Han vil ikke mer,..

[*Litefrø*]

Vi har en skjønn gutt på 4år. Min man ville ikke ha flere barn. Jeg ville ha en til. I februar 2012 ombestemte han seg! Han ville prøve på en lillesøster/lillebror! Så i august ble jeg gravid endelig! Men mistet desverre i uke 6... Så skulle det bli februar 2013 før jeg ble gravid igjen. Og så måtte vi oppleve enda en sa i uke7. Men så vil han ikke mere! Han er bøitt for gammel sier han (36år)!

 

Sorgen over å ha mistet denne siste spiren er bare blitt jelt utrolig mue mer forsterket etter at han sa han ikke vil mer. Jeg føler meg så utrolig mislykket! Og jeg gråter bare jeg ser en gravid, en baby eller tenker tanken at jeg ikke skal bli mor igjen...

[Anonym bruker]

Uff, stakkars deg

Men, bruker dere prevansjon nå da siden han ikke vil alikevel?

Hva skjer om du tester positivt plutselig, skal du ta abort da bare for at han sier nei etter to sa?

Det har nok gått inn på mannen din også selv om han kanskje ikke gir uttrykk for det, og han synes kanskje det er tungt å vanskelig og se at du har det så vondt.. Man er ikke for gammel før man passerer 40 i mine øyne, er mange som ikke får sitt første barn før de har passert 40 så jeg synes ikke han er for gammel

Det ordner seg sikkert for dere, får jeg håpe vertfall. Viktig at dere ikke slutter å kommunisere og at det ikke blir dårlig stemning mellom dere for det kan resultere i et brudd som man vertfall ikke har lyst til..

 

Anonym poster: 9cdedeac0f707c9979d80b492aa46d0c

[*Litefrø*]

Han hopper av i svingen så muligheten er der jo. Men før vi fikk poden hoppet han av i svingen i tre år... Så jeg ser liksom ikke på det som håp... Han er helt tydelig på at han ikke vil ha, og det med at jeg sliter etter SA startet mest etter at han ikke ville ha fler. Da var jo plutselig sa'en min siste mulighet til å få barn... Mens,før da jeg trodde han ville ha en til, så kunne eg jo se frem til at det sikkert gikk neste gang... Nå blir det jo ingen neste gang... Og det knekker meg....

[helixxx]

Hei. Er egentleg litt i same situasjon, men har 2 barn. Trumfa gjennom graviditet 3 (og så 4 5 6 7.....mista 5 ganger). No er eg her igjen. Vil! Men han er veldig skeptisk. Han hoppar og av i svingen. No er eg i angrepsposisjon igjen og masar! Masar masse! Veit det ikkje er rett at eg skAl tvinge dette gjennom, men eg kan berre ikkje gje opp. Eg er livredd for å ikkje få prøve igjen. Og eg kjenner meg sånn igjen i det du skriver.......

[Barn nr 3 (termin 29 mai)]

Å eg har det på akkuratt samme måte!! Vi har også to, men eg vil ha ein tredje. Han seier det er nok med to. Eg har sagt siden vi vart i lag for snart sju år siden at eg vil ha mange, og det er veldig viktig for meg!! Føler meg lurt... Eg tvinger han nesten, og det er heller ingen god følelse.. No har vi prøvd ei stund, men akkuratt rundt eggløsning kvar mnd seier han at det er nok med to og eg blir så fortvila at eg veit ikkje kor eg skal gjere av meg. Han er innimellom sånn halvveis med, men eg går på tuppa heile tida og er så redd han virkelig skal sette foten ned.. De siste mnd har han sagt visst du ikkje blir gravid no, da blir det ikkje fleire. Lurer på om det er derfor eg ikkje blir gravid også, fordi eg er anspent og stresser med det.... Korfor skal mannen sei nei, når det er vi damene som gjer den største jobben????

[NoN]

Min sier også bestemt nei. Er ikke til å rikke. Jeg føler stor sorg over det selv om vi har to skjønne barn.