Ulykkelig forelsket i opptatt mann

[Anonym bruker]

Jeg er så utrolig forelsket i naboen min :-( jeg vet at han har de samme følelsene for meg. Han er samboer med en dame som er en del år eldre enn meg. Hun har aldri likt meg, så jeg tror hun kanskje skjønner tegninga litt. De har et barn som er like gammel som barnet mitt. Derfor har vi gått en del turer sammen når han har hatt pappaperm. Vi har snakket om alt og han forstår meg så utrolig godt, og jeg han. Vi er enige om at vi er veldig forelsket i hverandre, men vi er også enige i at vi ikke kan gjøre noe med det, slik ting er nå. Han har vært ærlig hele veien, og sier rett ut at han elsker sin samboer, men er fryktelig forelsket i meg. En dag for litt siden gikk det så langt at vi begynte å kysse, og det var rett før vi endte opp med å ha sex, men jeg stoppet det. Jeg har aldri følt et så stort begjær for noen før, men samtidig føler jeg meg råtten tvers igjennom. Jeg har nå sagt klart i fra at vi ikke kan treffes, for jeg klarer ikke å kontrollere meg. Men jeg tenker bare på han... Det gjør så vondt!!! Skjønner ikke hvordan jeg skal klare dette. Jeg trodde dette var noe som bare skjedde med "unge dumme jenter", men jeg har hele mitt liv vært en flink pike og veldig fornuftig. Jeg har hatt samme kjæreste siden vgs, og vi er ikke sammen lenger, men har et veldig godt forhold likevel. Min fornuft sier jo at dette aldri kan bli noe av.., jeg vil jo ikke være sammen med en mann som har meg "på si", en som kan være utro, jeg vil ikke være grunnen til at en familie splittes! Men alt annet enn fornuften skriker til meg at jeg mååååå være med han.

Er så ulykkelig forelsket, og har så fryktelig dårlig samvittighet for det :-( tenker masse på samboeren hans, og vil straffe meg selv for at det gikk så langt forrige gang jeg så han.

 

Vet egentlig ikke hva jeg ville med dette innlegget... Men kanskje høre erfaringer fra andre som har opplevd lignende? Og bare døm i vei om dere vil det... Trenger vel å høre det :-(

 

Anonym poster: d985e4de03f7c553d03e5fe7bf3c7802

 

Anonym poster: 5f48572e767cd3507479bc94ada6e1de

[Gjest yrild]

Har vært fryktelig forelsket i en opptatt mann ja, men jeg tror at sansynligeten for at drømmemannen din kun er ute etter spenning i hverdagen er stor...

 

Hold avstand.

 

Hvis det dere har virkelig er kjærlighet så burde den om er i et forhold ta initiativ til å bryte ut av forholdet for ar dere skal få en rederlig start.

[Anonym bruker]

Tenker at noe er galt i måten han forholder seg til hun han elsker jeg... Om han ikke har seg med deg så er han illojal som det holder når han betror følelsene sine til deg.

 

Synes dere skal holde dere unna hverandre til han får sortert sine egne følelser. Du er ikke ond, du er menneskelig. Jeg håper likevel at du har styrke til å stå i mot.

 

Anonym poster: 0a4edc7d19956592513e4374334d9b9a

[Light of my life]

Hvis han vil ha deg avslutter han sitt nåværende forhold først. Punktum. Du må nok bare lide og se om det skjer, jeg tipper at det ikke kommer til å skje desverre.

[Anonym bruker]

Dette er patetisk. Get over it!

 

Anonym poster: 14cfce88664501317a30b7743a3a97d6

[Anonym bruker]

Takk for svar, begge to! Jeg holder meg unna. Det skal jeg klare. Og ja, fornuften min (det lille som er igjen) sier jo at jeg skal holde meg unna. Men vi har hatt intime (ikke seksuelle) samtaler i et år nå, og jeg føler at jeg elsker han. Det er så mye godt i han også. Men ja, han må jo bryte ut hvis han vil være med meg, ingen tvil. Også vil jeg vel lett kunne mistenke han for å være utro hvis vi mot formodning skulle bli sammen en gang... Æsj, jeg hater disse følelsene!

 

Anonym poster: 5f48572e767cd3507479bc94ada6e1de

[Anonym bruker]

Thanks, anonym. Du aner ikke hvor teit jeg føler meg! Jeg ER patetisk! Og takk for svar Light of my life

 

Anonym poster: 5f48572e767cd3507479bc94ada6e1de

[Anonym bruker]

DU er slett ikke patetisk, bare menneskelig. Jeg skrev at DETTE er patetisk.

 

Klem,

 

Anonym poster: 14cfce88664501317a30b7743a3a97d6

[Anonym bruker]

Min erfaring henger meg opp i to ting:

 

Han sier at han elsker sin samboer --- oversatt: han har ikke tenkt å gå fra henne uansett hvor forelsket han er i deg.

 

Dere har hatt nære samtaler i et år og han har i løpet av dette året ikke gjort noe for å kutte kontakten eller avslutte det forholdet han er i --- oversatt: han liker deg veldig, veldig godt og er forelsket i deg og setter pris på samtalene og begjærer deg... men han har ikke tenkt å gjøre noe for at dere skal få et forhold.

 

Av og til møter man mennesker som man har alle de riktige følelsene for, det kan også være gjensidig, men man møtes på feil tidspunkt i livet slik at det aldri kan bli noe mer likevel.

 

Jeg synes det er sterkt av deg å nå kutte kontakten med denne mannen. Det er det eneste du kan gjøre. Hvis han da finner ut at følelsene for deg er sterkere enn de han har for samboeren så vil han gjøre noe med saken. Hvis han ikke vil gjøre noe med det (hvorfor skal han gå fra samboeren som han selv sier han elsker?) så er det eneste riktige å gi slipp på deg slik at du kan gå videre.

Ved å fortsette kontakt med denne mannen så gir du ham i pose og sekk - han elsker sin samboer som gir ham et trygt familieliv, samtidig som han får alle gode samtaler og spenning fra deg.

 

Så lenge du har kontakt med ham så vil du ikke greie å gå videre. For din egen del må du prøve å gå videre. Hvis ikke vil du kaste bort mange år av livet ditt.

 

Jeg vet av egen erfaring hvor vondt det er, men du kommer gjennom det etter hvert. Ta med deg det du har lært til neste forhold. Du vil ha en mann som du kan snakke like godt med, en som gir deg samme gode følelsene OG en mann som er fri og villig til å være sammen med deg fordi du er deg.

 

Klem

 

Anonym poster: d5b4b56f642a86507aadca9691d48dfe

[Anonym bruker]

Det kan straffe seg å utvikle et nært vennskap med en mann du syns er kjekk. Du har stadig lagt ved på bålet...

Heldig for deg at du klarte å stoppe kyssingen, for hvis ikke hadde du sikkert vært elskerinna hans nå...

Og da ville du før eller senere vært nødt til å flytte.

Spørs om du ikke bør flytte nå også da...

 

Anonym poster: 48a2b72dea049956ae5ec277d28786d4

[Anonym bruker]

Oj, jeg tror kanskje jeg er naboen din! Med unntak av et par detaljer, så er jeg den nabodama du beskriver.

 

Jeg er klar over hva mannen og nabodama her driver med. Og jeg kan ikke fatte at det går an å være så egoistiske. Tro at deres flyktige følelser er så viktige at de totalt ignorere barna som er involvert.

 

Mannen min gjør nok dette først og fremst pga spenning, men jeg vet det kan skli ut hvis ingen setter foten ned. Mannen min elsker meg, men forholdet har vært litt labert en stund pga flere ytre belastninger.

 

Hvis mine barn blir skilsmissebarn pga to så egoistiske mennesker, som går rundt og tror at gresset er grønnere på andre siden av gjerdet, synes jeg det er helt umenneskelig.

 

Jeg råder deg til å kutte kontakten mens dere enda ikke har driti dere fullstendig ut. Prøv å tenke på andre enn deg selv og dine "viktige" følelser!

 

Anonym poster: 806595b6481fca95d07fecf41c6c120a