Gå til innhold

Å så trist jeg er. ...


Hedda39

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Å herregud så jævlig :( Stakkars stakkars stakkars dere. Sender deg en stooooor klem!

 

Fy faen for en urettferdig verden!!! Var det ivf/icsi barn?

 

Ingen ord kan trøste nå, men fy faen nå fikk jeg lyst å banne høyt! Sånt skal ikke skje oss som har vært gjennom DEN historien med å komme så langt som uke 19! GRRR

 

Anonym poster: 9ab815bb3f81baeb79e88774e1e9a645

Annonse

Huff:( det er så brutalt:( har vært det selv, og vet hvor vondt det er.. Jeg er her og kan støtte og hjelpe deg så godt jeg kan igjennom dette om du trenger og vil! Det er vare vondt:( og et sjokk:( vi er ikke mange som både er hab abort pasienter og som blir englemamma:( tenker på deg!!! Klæm

Sitter her og skjelver selv. Trodde jeg skulle klare å takle det bedre enn dette.men der blir bare verre og verre. Er oppløst i tårer og hodet verker sykt. Gruuuer meg til å føde dette stakkars barnet. Tror det blir en jævlig opplevelse. Trodde jeg hadde fått mitt jeg nå..... Alvorlig kreftsykdom i nær familie gjør det ikke lettere. Babyen min var lyspunktet vi alle så frem til. Men hvem har sagt at livet skal være enkelt,..... Livet mitt er en prøvelse for tiden. :(

Jeg er innpå igjen jeg (svarte deg på septemberforumet også) og vet ikke om dette er passende, men er det et alternativ å gå svangerskapet ut? For noen er dette et riktigere alternativ enn senabort, selv om utfallet er det samme. Har vært litt fokus på dette i media i det siste.

 

Ønsker dere igjen all mulig styrke videre. Hvor enn dere måtte finne den!

Hjertet var så svakt at det vil dø i magen min omikke lenge. Jeg orker ikke utsette smerten!!! Jeg vil fokusere på å hente krefter til et eventelt nytt svangerskap. Vi er ikke unge lenger, og har brukt mange mange år på å bli gravid, så jeg tør ikke utsette meg for eventuelle komplikasjoner dette svangerskapet muligens vil gi meg. Fosteret hadde ikke utviklet viktige organer og den hadde så og si ingen hjerne. Rett ig slett så trist det går ann p bli. Hadde det vært et ørlite håp om at babyen ville klare seg hadde jeg ikke vært i tvil, men her er det ingen håp :(

Gjest Trulte med to små

Å kjære deg!! Så ufattelig vondt det må være og for et sjokk for dere.

Jeg kan kun sende deg min dypeste medfølelse og gode tanker.

Ord blir så fattige, men vi er mange her som tenker på deg og ønsker at du vil få den hjelpen du trenger nå fremover.

Sender deg en god klem.

Annonse

Nei, det er jo ikke mulig... Kjenner jeg får tårer i øynene når jeg leser hva du skriver, greit at livet ikke er for amatører men det må jo være grenser for hva en person må gjennom. Å komme til uke 19 for å så få en slik beskjed er jo bare brutalt, du kommer nok til å gå gjennom en skikkelig tøff tid nå både fysisk og psykisk. Jeg fødte i uke 16 og det var tøft nok, bare si takk til så mye smertestillende du kan.

 

Jeg fikk time hos sosionom etterpå og selv om jeg var knust hjalp det å snakke og gråte hos henne, håper du får tilbud om det samme!

 

Sender deg varme tanker og en varm klem, ord blir fattige

Nei nei nei, kjære deg. Så utrolig grusomt. Jeg har født ut en liten med store misdannelser i uke 18, som hadde dødt noen dager tidligere, så jeg vet litt om hva du går og skal gå gjennom. Smerten i hjertet er det absolutt verste. Ta imot all den smertelindring du kan få - og be om mer om du behøver. Tenker på deg - og sender deg store varme klemmer. Bare send meg en meld. om du behøver å få ut noen tanker og funderinger.

 

Stor varm klem fra meg.

Tysen takk for gode ord. Det varmer. Tok fostervannsprøve i dag. Får svar om tre - fire uker. Fødselen blir på fredag, gruer meg så jeg er helt kvalm. Gleder meg til det er overstått, så håper jeg jeg klarer å se fremover igjen.....

Jeg håper så i derlig vi lykkes tilslutt!

Ul viste i dag store misdannelser hos fosteret.er i uke 19, så må føde det ut. Jeg er helt tom og redd for det jeg skal gjennom....

 

 

Uff.....stakkar stakkar deg:(:(!!! Føler virkelig med deg, dette må være hjerteskjærende og forferdelig vanskelig å takle....

Var dette 1 ultralyden i svangerskapet? Eller har du vært inne til undersøkelse tidligere som viste at alt var ok? Det må være helt grusomt å gå fra å tro at alt er helt i orden og glede seg til ultralyd, for så å få det sjokket....

Stor stor trøsteklem med stort ønske om at du berger deg igjennom denne vanskelige tiden....

  • 2 uker senere...

Tusen takk igjen. Så glad for alle som tenker på meg.

Ble spurt om dette var første ul. Det var faktisk 3. Så hjertet slo i uke 6 og så at alt så fint ut iuke 9-10. Så det var et sjokk å høre at det var store misdannelser i uke 19. Jeg hadde jo hørt et sterkt og godt hjerte samme dag. Og beroliget meg med at fosteret lever!! Men den tryggheten skal jeg aldri ha igjen...... Hjertet slo jo som bare det, men på et veldig skadet foster dessverre:(

Fødselen var vond. En koselig sykepleier, men var dessverre gjerrig på smertestillende. Etter tre timer med store smerter fikk jeg en pinex. Riene begynte rett etter jeg hadde fått første dose cytotec. Jeg kastet opp, svima nesten av, kladsvettet, og hadde rier nesten uten pause. Etter fem timer spurte hun om jeg ville ha en morfinsprøyte..... Jaaaaaaaa så klart jeg ville. Var i himmelen og prøvde å sove litt.... Men min kjære maste litt om at det kanskje var lurt å gå litt. Og en halvtime etter sprøyta kjente jeg det var noe som var på vei ut der nede.... Jeg satt meg på do med et bekken under og begynte å presse, sykepeier kom og var så rolig. Med et lite dunk kom vår lille venn så stille til verden. Samboer stod og støttet meg mens de klippet navlestrengen. Der og da var jeg bare overlykkelig for at smertene var borte.... Samboer var litt mer preget stakkar. Morkaka kom en halvtime etter fosteret. Fikk dessverre ikke ut alt, så måtte ha utskrapning dagen etter..... Men det gikk greit,..

Vi valgte å se på den lille, som vi tror var en liten gutt. Han var full av vann, men likevel så fin. En vakker liten munn, men kløft i haka si hadde han. Vi klarte ikke se nok på han, og vi tok tre bilder av han. Vi hadde klump i halsen, men det var godt på samme tid. Det var jo barnet vårt og vi var stolte der vi satt sammen med han. Da sykepleieren skulle ta han ut, rant tårene i strie strømmer... Uff.

Nå snart to uker etter går det på en måte greit. Men flere triste familieting så er det ikke mye som skal til før det triste tar overhånd. Drømmen og håpet og en spire er veldig sterkt nå. Vi er ikke unge lenger og ønske å prøve igjen så fort blødingen har stoppet opp...... Vi skal en dag få vår lille familie vi også <3

Må bare fokusere på at det skal gå bra neste gang..Men når jeg tenker tilbake grøsser jeg på hva vi har vært gjennom. ... Drømmen er termin nesten samtidig med deg :) så NÅ er det ikke flere nedturer på oss!!! Vi skal bli gravide, mammaer til friske barn, lykkelige :) 5-6 år med mye trist og lite glede,... Nå skal resten av livet være masse masse masse glede!!! Det fortjener vi!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...