøre noe annet mens du gjør det kjedelige. F.eks. kle på henne mens hun ser på TV.

- vil hun ikke gjøre som du sier, så fortell henne at det skal skje etter at du har telt til tre. Og da må du konsekvent gjennomføre det med en gang.

 

Inntrer raserianfall, vær alltid til stede. Begynn og trøst når gråten går over fra å være sinna til lei seg.

 

Dette funker ganske bra her i huset i hvertfall.