Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre...

[FirstAidKit]

Hei alle mammaer. Vår lille datter på 16 måneder er en herlig jente, ingen tvil om det. Men hun har en meget sterk vilje! Og siden dette er vårt første barn, har vi ingenting å sammenlikne med. Hun pleier å få en flaske biola mellom frokost og lunsj, det har fungert veldig bra lenge. Problemet nå er at hun i det siste har tatt tak i hånda vår og fulgt oss til kjøleskapet for å få oss til å gi henne biola til alle tider. Min mann har tidvis gitt henne når hun har gjort dette (jeg også en gang i blant). Men hun kan jo ikke drikke flere flasker med biola hver dag, de skal vel bare ha ca 5 dl melkeprodukter hver dag?

 

Hun blir så fryktelig forbannet og lei seg når hun ikke får viljen sin, og biola er tydelig noe hun føler det er riktig å hyle, skrike og kaste seg ned på gulvet for. Bare nå i dag tidlig har hun grått i 15 min pga dette. Jeg forsøker så godt jeg kan å forklare henne at hun får biola etterpå, men hun vet jo ikke hva "etterpå" er. Sint er hun uansett.

 

Er det riktig av meg å ikke la henne få viljen sin når hun strekker hendene sine mot biolaen? Eller skal jeg bare gi etter? Vi har selvfølgelig gjort flere forsøk på avledning, uten at det har hjulpet nevneverdig.

 

Denne viljen går forresten også på ting som at hun vil gå i trappa, ut og leke, åpne skuffer o.l. Jeg mener at hun ikke kan få viljen sin hver gang, noen ganger passer det faktisk ikke å fly i trapper og være ute.

 

Så, hva gjør man? Og jeg håper jeg ikke er den eneste her inne med slike problemer...?

[Hannah-]

Gutten min gjør det samme. Hvis jeg synes han ikke kan få det han vil ha, så sier jeg "Nei, du får ikke kjeks nå" eller "Nei, vi skal ikke se på barne-tv nå, nå skal vi leke." Å komme med forklaringer om etterpå eller i morgen osv nytter ikke, så det dropper jeg.

 

Passer på å være konsekvent når jeg har sagt nei, selv om han blir fortvilet og skriker og det er slitsomt der og da. Merker veldig fort at det hjelper, han gir seg mye fortere nå enn han gjorde da han begynte med dette. (Men jeg vet jo ikke, det kan kanskje snu når trassalderen setter inn for fullt *grøss* )

 

Prøver også å si nei til ting av og til selv om det egentlig ikke er nødvendig, for å venne han til at han ikke alltid kan få det som han vil. Merker fort at det blir en forventning ellers. F.eks. får han ofte egen liten vogn i butikken, men ikke hver gang, sånn at det ikke skal bli altfor vanskelig å få han til å godta et nei hvis det plutselig ikke passer å løpe etter han og passe på så han ikke kjører på noen eller river ned ting.

 

For å svare litt mer konkret på det du spør om: Ja, jeg synes det er riktig av deg å ikke la henne få viljen sin hver gang. Og jeg ville nok ikke gitt biola mer enn en gang om dagen til vanlig, i allefall hvis det er en type med tilsatt sukker.

[FirstAidKit]

Tusen takk for svar! Det er godt å se at jeg ikke er alene. Dagen idag startet som et rent helvete, så var litt frustrert. Men da vet jeg at vi gjør det riktig i allefall. Det er godt å vite Skal øve litt på å si mer nei, for hun er godt vant med å få viljen sin

[It's all about me]

Får de viljen sin en gang ved å hyle vet de att det nytter, dette glemmer de ikke.

Så neste gang varer hylingen lenger.

 

Det er viktig å ikke gi etter når dere først har sakt nei. De kan trasse en stund ja, men de lærer dette like fort og det blir kortere for hver gang.

[Hannah-]

Hehe ja det var det vi merket også, at han ble veldig vant til å få viljen sin. Men kunne jo ikke la det fortsette når han begynte å be litt for mye om ting som ikke er bra for han i for store mengder (som tv og kjeks. ) Heldigvis går det gjerne forholdsvis fort å snu vaner når de er så små.

[Marthemor<3]

Jeg er ikke helt enig. Altså, såklart kan de ikke få biola, kjeks og sånt til alle døgnets tider, men her i huset opplever jeg at det å velge kampene er veldig viktig.. Gutten min er litt eldre da. Sier ikke nei kun for å trene på at han skal tåle nei. Hvis han ber om noe som ikke er så farlig, som å gå noen runder i trappa, se fem min på tv før han blir opptatt av noe annet, eller leke litt med slikkepottene, prøver jeg å si ja så ofte som mulig. Da opplever jeg at han blir mindre vanskelig med andre ting, og at når jeg sier nei så er det ofte greit, siden han har fått mye ja.. Men, å gi biola hver gang hun ber om det blir jo noe annet. Da har du en grunn til å si nei, så ville holdt på det.. Hva med å si "nei, du kan ikke få biola, men du kan få vann i flaska om du er tørst"?

 

[appelsin]

Jeg tror det er viktig at man finner en balanse i hverdagen som gjør at både barn og voksne får en hyggelig tilværelse sammen - nærmest som at man etablerer noen livsregler for hvordan man vil leve sammen. Og det er de voksne som har ansvar for å finne ut hvordan disse reglene skal være...

 

Derfor vil det variere hva man sier ja til, hva man sier nei til og hvordan man gjør det.

Jeg ble så glad da jeg var på foredrag med en barnepsykolog som sa at hvis man sier ja hele tiden for å tekkes sitt barn, selv om det tærer på deg, vil du til syvende og sist gjøre barna dine en bjørnetjeneste for du vil bli utslitt og da er du hvertfall ingen god forelder. Både barn og voksne må gi og ta for at hverdagen skal fungere... Og det likte jeg veldig godt som regel:)

 

Her har vi valgt oss ut noen få kamper, som vi er beinharde på.

Det gjelder alt som har med mat, spising og måltider å gjøre: vi sitter når vi spiser og drikker, vi sitter pent på stolen vår når vi spiser, (har en periode der det er veldig stas å sitte med bena på bordet) osv. Dessuten er det strengt forbudt å stå og hoppe i sofaen..

 

De fleste andre situasjoner tar vi litt som det kommer, hva som passer og hvordan stemning og overskudd er.

Tror ikke nødvendigvis at det er konsekvens i forhold til om man sier ja eller nei er det viktigste, men det som er viktig er hvordan man responderer, sånn at barna raskt lærer seg forskjell på ja og nei, uanvhengig av situasjon...

 

Beklager, dette ble langt, men har tenkt mye på dette i det siste ettersom tulla er i "jeg kaster med ned på gulvet og hyler med kjempestore tårer hvis jeg ikke får det som jeg vil" - fase:)

[Hannah-]

Jeg er ikke helt enig. Altså, såklart kan de ikke få biola, kjeks og sånt til alle døgnets tider, men her i huset opplever jeg at det å velge kampene er veldig viktig.. Gutten min er litt eldre da. Sier ikke nei kun for å trene på at han skal tåle nei. Hvis han ber om noe som ikke er så farlig, som å gå noen runder i trappa, se fem min på tv før han blir opptatt av noe annet, eller leke litt med slikkepottene, prøver jeg å si ja så ofte som mulig. Da opplever jeg at han blir mindre vanskelig med andre ting, og at når jeg sier nei så er det ofte greit, siden han har fått mye ja.. Men, å gi biola hver gang hun ber om det blir jo noe annet. Da har du en grunn til å si nei, så ville holdt på det.. Hva med å si "nei, du kan ikke få biola, men du kan få vann i flaska om du er tørst"?

 

Jo altså, jeg sier også som oftest ja når det er ting som ikke gjør noe. Men jeg opplever ikke at det bare er sånn som du beskriver, at han lettere godtar nei når han får mye ja. For når det blir omtrent BARE ja, så virker det som han liksom ikke helt kan skjønne at det går an å få nei til noe.

 

Sånn som det med handlevogna, så tenker jeg at plutselig kommer en dag der jeg har dårlig tid og må ha han med på butikken, må bare stresse gjennom og plukke med meg det vi skal ha. (Det pleier ikke å skje, men man vet aldri.) Da har jeg ikke tid til å ta den kampen fordi han er vant til å få kjøre egen vogn hver eneste gang. Da er det greit at han vet fra før at han ikke alltid får lov til det.

 

Mulig barna våre er forskjellige, men her har det i allefall blitt lettere etter at vi begynte å si nei av og til.

[Lilla-Turkis]

Det virker igrunnen ut til at både du og mannen din allerede har en tanke om at hun får denne biolaen som et mellommåltid en gang i løpet av dagen og da synes jeg at dere skal stå på det.

Slike utfordringer vil en få på veldig mange ting og en må velge sine kamper. Tyderlige rammer og grenser er den beste trygghet for barnet så det viktigste er at når en velger å si nei så må en ta den kampen uansett om det tar 2 eller 20min. Og ofte blir en overrasker (ihvertfall vi) over at det er ikke de tingene vi tror er store for barnet som blir de vanskeligste kampene:)

 

Vi prøver ihvertfall å velge ut noen ting å fokusere på også lage et form for system der vi bruker de samme ordnene hver gang. Prøve å rette det mot barnet kan gjøre enn hva det ikke får gjøre. F.eks: "Jeg vil at du sitter der på rumpa hvis du skal spise rosiner" (Setter barnet fysisk ned mens vi sier "Flott, der kan du sitte og spise") istedenfor "Jeg vil ikke at du løper rundt når du spiser rosiner,sett deg ned." Etter 2 sjanser er det "Da er du ferdig" og vi tar vekk rosinpakken.

Erfaringsmessig om en gir etter på slike ting ved at barnet hyler f.eks 2 min så blir det 7min neste gang:) "Jeg fikk viljen til slutt så neste gang holder jeg ut enda litt lenger" Og med nok erfaringer på en ting så er de utrolig raske til å overføre det til andre situasjoner.

 

I deres situasjon ville jeg satt ord på det at; "ja, jeg vet, du hadde veldig lyst på biola nå som står i kjøleskapet."

"Du fikk biola på flasken din også ble alt tomt fordi det var så godt.

Kom så skal vi gå og leke litt. "

Så hadde fysisk gått vekk fra kjøleskapet selv og satt meg tilgjengelig på gulvet lenger borte med litt leker. Da hadde trolig min sønn hatt et lite spetakkel foran kjøeskapsdøra.

Og jeg hadde rolig bare gjentatt. "Ja, du hadde lyst på biola også ble du så sint fordi du ikke kunne få det nå." "Jeg sitter her og venter så kan vi leke litt, også har jeg vann her hvis du er tørst" Så hadde jeg bare sittet og puslet litt med litt ting og evt gjentatt etter et par minutter at ja, han hadde lyst på biola, men får ikke nå, men at han kan få vann her hos meg hvis han er tørst:)

 

Jeg har hatt en lignende kamp som varte i 40min første gangen, deretter 10min gang nr.2 og 3. og ca 2 min gang 4.

[Marthemor<3]

Jeg er ikke helt enig. Altså, såklart kan de ikke få biola, kjeks og sånt til alle døgnets tider, men her i huset opplever jeg at det å velge kampene er veldig viktig.. Gutten min er litt eldre da. Sier ikke nei kun for å trene på at han skal tåle nei. Hvis han ber om noe som ikke er så farlig, som å gå noen runder i trappa, se fem min på tv før han blir opptatt av noe annet, eller leke litt med slikkepottene, prøver jeg å si ja så ofte som mulig. Da opplever jeg at han blir mindre vanskelig med andre ting, og at når jeg sier nei så er det ofte greit, siden han har fått mye ja.. Men, å gi biola hver gang hun ber om det blir jo noe annet. Da har du en grunn til å si nei, så ville holdt på det.. Hva med å si "nei, du kan ikke få biola, men du kan få vann i flaska om du er tørst"?

 

Jo altså, jeg sier også som oftest ja når det er ting som ikke gjør noe. Men jeg opplever ikke at det bare er sånn som du beskriver, at han lettere godtar nei når han får mye ja. For når det blir omtrent BARE ja, så virker det som han liksom ikke helt kan skjønne at det går an å få nei til noe.

 

Sånn som det med handlevogna, så tenker jeg at plutselig kommer en dag der jeg har dårlig tid og må ha han med på butikken, må bare stresse gjennom og plukke med meg det vi skal ha. (Det pleier ikke å skje, men man vet aldri.) Da har jeg ikke tid til å ta den kampen fordi han er vant til å få kjøre egen vogn hver eneste gang. Da er det greit at han vet fra før at han ikke alltid får lov til det.

 

Mulig barna våre er forskjellige, men her har det i allefall blitt lettere etter at vi begynte å si nei av og til.

 

Jeg tror uansett ikke det finnes noen fasit (dessverre), og ja, barn er forskjellige. Jeg synes han aksepterer et nei lettere hvis han har fått mye ja. Men, vi har mange "kamper" vi også.. Er ikke lett set der... Vilje av stål, drevet av følelser og impulser... Men ser poenget ditt med handlevogna. For all del. Man har ikke alltid tid til å traske etter. Vi jobber med å få lillemann til å gå mest mulig selv, sånn til bilen, ut får barnehagen osv uten å bruke 1 time.. Men det er slett ikke lett. Tror man må prøve og feile litt. Si mye ja, men ta de kampene som er nødvendige og være konsekvente.. Blir nok folk av de

[Millea har tre små]

Klarer hun å be om det? eller peker hun bare? Uansett ville jeg ha fjernet, eller gjemt kartongen med Biola innerst i kjøleskapet etter at hun har fått den flasken hun skal ha. Når hun går mot kjøleskapet og vil ha deg til å åpne det, ville jeg åpnet kjøleskapdøren og sagt "Det er tomt" (eller noe lignende). Når hun blir litt eldre, kan du forklare at hun bare får èn flaske med Biola - men enn så lenge er nok ikke det så lett å forstå for henne.

[abella]

He, he, sånn er min datter på 19 mnd også!

 

Hun ber om banan eller jogga (yoghurt) opp til 20 ganger om dagen!

 

Men hun får max 1 banan pr dag og ikke yoghurt hver dag.

 

Når det gjelder sånne ting synes jeg ikke man skal avlede eller lyve. Det er viktig å være tydelig, og barnet lærer ikke noe av å bli avledet. Jeg sier "nei", da gråter hun litt eller blir veldig fornærmet og går fra meg. Men så lærer hun at sånn er livet.

[FirstAidKit]

Takk for alle gode svar, folkens. Er så glad for at det finnes et slikt forum

[up&go]

Kjenner meg godt igjen her. Vi har også en veldig viljesterk liten tass og må innrømme at jeg noen ganger blir litt sprø. Han er 21 mnd og hvis dette ikke er trassalderen så lurer jeg på hvordan vi skal få det! Vi har også valgt å velge ut kampene våre, slik at vi kan ha mest mulig positiv stemning. Gidder ikke å kjøre full englebarnskole før jeg vet at han er gammel nok til å forstå

 

Hva gjør dere når de slår seg helt vrang, f.eks om han vil ha mer pålegg fordi han har spist det opp, men ikke brødskiven, men jeg sier nei? Hvis han da i tillegg er sliten, kan han gå helt i vranglås. Hvis jeg løfter han ned fra bordet og sier at nå er det takk for maten og at vi skal gå og lese bok eller noe, kan han bli helt hysterisk. Hvis jeg da setter han tilbake i stolen og sier nei vel, ville du ha mere brødskive allikevel da, blir han bare enda mer hysterisk. Ingen ting funker, og det tar da lang tid å avlede og få han blid igjen. Må gjerne ta han helt ut av situasjonen og gå inn i et annet rom el. Vet ikke helt om jeg har riktig fremgangsmåte her, fordi jeg ser ikke akkurat noen forbedring.

 

Uansett, virker som mange sliter litt med små hissigpropper, så lykke til damer!

[Hannah-]

Hva gjør dere når de slår seg helt vrang, f.eks om han vil ha mer pålegg fordi han har spist det opp, men ikke brødskiven, men jeg sier nei?

 

Personlig ville jeg ikke sagt nei i utgangspunktet. Pålegget han får er jo forholdsvis sunt, og han pleier ikke å be om mer pålegg mer enn en gang de gangene han gjør det, så det ser jeg ikke noe problem med. Han pleier også å spise brødskiven etterhvert, selv om den er uten pålegg.

 

Men nå har vi det kanskje enkelt på det området da, siden han ikke ber om mer og mer...

 

Slår han seg helt vrang ellers, sånn at han ikke roer seg av seg selv, så funker det nesten alltid å ta han på fanget og sette på musikk, da blir han rolig. Men ut fra det jeg leser her, så har nok ikke vi kommet til den verste fasen enda.

Endret 23. april 2013 av Hannah-

[up&go]

Hva gjør dere når de slår seg helt vrang, f.eks om han vil ha mer pålegg fordi han har spist det opp, men ikke brødskiven, men jeg sier nei?

 

Personlig ville jeg ikke sagt nei i utgangspunktet. Pålegget han får er jo forholdsvis sunt, og han pleier ikke å be om mer pålegg mer enn en gang de gangene han gjør det, så det ser jeg ikke noe problem med. Han pleier også å spise brødskiven etterhvert, selv om den er uten pålegg.

 

Men nå har vi det kanskje enkelt på det området da, siden han ikke ber om mer og mer...

 

Slår han seg helt vrang ellers, sånn at han ikke roer seg av seg selv, så funker det nesten alltid å ta han på fanget og sette på musikk, da blir han rolig. Men ut fra det jeg leser her, så har nok ikke vi kommet til den verste fasen enda.

 

Ja vårt lille sjarmtroll har plutselig nådd nye høyder av viljestyrke:) så når jeg leser at trassalderen starter fra de er rundt to og et halvt så blir jeg litt redd for hva vi har i vente.

 

Vi har egentlig ikke hatt noen store problemer ved matbordet før nå, han har gladelig spist det han har fått og jeg har vært stolt og fornøyd. Men så plutselig har han skjønt at han kan manipulere oss litt her også, så derfor må vi stramme inn litt ellers spiser han bare pålegg og frukt. Og joda, det er jo sunt det, men problemet er at han er iferd med å bli skikkelig kresen og sær, han som tidligere spiste alt.

[appelsin]

Hva gjør dere når de slår seg helt vrang, f.eks om han vil ha mer pålegg fordi han har spist det opp, men ikke brødskiven, men jeg sier nei? Hvis han da i tillegg er sliten, kan han gå helt i vranglås. Hvis jeg løfter han ned fra bordet og sier at nå er det takk for maten og at vi skal gå og lese bok eller noe, kan han bli helt hysterisk.

 

Er det noe annet du vet han liker som ikke "kan" si nei til som han kan få i stedet?

Vi har også noen sånne situasjoner som du beskriver der - av ulike varianter - men vi har en tulle som ELSKER druer og pærer... altå, jeg er overbevist om at hun kan spise druer og pærer hele dagen!

Så hvis det blir en sånn situasjon som du beskriver overfor og hun blir sint sier vi bare helt rolig "vil du ha litt pære/drue?" Og da blir hun strålende fornøyd med en gang og det er fred og harmoni litt til..

På den måten føler vi at vi gir beskjed om at det ikke er greit å spise bare pålegget, samtidig som hun får det litt som hun vil fordi hun fortsatt er sulten og dermed får spise litt mer og alle er glade...

 

Fungerer foreløpig, hvertfall:)

[up&go]

Vi har også en fruktelsker, så vi gjør faktisk det samme som deg, men problemet har blitt litt sånn at han vet at han får frukt etterpå så dermed gidder han ikke spise maten sin. Men frukt er jo sunt da;-)

 

Skal visst ikke være så enkelt dette her, det hører vel bare med alderen. Føler jeg går konstant litt rundt på tærene for å unngå de største fightene. Alt går gjerne bedre de dagene jeg har mer overskudd og god tid;-)