I går kveld måtte jeg fortelle mannen min at jeg ikke tenner på han lenger fordi han er blitt så feit!

[Anonym bruker]

Han ble så sjokkert og så såret! Jeg føler meg som verdens ondeste kjæreste :(

 

Men noe måtte jeg jo si. Han har jo selvfølgelig merket at det er noe galt, og spurte meg direkte hva det var. Jeg har gått rundt grøten lenge. Hintet og fristet og prøvd snillere måter å få han til å skjønne problemet. Hjelper ikke.

 

Han har en BMI på godt over 30. Det meste er eplefasong. En skikkelig ølvom. Jeg ser på han og tenker "WTF? This was NOT what I signed in for..." Han har fått den dobbelthaka også, og i tillegg snorker han så ille at han har svære mørke ringer rundt øya og ser pløsete ut i ansiktet. Vi sover dårlig begge to.

 

Jeg vet jeg burde elske han uansett og at dette er overfladisk av meg. Men jeg klarer bare ikke å elske dette... Vi er blitt 10 år eldre begge to, jeg har født to barn, har fått sinnarynke i panna og puppa henger, magen er slappere og full av strekkmerker, pluss noen kilo mer. Men jeg kommer fortsatt inn i de samme klærne som før. Jeg orker fortsatt å bry meg, og prøver fortsatt å trene. Et par ganger prøvde jeg å motivere ved felles slankekur for oss begge. Men han prøver ikke engang. Endte med at jeg fikk bort mine ekstra kilo, mens han la på seg enda mer.

 

Holdningene og latskapen hans er egentlig like stor turn-off som utseendet. Tar han meg for gitt? Er han for dum til å forstå at han ikke kan gumle sjokolade og drikke brus hele kvelden? Skjønner han ikke hvor dårlig rollemodell han er for barna? Hvorfor orker han ikke trene lenger? Jeg er så lei av å finne han på sofaen foran TV hele tiden.

 

Jeg har ansvaret for maten og lager sunn og variert mat. JEG kjøper ikke snop, men det gjør han.

 

Vi har ikke sagt et ord til hverandre siden i går. Lå tause med ryggen til hverandre i senga. Vi må snakke sammen i ettermiddag når vi kommer hjem etter jobb. Jeg gruer meg! Bør jeg be om unnskyldning?

 

Anonym poster: ef964025cc271064ffac1dcd7470e051

[Anonym bruker]

Oisann..! Du SA vel ikke det? Du må gjerne fokusere på hvilke holdningsendringer du ønsker, og hvordan dere vil ha det, men å gå direkte på utseende hans er stygt gjort, synes jeg.

 

 

Anonym poster: dce26912049c0f861f7b726c0df140c2

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg. Hvorfor er det bare vi damer som skal ta vare på utseendet vårt? Tenner ikke på feite menn selv, kunne aldri hatt sex med en random fyr hvis han var feit. Og ja, jeg hadde nok sagt det til han så han fikk muligheten til å slanke seg. Han vil vel være attraktiv for deg??

 

Anonym poster: a90589feaed3531bed0ecb14ea3b5a60

[Anonym bruker]

Oisann..! Du SA vel ikke det? Du må gjerne fokusere på hvilke holdningsendringer du ønsker, og hvordan dere vil ha det, men å gå direkte på utseende hans er stygt gjort, synes jeg.

 

 

Anonym poster: dce26912049c0f861f7b726c0df140c2

Nå høres det jo ut som om hun hadde prøvd ad ganske snille omveier før...

 

 

Anonym poster: a482171429bd83b4a0154998285d4f6c

[Gjest overlord]

Nei, du trenger ikke be om unnskyldning for å si sannheten. Man kan ikke tvinges til å tenne seksuelt på noen.

[Anonym bruker]

Har full forståelse. Synes ikke du trenger be om unnskyldning, men heller fokusere på at du faktisk har vært ærlig, og at han nå har mulighet til å gjøre noe med det. Det er forskjell på noen kg ekstra, og det å være direkte overvektig. Helseskadelig er det også!

 

Anonym poster: 971383a411b549007b01510ea63c88ea

[Anonym bruker]

Huffda. Jeg har motsatt problem, mannen min var ganske stor da jeg traff han, nå har han slanket seg og jeg tenner ikke på han lenger.

 

Du er jo sånn sett i en heldigere situasjon enn meg, da jeg selvsagt ikke kan be mannen min gjøre noe som ikke er sunt for kroppen hans for at jeg skal tenne på ham. Han trives mye bedre med seg selv og har selvfølgelig mye bedre helse nå.

 

Men, det er uansett vanskelig å styre hva man tenner på og ikke... Skjønner godt at dette er vanskelig for både deg og mannen din, har ingen råd dessverre, bare sympati.

 

Anonym poster: d8e244308164b09a05b0b4c062321238

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg ser vel egentlig ikke at du har gjort noe galt her, men at han ble såra kan jeg jo forstå at han ble.

 

Som du sier, du har prøvd og hintet og gjort mye for at han skal forstå problemet, uten hell. Noen ganger må man bare være ærlig og si ting som de er. Når det går på forholdet løs, så er det mer refferdig å gi han en sjanse, enn å til slutt gi opp hele mannen.

 

Lykke til, håper det ordner seg for dere :-)

[Gjest Vicky Pollard]

Kanskje han rett og slett trenger høre akkurat dette?

[Anonym bruker]

Min mann sa det samme til meg som du sa til din i går en gang. Det var noe jeg egentlig var klar over. Jeg har alltid vert stor jente. Mannen min tok meg til seg med åpne armer for det om jeg hadde 15kg for mye. Han elsker meg dypt, og han klarer å vise det. Jeg tror bare han ønsket så sterkt at jeg skulle bli mer som han ville ha meg, at han trodde det kom til å skje. Men det ble bare verre Og det går ikke en dag eller en time uten at jeg hører ordene hans, eller kjenner følelsen som jeg kjente da han sa det. Jeg elsker han så utrolig høyt, og jeg bryr meg ikke om hvordan han ser ut. Derfor er det så sårende at han ikke klarer å tenke på samme måte. Jeg er ikke like lykkelig i dag som jeg var før han sa hva han mente. Jeg respekterer han, og mener at han skal kunne komme til meg å si alt han måtte ha på hjertet. Men jeg må innrømme at dette kommer til å følge meg for resten av livet. Jeg kommer aldri til å stole på at han liker meg for den jeg er igjen, Og jeg vet at ekteskapet ikke lenger er så sterkt som det var. Jeg kommer aldri til å gå fra han, for jeg elsker han for mye. Vi fungerer perfekt sammen i dagliglivet, og vi er flinke til å sette pris på hverandres selskap. Men den kjærlige hånden som kjærtegner meg om kvelden, er en bedrager i mine øyne.

 

Anonym poster: 22eb28c87c5adcc11c64dfd82777803f

[Singelmamma og banden]

Vanskelig dette. Jeg hadde også blitt såra av å høre slikt. Men løgner kan såre de også. Jeg hadde vel villet vinkle det dit hen at du fortsatt elsker den han er, men at sexlivet deres fortsetter dårlig slik det er nå. Kjærlighet er nemlig mye mer enn bare sex, og det trenger ikke å være noe galt med han ellers... Selv om jeg jo har inntrykk av at du er mer kritisk til hvorfor han har blitt så stor enn at han er det...

[Salomine]

Ingen enkel sak å si sånt noe direkte og rett frem uten å såre. Samtidig er det, når alt annet er prøvd kanskje den eneste måten å få en reaksjon på.

[Anonym bruker]

Høres ut som om det du egentlig har mistet tenninga på er han som person, ikke utseendet hans. Det at han har est ut er jo bare en konsekvens av det du skriver; at han er lat og dytter i seg mat. Han har altså endret personligheten sin og det er vel det (slik jeg leser det) som gjør at lysten din er borte.

 

Anonym poster: 8cadef059c579d6fe7c73bc0a3071b94

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg. Hvorfor er det bare vi damer som skal ta vare på utseendet vårt? Tenner ikke på feite menn selv, kunne aldri hatt sex med en random fyr hvis han var feit. Og ja, jeg hadde nok sagt det til han så han fikk muligheten til å slanke seg. Han vil vel være attraktiv for deg??

 

Anonym poster: a90589feaed3531bed0ecb14ea3b5a60

 

Eller han vil finne ei som tenner på- og elsker ham som han er...

 

 

Anonym poster: 81ff7ced39f1bc038d163594e67b3616

[Underveis -->]

Brutalt, uten tvil, men slik jeg leser det, så er det vel så mye potetgullposen, latskapen og den generelle giddaslause holdningen som er problemet. At han er feit er jo bare det synlige resultatet av det hele.

 

Hvem skulle ellers kunne sagt det til ham, hvis ikke du? Nei, jeg synes ikke du trenger en unnskyldning, en kanskje vinke det mot holdningsproblemet og ikke pilen på vekta. Av en eller annen grunn er det visst enklere å høre at man har en kip holdning og er en latsabb, enn at man veier for mye. Forstå det den som kan!

[Anonym bruker]

Min mann sa det samme til meg som du sa til din i går en gang. Det var noe jeg egentlig var klar over. Jeg har alltid vert stor jente. Mannen min tok meg til seg med åpne armer for det om jeg hadde 15kg for mye. Han elsker meg dypt, og han klarer å vise det. Jeg tror bare han ønsket så sterkt at jeg skulle bli mer som han ville ha meg, at han trodde det kom til å skje. Men det ble bare verre Og det går ikke en dag eller en time uten at jeg hører ordene hans, eller kjenner følelsen som jeg kjente da han sa det. Jeg elsker han så utrolig høyt, og jeg bryr meg ikke om hvordan han ser ut. Derfor er det så sårende at han ikke klarer å tenke på samme måte. Jeg er ikke like lykkelig i dag som jeg var før han sa hva han mente. Jeg respekterer han, og mener at han skal kunne komme til meg å si alt han måtte ha på hjertet. Men jeg må innrømme at dette kommer til å følge meg for resten av livet. Jeg kommer aldri til å stole på at han liker meg for den jeg er igjen, Og jeg vet at ekteskapet ikke lenger er så sterkt som det var. Jeg kommer aldri til å gå fra han, for jeg elsker han for mye. Vi fungerer perfekt sammen i dagliglivet, og vi er flinke til å sette pris på hverandres selskap. Men den kjærlige hånden som kjærtegner meg om kvelden, er en bedrager i mine øyne.

 

Anonym poster: 22eb28c87c5adcc11c64dfd82777803f

Åh herregud...

Akkurat et slikt svar jeg var redd for å få Stakkars kjære mannen min! Hva har jeg gjort???

Sliter med å holde tårene unna øya her jeg sitter.

 

En stor del av meg forstår likevel ikke hvorfor han bare tar seg sammen??? Han behøver ikke bli slank som en tjueåring lenger, bare noen kilo mindre. Følelsen av at han tror at han "har meg i garnet for godt, så why bother" henger over meg.

Vi er ikke en familie med et problematisk forhold til mat generelt.

 

HI

 

Anonym poster: ef964025cc271064ffac1dcd7470e051

[Anonym bruker]

Min mann sa det samme til meg som du sa til din i går en gang. Det var noe jeg egentlig var klar over. Jeg har alltid vert stor jente. Mannen min tok meg til seg med åpne armer for det om jeg hadde 15kg for mye. Han elsker meg dypt, og han klarer å vise det. Jeg tror bare han ønsket så sterkt at jeg skulle bli mer som han ville ha meg, at han trodde det kom til å skje. Men det ble bare verre Og det går ikke en dag eller en time uten at jeg hører ordene hans, eller kjenner følelsen som jeg kjente da han sa det. Jeg elsker han så utrolig høyt, og jeg bryr meg ikke om hvordan han ser ut. Derfor er det så sårende at han ikke klarer å tenke på samme måte. Jeg er ikke like lykkelig i dag som jeg var før han sa hva han mente. Jeg respekterer han, og mener at han skal kunne komme til meg å si alt han måtte ha på hjertet. Men jeg må innrømme at dette kommer til å følge meg for resten av livet. Jeg kommer aldri til å stole på at han liker meg for den jeg er igjen, Og jeg vet at ekteskapet ikke lenger er så sterkt som det var. Jeg kommer aldri til å gå fra han, for jeg elsker han for mye. Vi fungerer perfekt sammen i dagliglivet, og vi er flinke til å sette pris på hverandres selskap. Men den kjærlige hånden som kjærtegner meg om kvelden, er en bedrager i mine øyne.

 

Anonym poster: 22eb28c87c5adcc11c64dfd82777803f

Åh herregud...

Akkurat et slikt svar jeg var redd for å få Stakkars kjære mannen min! Hva har jeg gjort???

Sliter med å holde tårene unna øya her jeg sitter.

 

En stor del av meg forstår likevel ikke hvorfor han bare tar seg sammen??? Han behøver ikke bli slank som en tjueåring lenger, bare noen kilo mindre. Følelsen av at han tror at han "har meg i garnet for godt, så why bother" henger over meg.

Vi er ikke en familie med et problematisk forhold til mat generelt.

 

HI

 

Anonym poster: ef964025cc271064ffac1dcd7470e051

 

Det kan jo hende han har fått et problematisk forhold til mat? Kanskje er det like vanskelig for ham å "ta seg sammen", som for f.eks. en alkoholiker? Har du prøvd å spørre ham?

 

Anonym poster: d8e244308164b09a05b0b4c062321238

[Anonym bruker]

Tenk for et rabalder det ville blitt her inne om innlegget var omvendt; at mannen sa til kona at han ikke tente på henne lengre fordi hun var blitt feit."kast han ut"! Hadde nok de fleste svart da.

 

Og til HI;

Hadde min mann sagt det til meg hadde jeg garantert hvertfall ikke slanket meg! Så sta er jeg!

 

Anonym poster: 70ad226ec35374f502a37662b64facb9

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke noe om måten du gjorde ting på. Hadde jeg vært mannen din hadde jeg slanket meg hvis jeg ville selv, og så når jeg var som du hadde ønsket jeg skulle være hadde jeg krevd skilsmisse med begrunnelsen av at jeg ikke ville vært gift med ei som er så overfladisk som deg.

 

Anonym poster: f84d2f6560aaaf0f9f2bc79c9a046bea

[nistepakka]

Tenk for et rabalder det ville blitt her inne om innlegget var omvendt; at mannen sa til kona at han ikke tente på henne lengre fordi hun var blitt feit."kast han ut"! Hadde nok de fleste svart da.

 

Og til HI;

Hadde min mann sagt det til meg hadde jeg garantert hvertfall ikke slanket meg! Så sta er jeg!

 

Anonym poster: 70ad226ec35374f502a37662b64facb9

 

Man skal trå forsiktig i slike saker, men er det virkelig sånn at når man er sammen, så skal man bare tåle at den andre blir en sofagris, eser ut, blir lat og driter i eget utseende? Man skal bare elske dem åkke som?

[Anonym bruker]

Litt vel direkte sagt kanskje, men muligens det han trenger for å da rompa opp av sofaen?

 

bMI på 30 er vel fedme? Og et helsemessig problem?

 

Hadde han blitt anorektsk hadde man vel også sagt noe? Eller alkoholiker?

 

Anonym poster: ab8c779f56040ac748ba9cdd7521f732

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke noe om måten du gjorde ting på. Hadde jeg vært mannen din hadde jeg slanket meg hvis jeg ville selv, og så når jeg var som du hadde ønsket jeg skulle være hadde jeg krevd skilsmisse med begrunnelsen av at jeg ikke ville vært gift med ei som er så overfladisk som deg.

 

Anonym poster: f84d2f6560aaaf0f9f2bc79c9a046bea

 

Hvorfor er man overfladisk om man ikke vil godta at den man er sammen med har blitt en helt annen person? Det er jo det som egentlig er saken her, at han har blitt lat og feit og ikke gidder å gjøre noe annet enn å sitte i sofaen.

 

Anonym poster: 8cadef059c579d6fe7c73bc0a3071b94

[Anonym bruker]

Min mann sa det samme til meg som du sa til din i går en gang. Det var noe jeg egentlig var klar over. Jeg har alltid vert stor jente. Mannen min tok meg til seg med åpne armer for det om jeg hadde 15kg for mye. Han elsker meg dypt, og han klarer å vise det. Jeg tror bare han ønsket så sterkt at jeg skulle bli mer som han ville ha meg, at han trodde det kom til å skje. Men det ble bare verre Og det går ikke en dag eller en time uten at jeg hører ordene hans, eller kjenner følelsen som jeg kjente da han sa det. Jeg elsker han så utrolig høyt, og jeg bryr meg ikke om hvordan han ser ut. Derfor er det så sårende at han ikke klarer å tenke på samme måte. Jeg er ikke like lykkelig i dag som jeg var før han sa hva han mente. Jeg respekterer han, og mener at han skal kunne komme til meg å si alt han måtte ha på hjertet. Men jeg må innrømme at dette kommer til å følge meg for resten av livet. Jeg kommer aldri til å stole på at han liker meg for den jeg er igjen, Og jeg vet at ekteskapet ikke lenger er så sterkt som det var. Jeg kommer aldri til å gå fra han, for jeg elsker han for mye. Vi fungerer perfekt sammen i dagliglivet, og vi er flinke til å sette pris på hverandres selskap. Men den kjærlige hånden som kjærtegner meg om kvelden, er en bedrager i mine øyne.

 

Anonym poster: 22eb28c87c5adcc11c64dfd82777803f

Åh herregud...

Akkurat et slikt svar jeg var redd for å få Stakkars kjære mannen min! Hva har jeg gjort???

Sliter med å holde tårene unna øya her jeg sitter.

 

En stor del av meg forstår likevel ikke hvorfor han bare tar seg sammen??? Han behøver ikke bli slank som en tjueåring lenger, bare noen kilo mindre. Følelsen av at han tror at han "har meg i garnet for godt, så why bother" henger over meg.

Vi er ikke en familie med et problematisk forhold til mat generelt.

 

HI

 

Anonym poster: ef964025cc271064ffac1dcd7470e051

Det er jo ikke godt å si hvorfor han lar seg forfalle. Jeg personlig har et stort problem til mat som jeg ikke klarer å få has på. Men dette var min mann klar over da han ble sammen med meg. Det er nok ingen tvil om at du har såret mannen din, med å si det du sa. Men det er ikke sikkert han er "ødelagt" slik som meg. For min del ble det bare mye vanskeligere å kjempe for meg selv. Det eneste jeg klarte å tenke var at det er for smertende å forandre på hele livet mitt, og min tankegang. Bare så han skal få tenninga liksom. Nå setter jeg det veldig på spissen her. Håper at du klarer å formidle til mannen din at du elsker han. Og at dere kan få en ny og bedre hverdag, sammen. Det er jo ikke noe som er betre enn at dere er sammen, lykkelige, og sunne og friske

 

Anonym poster: 22eb28c87c5adcc11c64dfd82777803f

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke noe om måten du gjorde ting på. Hadde jeg vært mannen din hadde jeg slanket meg hvis jeg ville selv, og så når jeg var som du hadde ønsket jeg skulle være hadde jeg krevd skilsmisse med begrunnelsen av at jeg ikke ville vært gift med ei som er så overfladisk som deg.

 

Anonym poster: f84d2f6560aaaf0f9f2bc79c9a046bea

 

Hvorfor er man overfladisk om man ikke vil godta at den man er sammen med har blitt en helt annen person? Det er jo det som egentlig er saken her, at han har blitt lat og feit og ikke gidder å gjøre noe annet enn å sitte i sofaen.

 

Anonym poster: 8cadef059c579d6fe7c73bc0a3071b94

Men vet du grunnen til hvorfor han har blitt lat, kanskje han er lei av å være konas hakkekylling??

Når jeg giftet meg så gikk jeg inn i ekteskapet med den holdning at jeg elsker mannen nå, og når han forandrer seg (og det gjør alle på en eller annen måte) så skal jeg elske ham da også (og det har jeg klart). Det er det som heter betingelsesløs kjærlighet, og jeg ville aldri akseptert hvis mannen min hadde satt betingelser til sin kjærlighet til meg. Hadde han gjort det hadde jeg forlatt han umiddelbart.

 

Anonym poster: f84d2f6560aaaf0f9f2bc79c9a046bea

[Anonym bruker]

Jeg synes godt du kan si unnskyld til mannen din jeg, ikke for meningene dine, men for at du såret han i går.

 

Jeg ville helt klart begynt kveldens samtale med at du er lei deg for at du såret han, men fortsatt med at du heller ikke kunne fortsette å late som alt var greit mellom dere. Du må formidle at du er glad i han, men at livet og samlivet deres har blitt helt annerledes enn det du ønsker. At du ønsker en frisk og rask mann, at du er bekymret for hva han gjør med kroppen sin. At du ønsker at dere som familie skal leve et aktivt og sunt liv, med sykkelturer, turer i skogen, hoppe på trampolina sammen, spille fotball med ungene og slike ting og det går ikke når mannen heller foretrekker sofaen og potetgullposen...

 

Enten går manne helt i forsvar, blir rasende forbannet og sverger på at han som voksen mann kan spise akkurat hva han vil uten å bli dirigert av kjærringa, setter seg ned og spiser på trass og legger på seg 10 kg. Eller han blir dødelig såret, tenker at han skal vise deg og slutter spise, utvikler spiseproblemer som anoreksia e.l. (noe som også blir mer og mer vanlig hos menn).

 

Men det kan også hende om dere klarer nå inn til hverandre klarer få til en plan, et prosjekt "sunnere familie" som dere kan gjennomføre sammen. Kanskje lar han deg støtte og hjelpe han så dere sammen kommer gjennom denne krisen. Kanskje lar han det stå for all handlingen en stund fremover og lar deg diske opp med smoothies, grønnsaker og dip og andre sunne alternativer til potetgull og sjokolade om kveldene. Men om det skal være mulig må du nok ta skjeen i en annen hånd og legge deg litt flat nå tror jeg. Mannen er dødelig såret og tviler på alt fra din kjærlighet til sin egen mandighet, han har det vondt nå og skal dere som par overleve dette må du løfte han opp igjen på en måte som gjør han villig til å ta imot din hjelp.

 

Det blir ikke lett....

 

Anonym poster: 9231fb89cf4c823e9281c975526fc813