Kan man se tidlig på barn om de blir "flinke" til å tegne?

[Anonym bruker]

At de har annlegg for det liksom og at de ikke bare syns det er gøy å tegne sjiraffer med atten ben osv ?

 

Anonym poster: b0c8bcb714c746c234e03bd176581d40

[Anonym bruker]

Ja, det kan man selvfølgelig. Hvorfor lurer du på det?

 

Anonym poster: 418c25c42c9b651439038b7a1170f647

[Anonym bruker]

Hvor tidlig, sånn ca?

 

 

 

Anonym poster: 291fcd2b636eef26dbe173663a014a10

[Popelko]

Du kan se fort om de har øye for detaljer osv. Det kommer jo selvfølgelig an på interessen også. Sønnen min begynte å tegne detaljer når han var ca 3, dvs munn, øyne, hår, riktig antall og plassering på ben og armer osv.

[Anonym bruker]

Det tror jeg. Jeg er veldig flink til å tegne, og sønnen min begynte å tegne strekmennesker med hår, øyne, munn, nese, armer og bein da han var 2 år ig 3 mnd. Rett plassering også. Nå er han snart 3 og tegner masse forskjellug med mye detaljer

 

Anonym poster: 231035f155b183878414fdc1c12a22ee

[Anonym bruker]

Nei, det trenger definitivt ikke å være noen sammenheng! Lillebroren min kunne knapt nok tegne en hode-foting som 5-åring. Hadde null interesse for slikt. Ikke ville han lære bokstaver, kunne ikke skrive navnet sitt da han begynte på skolen osv. Nå er han 14 år og den flinksete i klassen i omtrent alle fag, får nesten bare 6-ere og tegner helt sinnsykt fint. Detaljer som man knapt tenker på er med, perfekt perspektiv osv.

 

Har også selv to gutter på 8 og 10 år som overhode ikke kunne tegne før de ble 5-6 år, men som nå er de flinkeste i klassene sine til å tegne. Selv tegnet jeg fint fra jeg var liten av (2,5-3 år) og er veldig flink til å tegne nå også. Er nok mer sammenheng med når interessen kommer enn om man er tidlig flink.

 

Anonym poster: 45ed8c9874adf7aa8b6e901e7a358e41

[Anonym bruker]

Nei, det trenger definitivt ikke å være noen sammenheng! Lillebroren min kunne knapt nok tegne en hode-foting som 5-åring. Hadde null interesse for slikt. Ikke ville han lære bokstaver, kunne ikke skrive navnet sitt da han begynte på skolen osv. Nå er han 14 år og den flinksete i klassen i omtrent alle fag, får nesten bare 6-ere og tegner helt sinnsykt fint. Detaljer som man knapt tenker på er med, perfekt perspektiv osv.

 

Har også selv to gutter på 8 og 10 år som overhode ikke kunne tegne før de ble 5-6 år, men som nå er de flinkeste i klassene sine til å tegne. Selv tegnet jeg fint fra jeg var liten av (2,5-3 år) og er veldig flink til å tegne nå også. Er nok mer sammenheng med når interessen kommer enn om man er tidlig flink.

 

Anonym poster: 45ed8c9874adf7aa8b6e901e7a358e41

 

Helt enig. Er flink å tegne selv, har alltid likt det og tegnet masse fra jeg var liten. Av øvelse blir man jo flink Slutter en å tegne som tiåring, vil en fortsatt tegne som en tiåring om en tar det opp igjen når en er voksen. Noen har jo mer medfødt talent enn andre, men tegning er virkelig noe en kan lære seg å bli god i langt på vei, det har jeg sett mange eksempler på (har studert kunst og hatt masse akt/kroki ++++

 

Anonym poster: 95d03383a220d3612111f707b91c1989

[lioness*]

Arvelig her i alle fall. Treåringen er like hjelpeløs med faegestiftene som sin stakkars mor og far.

[Anonym bruker]

Jeg var flink til å tegne som barn og vant masse tegnekonkuranser osv, Henger og et bilde som jeg malte da jeg var 9 på veggen inne hos ordførereren i min hjemkommune.

Men etter barneskolen ble det "teit" å tegne, så jeg la det på hylla og startet opp igjen da jeg var 22, meldte meg på et tegnekurs og så et malekurs og har øvd selv siden.

Kan si jeg er relativt flink til å tegne og male nå, men ingenting kommer av seg selv.

 

 

 

Anonym poster: fc5760001b8aa88771f461f33d003bde

[Trimsi]

Blanding av talent, innsats og interesse.

Jeg begynte tidlig å tegne detaljert og fortsatte hele oppveksten og som ung voksen. Eldstesønnen min begynte likt som meg. Flink til å tegne veldig tidlig, utrolig ivrig og brukte mye tid på dette helt til han ble 10-11 år. Da var det defintitivt ikke kult å tegne lenger og interessen dabbet fort av dessverre. Håper han kan få glede av og kanskje bruk for talentet sitt senere i livet.

[Anonym bruker]

Nei, det tror jeg ikke. Men det spørs jo hva du mener med "flink" da? Vil det si at man tegner "fotografisk" riktig, med alle detaljer helt korrekte gjengitt? Eller at man kanskje har mer talent for å framstille det som er poenget, sile ut det uviktige, kanskje slurve/overdrive/forvrenge litt -med vilje- og likevel få fram en tegning som alle straks ser hva er og ser poenget med?

 

Min sønn tegnet ikke NOE som skulle ligne noe som helst før han var nesten 5. Han ville ikke! Elsket å male og tegne, men det var "non-figurativt", eksperimenter med farger, blandinger, streker, snek seg stadig til å prøve nye redskaper å male med -i blant til mors store fortvilelse.

 

Nå tegner han herlige karikaturfigurer og tegneserielignende bildeserier. Er 10 år gammel. Gjør det raskt og tilsynelatende slurvete, men man ser likevel straks hvem det er. Han liker også å tegne bygninger, byer, maskiner o.l. Har skjønt dette med perspektiv, men kan droppe det for å få fokus på bestemte detaljer eller en bestemt stemning.

 

Anonym poster: 82e377da0a35e38d6f21f99a870ecf09

[Anonym bruker]

Jeg likte ikke å tegne når jeg var liten, mamma syns det var fruktelig kjedelig siden det aldri ble hengt opp noen tegninger fra meg på kjøleskapet, mens min søster dekorerte kjøleskapet på noen timer. Når hun kom i tennårene stoppet hun og har ikke tegnet siden. Tgner litt med ungene sine nå, men det er minimalt.

 

Jeg begynte på vidregående tegning, form og farge. Ikke pga at jeg likte å tenge med utdannelsen jeg ville ha krevde dette. Da fant jeg ut at tegning var noe jeg likte, men jeg er nok ganske sær i min tegning. Ber ungene meg tegne ett menneske ser det ut som en treåring som har tegnet. Velger jeg ut ett utsnitt av ett menneske kan det bli nesten som jeg har fotografert det. Og jeg klarer ikke å lage en tegning på null komma niks, det skal ta tid. Jo mer detaljer jo gøyere er det.

 

Mine barn er ganske ulike når det kommer til tegning de også. Hun ene har tolmodigheten med seg, og skal ha frem alle detaljer. Mens hun andre tegner i turbofart. De er nok ganske normale når det kommer til tegning, men finner de noe de interesserer seg veldig for så tror eg de vil tegne mer og bli flinke. Nå har de ikke funnet det virker det som. Jeg tegner endel og min mann tegner endel, men ingen av oss tegner likt eller bruker de samme redskaper, eneste som er likt er at vi liker sort hvitt begge to.

 

Min manns ene barn vil tegne, men hun blir like sur hver gang hun ikke får det slik hun vil. Så hun srater og slutter like fort. Tolmodighet eier hun ikke når det kommer til tegning, men andre ting har hun tolmodighet til i lange baner.

 

Anonym poster: 928b0644f3006459368b9f5ba996ac16