Nr. 2 på vei...

[up&go]

Magen begynner å bli rund og god og tankene rundt det å gå fra ett til to barn begynner å komme. Har termin i juli, da blir det akkurat 2 år mellom bror og søster. Jeg gleder meg veldig til å møte den lille nye, gruer meg litt til at storebror ikke får være det eneste midtpunktet, gleder meg litt til deilig kaos, men gruer meg litt til det jeg ikke vet om som venter oss(??)

 

Og hva er det egentlig?

Hva var den største overgangen og de største utfordringene? Hva var positivt og hva var negativt/vanskelig?

 

[appelsin]

Signerer gjerne disse spørsmålene...

Jeg har termin om tre uker, da er eldste 23 mnd.

Jeg har ikke noe problemer med å skjønne, og glede meg til at det kommer en ny baby i huset - men har ikke helt fattet konseptet med at jeg skal bli tobarns-mor:)

[abella]

Jeg har termin med nr 3 i oktober. Eldste er 3,5 og yngst 1,5, det er 21 mnd mellom dem.

 

Jeg synes det var veldig enkelt! Men så var også nr 2 her en rolig og tålmodig baby som det nesten aldri er noe tull med.

 

Eldste var alltid snill mot babyen og vi har aldri hatt sjalusiproblemer.

 

Blir spennende å se om det blir like enkelt med nr 3!

[Marthemor<3]

Er i samme båt selv. Termin med nr 2 i juli og gutten vår vil da være 23 mnd. Veldig nervøs siden han krever mye oppmerksomhet. Hvor mye leker deres barn selv? Synes jeg må underholde hele tiden, og han er mye sutrete og kjeder seg... Kan tenke meg det blir utfordrende når mini kommer. Hvordan er deres snart toåringer?

[up&go]

Er i samme båt selv. Termin med nr 2 i juli og gutten vår vil da være 23 mnd. Veldig nervøs siden han krever mye oppmerksomhet. Hvor mye leker deres barn selv? Synes jeg må underholde hele tiden, og han er mye sutrete og kjeder seg... Kan tenke meg det blir utfordrende når mini kommer. Hvordan er deres snart toåringer?

 

Vår er ganske lik. Har alltid vært spesielt krevende. Men derfor tenker jeg at han kan ha godt av søsken. Men vet jo virkelig ikke hva som venter oss. Håper å slippe for mye søskensjalusi, men frykter det værste;)

Apropos å leke selv, er ikke vår spesielt flink, men det tror jeg er fordi vi er jo ganske tilgjengelige. Dersom han henger i meg når jeg vasker opp etter middag, lar jeg kanskje oppvasken stå til han er lagt, og så går jeg og koser meg med han, for å slippe mas og dessuten er jo ettermiddagen så kort. Godt å ha mulighet til å gi han all mulig oppmerksomhet, men han blir nok bedre til å leke selv etc om hverdagen blir litt mer " travel". Vet jo at han er mye mer selvstendig i barnehagen og også hvis vi er sammen med andre med barn.

[up&go]

Gratulerer dere to andre også! Abella, heldiggris!

[appelsin]

Min eldste er egentlig veldig grei å ha om å gjøre - veldig fornøyd liten frøken som elsker å være sammen med mennesker, smiler og synger og strotrives i barnehagen...

Men merker jo at hun begynner å bli selvstendig med sterk vilje; vet hva hun vil og kanskje enda mer hva hun ikke vil...

Så jeg tenker også at det skal bli fint for henne å få en lillesøster eller lillebror.

Hun er veldig snill med babyer i omgangskretsen og er veldig opptatt av konseptet baby, så det blir spennende å se hva hun sier når det plutselig skal bo en baby sammen med oss:)

 

Men er spent på hvordan tilværelsen med to barn blir - er jo en del logistikk i hverdagen som det er allerede!

[Marthemor<3]

Er i samme båt selv. Termin med nr 2 i juli og gutten vår vil da være 23 mnd. Veldig nervøs siden han krever mye oppmerksomhet. Hvor mye leker deres barn selv? Synes jeg må underholde hele tiden, og han er mye sutrete og kjeder seg... Kan tenke meg det blir utfordrende når mini kommer. Hvordan er deres snart toåringer?

 

Vår er ganske lik. Har alltid vært spesielt krevende. Men derfor tenker jeg at han kan ha godt av søsken. Men vet jo virkelig ikke hva som venter oss. Håper å slippe for mye søskensjalusi, men frykter det værste;)

Apropos å leke selv, er ikke vår spesielt flink, men det tror jeg er fordi vi er jo ganske tilgjengelige. Dersom han henger i meg når jeg vasker opp etter middag, lar jeg kanskje oppvasken stå til han er lagt, og så går jeg og koser meg med han, for å slippe mas og dessuten er jo ettermiddagen så kort. Godt å ha mulighet til å gi han all mulig oppmerksomhet, men han blir nok bedre til å leke selv etc om hverdagen blir litt mer " travel". Vet jo at han er mye mer selvstendig i barnehagen og også hvis vi er sammen med andre med barn.

 

Hvis vi er sammen med andre med barn og i barnehagen er vår gutt også veldig selvstendig. Er kreativ, utadvendt, glad og fornøyd. Ingen sutring. Så er det som å slå på en bryter når vi kommer hjem.. Er nok noe i det du sier om å være veldig tilgjengelig.. Jeg og gjør som deg med å la andre ting vente når han er hjemme.. Og føler meg som en klovn noen ganger som spretter rundt og gjør alt mulig tull bare så han skal la være å sutre.. Så er nok noe med vaner å gjøre. Men hvordan bryte denne vanen? Kanskje det bare går seg til når mini kommer. Blir litt av en overgang for både foreldre og barn. Men tror ikke de tar skade av å dele oppmerksomheten akkurat, så lenge man er obs på å ha litt egentlig med største barnet.

 

[to tettitett]

Jeg har femten måneder mellom mine og var også veldig redd for dette, siden førstemann hadde endel plager og var langt over snittet krevende... Men akkurat dette har gått langt over forventning! Når babyen kommer så er de jo ikke akkurat krevende... De sover mye og trenger selvfølgelig mye mat, men det får man alltids tid til... Etterhvert som babyen vokser til er eldstemann vandt til og husker ikke livet som enebarn..

 

 

Når det er sagt synes jeg det var slitsomt siden det aldri var en pause.. Sov lille ville måtte største få all oppmerksomhet. På nettene hadde vi plutselig to som var våkne. Med ett barn og to foreldre har msn mye mer tid til seg selv (selv om det ikke føltes sånn da hahaha), men med to barn er vi plutselig opptatt begge to.

 

Meeen når det er sagt, finnes ikke noe herligere enn når de begynner å kommunisere med hverandre! Ser på hverandre og hyler høyt av glede før de finner på noe tull:-) og det blir jo enklere og enklere med to til eldre de blir, nå har jeg en ettåring og toåring og synes det er helt flott;-)

 

Så utfordringene jeg så for meg var bare annerledes. Det blir ikke en barseltid dom den første, men samtidig er man jo mye tryggere på mammarollen enn med nr en! :-)