Dere som sier dere ikke har noen som kan passe barna - har dere ALDRI barnevakt?

[Anonym bruker]

Leser relativt ofte her om folk som ikke har noe familie i nærheten, og "dermed ingen som kan passe barna". Flere ganger har jeg også lest om folk som har så lite tilgang på barnevakt at de ikke en gang vet hvem de kan spørre om å passe storesøsken under fødsel (senest i et fødselsinnlegg her i dag).

 

For det første, har dere virkelig ALDRI barnevakt? Hender det ALDRI at dere jobber samtidig, eller at dere finner på noe sammen uten barna, at den ene skal på foreldremøte når den andre er bortreist eller lignende?

 

Og - dere som sier ingen kan passe barna fordi dere ikke har familie på stedet - kan dere ikke bruke noen andre? Da jeg var barn betalte foreldrene mine en flott tenåringsjente for å være barnevakt, vi elsket henne!

 

Bare nysgjerrig. Her jobber en av oss turnus og vi trenger derfor litt barnevakt for å få hverdagen til å gå rundt, men bruker også barnevakt noe for å gå ut med venner og hygge oss, ikke bare når vi jobber/skal på foreldremøte etc.. Hadde aldri orket å ikke ha NOE tilgang på barnevakt, og i alle fall ikke orket å bekymret meg for hvem som skal passe storesøsken når jeg skulle føde...

 

Anonym poster: cf2373fef238028ce3bb2ddd62c9c43b

[Anonym bruker]

her jobber begge dag. hjemme kveld. vi har begge aktiviteter. men er lagt til at

mandag og onsdag er min dag.

tirsdag og torsdag er mannen sin dag.

resten har vi sammen.

under andre fødsel fikk vi hjelp som bodde her da i den perioden.

 

vi er vant med det. og dermed går det bra. trenger en av oss tid så får den persoen det.

 

Anonym poster: 57e714b86e1939858071a773d272d3f1

[Anonym bruker]

Vi har ikke barnevakt nå lenger nei. Hadde sist for 2 år siden når yngste ble født. Begge besteforeldre har flyttet. Vi leter også etter barnevakt, det er viktig å ta vare på parforholdet og ikke alltid bare være foreldre..

 

Anonym poster: 5b69eb3af5991b74b3d42fbc755de6e3

[Mamma_til_2]

Har ikke barnevakt til mine barn da vi ikke har familie i nærheten og betalt barnevakt har vi ikke hatt da jeg finner det vanskelig og la barna mine være med noen jeg ikke kjenner eller noen som er for ung. Så for og svare på smp ditt, ja vi har aldri barnevakt.

[annesmil]

Vi har ikke tilgang på barnevakt, og det ikke så lett å finne en ung jente til å sitte når man bor i en by og ikke kjenner noen som har så store barn, lillesøstre o.l.

 

Var selv barnevakt fra jeg var 13, å trodde nok at det var lettere å finne det en det det er.

 

Foreldrene min bor 7 timer unna og familien til mannen min i ett annet land. Men, foreldrene mine kommer jo på besøk innimellom å da kan vi gå ut å spise om vi vil, når vi fikk nr 2 kom faren min og passet på eldste mann. Nå venter vi nr 3 og en eller begge kommer for å passe storesøskenene. Men, om det plutselig skjer noe midt på natta og jeg må av sted til sykehuset har vi igrunnen ikke noen som kan stille opp. Har jo venner her, men de har selv små barn...

 

Så nei, det er ikke alle som har den luksusen det er med barnevakter...

[Anonym bruker]

Det var antagelig mitt innlegg du leste om fødsel Vi har hatt barnevakt 3 ganger siden hun ble født (er nesten 2 år) og da har det vært venninner av meg.

 

Det er også disse som har tilbudt seg å passe henne ved fødsel, de sier også stadig at de kan være barnevakt og sånn, men så passer det som regel sjelden.. og tilslutt orker vi ikke spørre mer, jeg er litt sånn "vil klare meg selv" person og i alle fall når de sier nei og er såpass uinteressert, da vil jeg ikke mase... så vi har meget sjelden barnepass.

 

Men nå nettopp har noen unge jenter på jobben sagt at de kan være barnevakt så vi passer på å takke ja når folk faktisk tilbyr seg og jeg håper det blir noe av, jeg skulle gjerne hatt litt flere kvelder der jeg og kjæresten kunne dratt ut en tur og vært for oss selv.

 

Når det gjelder andre ting som skjer, foreldremøte osv så må vi rett og slett bare gå annenhver gang.

 

Man blir ganske vant til å klare seg selv også

 

Anonym poster: c03c66371d29757a8dfa63dea633659c

[NormaJean]

Vi har heldigvis familie som kan stille opp. Men ikke alltid. Jeg har nå skaffet barnevakt fra nabolaget! La ut en liten "etterlysning" på FB siden til vårt vel, ble da tipset om to søstre som passer sammen og er flinke.

De skal komme og bli litt kjent med oss, før de skal sitte barnevakt.

[Anonym bruker]

Nei, vi har aldri barnevakt.

 

Er fire år siden sist og det var da jeg fødte yngste barnet. Vi gjør selvfølgelig ting sammen, men barna er også med. Det er sjelden en av oss er bortreist, men skjer det samtidig som et foreldremøte så må vi lese referatet. Går ut med venner, besøk e.l. uten barn gjør vi da naturlig nok ikke samme dagene.

 

Jeg har fri en dag i uken og mannen er selvstendig og legger opp dagene sine selv så det hender vi møtes til lunsj på cafe på fridagen min, da setter vi av en time eller to mens barna er på skole og i barnehage som vi koser oss bare vi to. Ellers er vår alenetid og kjærestetid etter at ungene er i seng om kvelden.

 

Jeg ser ikke helt behovet for å dra en "fremmed" inn i huset for å passe barna, vi har ikke så stort behov for barnevakt slik som livet vårt er lagt opp. Jeg jobber skift, men mannen jobber bare dag så han er jo hjemme med barna når jeg jobber kveld.

 

Hadde vi hatt et skrikende behov for barnevakt hadde vi nok funnet en, men pr i dag har vi ikke det.

 

Anonym poster: d3805cd553e9e825a944b381d0bea01a

[NormaJean]

Vi har ikke tilgang på barnevakt, og det ikke så lett å finne en ung jente til å sitte når man bor i en by og ikke kjenner noen som har så store barn, lillesøstre o.l.

 

Var selv barnevakt fra jeg var 13, å trodde nok at det var lettere å finne det en det det er.

 

Foreldrene min bor 7 timer unna og familien til mannen min i ett annet land. Men, foreldrene mine kommer jo på besøk innimellom å da kan vi gå ut å spise om vi vil, når vi fikk nr 2 kom faren min og passet på eldste mann. Nå venter vi nr 3 og en eller begge kommer for å passe storesøskenene. Men, om det plutselig skjer noe midt på natta og jeg må av sted til sykehuset har vi igrunnen ikke noen som kan stille opp. Har jo venner her, men de har selv små barn...

 

Så nei, det er ikke alle som har den luksusen det er med barnevakter...

 

Men dette sliter jeg med å forstå, jeg og mine venner har alle små barn. Men det har ikke stoppet oss fra å bruke hverandre når det kniper. Jeg har sittet "bakvakt" for 2 venninner i tilfelle fødselen starter på ugunstig tidspunkt. Jeg har sittet barnevakt for andre i barselgruppa hvis de skal til legen eller vært syke. Vi er jo alle i samme situasjon. Så får jeg hjelp i retur.

[Anonym bruker]

Der vi bodde før hadde vi ikke hatt noen som kunne være barnevakt nei, helt bokstavelig, og å få en vilt fremmed til å passe babyen min er uaktuelt. Her vi bor nå har vi heldigvis mange venner, så her går det nok bedre, selv om familien fortsatt bor langt unna.

 

Anonym poster: 4a74524915c9bd198aaa6962b4581bc3

[Anonym bruker]

Vi har to barn(snart tre) og jeg vil si at vi aldri har barnevakt,kanskje to ganger i året, max.

 

Mine foreldre bor med ferje to timer unna og har gårdsdrift og hans foreldre bor i et annet land, så det er ikke enkelt å spørre besteforeldre. Mine barn har vært hos mine foreldre da, men kun eldstemann.

 

Vi jobber dagtid begge to, og deler på å hente og bringe. Og om en av oss vil finne på noe på kveldstid, så er den andre hjemme. Vi er godt vant og er vel ganske hjemmekjær begge to:)

 

Men om vi virkelig hade villet gå ut og spist/kino etc, så har vi venner vi kan spørre om tjeneste hos, samt min egen tanteunge kan sitte, nå når hun endelig er gammel nok.

 

Men terskelen for å spørre er så utrolig høy i mitt hode, jeg må liksom ha en virkelig god grunn til å spørre om barnevakt, og det er jo egentlig bare tull...

 

Anonym poster: 9c362a02cc33cebc971d3837660b27a0

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Har barnevakt kanskje 2 ganger i året, men jeg har en god venninne som er ekstra kontaktperson i barnehagen, som kan hente henne og som kan ha henne om det skulle skje noe med meg (ulykke el.). Det er en stor trygghet for man kan aldri vite...

 

(jeg bor langt fra familie)

[Anonym bruker]

Hele min familie bor 50 mil unna, men svigers bor 1,5 t unna med bil. Vi har ingen annen familie enn dem å spørre. De har av og til toåringen på helgetur hos seg (kanskje sånn 8 ganger i året). De bor jo ikke såå langt unna, og de stiller alltid opp, men det er jo håpløst å skulle kjøre så langt bare for å passe et par timer på ettermiddagen.

 

Ellers har vi nesten aldri barnevakt i hverdagen, har et par ganger hatt noen venner som har sittet etter leggetid, hvis ting virkelig har kræsja. Vi er heldige i og med at jeg har en veldig fleksibel jobb som gjør at jeg kan jobbe hjemmefra, komme og gå når jeg vil etc, det gjør det lettere med henting og levering. Foreldremøter etc går vi annenhver gang.

 

Jeg misunner de som har familie som kan hente/ levere i bhg, stille opp et par timer her og der i hverdagen, men blir litt irritert samtidig, det er så mange som tar slik hjelp for gitt og besteforeldre er forventet å skulle stille opp for at kabalen skal gå opp. Sorry mac, men man får ikke gjort alt her i livet.

 

Vi klarer oss alene og er stolte av det.

 

Anonym poster: eb1a46be5d6dacb5fc92606cf6992697

[Anonym bruker]

tja jeg har et funksjonshemmet barn, jeg kan ikke bare be en hvilken som helst tenåringsjente passe, det krever ganske mye å ta ansvar for henne, spesielt tålmodighet.

 

Jeg har tenåringer som barnevakt, men det er mine nevøer som kjenner både meg og barna godt og datteren til minste sin avlastningsfamilie som derfor allerede har opplæring i å håndtere barnet.

 

Tror nok det for de fleste er vanskeligere å bare ansette en tenåring fra bygda eller nabolaget til å passe en det det var før.

For det første får tenåringer stort sett så mye hjemme at de har ikke behov for å tjene litt penger og gidder ikke jobbe i større grad en før.

Og for det andre virker det på meg som om det blir mer og mer vanlig at de ikke er til å stole på.

Siden jeg har 3 tenåringer som jeg bruker som barnevakt så fremhever jeg at jeg ikke mener at alle tenåringer er slik men det er vanskeligere å finne de som kan stoles på.

Og i tillegg er det slik at mange i dag forventer så høy betaling at man ikke føler man har råd til å bruke de.

 

Anonym poster: e0e572bdca223d12e20a84e8daf81502

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor å barnefaren vil ikke passe barnet alene.Familien min bor heller ikke i nærheten så de kan heller ikke være barnevakt.Jeg føler heller ikke at jeg kan gå til barnefaren sin familie å spørre de heller.Jeg prøvde å ha en "fremmed" barnevakt som vi ble kjent med gjennom barnevakt annonse,men sønnen min på 1.5 år reagerte veldig på det.Når jeg skulle gå var det ingen reaksjon når jeg sa hadet,å barnevakten sa at han ikke hadde skreket når jeg var vekke.Men han skreik store deler av natten og var nesten utrøstelig.Dagen etterpå skulle vi i familiebesøk til barnefaren sin familie å da klamret han seg fast til meg hele tiden og hylskreik til alle andre.Dette er ikke normal oppførsel fra han.Han pleier å elske å være der inne å få masse oppmerksomhet. Så nei han reagerte sånn på å ha barnevakt utenfra at det kommer jeg ikke til å prøve iigjen med det første.

 

Anonym poster: e365eb11910c38e0d0062a7029a0a4eb

[Vossafår]

Har ei på 2,5 år som har sovet en natt borte, ellers har jeg ei venninne som kan hente i bhg hvis jeg er litt forsinket. Det har skjedd to ganger. Bortsett fra det så beregner vi alle møter, gjøremål osv ut i fra at den andre av oss har barna. Han jobber turnus, jeg jobber 8-15.30 så det fungerer fint

 

Kan sikkert bruke en barnevakt, men til hva da?! Vi er mestere på å lage romatisk date etter leggetid hjemme her i huset :-)

[annesmil]

Vi har ikke tilgang på barnevakt, og det ikke så lett å finne en ung jente til å sitte når man bor i en by og ikke kjenner noen som har så store barn, lillesøstre o.l.

 

Var selv barnevakt fra jeg var 13, å trodde nok at det var lettere å finne det en det det er.

 

Foreldrene min bor 7 timer unna og familien til mannen min i ett annet land. Men, foreldrene mine kommer jo på besøk innimellom å da kan vi gå ut å spise om vi vil, når vi fikk nr 2 kom faren min og passet på eldste mann. Nå venter vi nr 3 og en eller begge kommer for å passe storesøskenene. Men, om det plutselig skjer noe midt på natta og jeg må av sted til sykehuset har vi igrunnen ikke noen som kan stille opp. Har jo venner her, men de har selv små barn...

 

Så nei, det er ikke alle som har den luksusen det er med barnevakter...

 

Men dette sliter jeg med å forstå, jeg og mine venner har alle små barn. Men det har ikke stoppet oss fra å bruke hverandre når det kniper. Jeg har sittet "bakvakt" for 2 venninner i tilfelle fødselen starter på ugunstig tidspunkt. Jeg har sittet barnevakt for andre i barselgruppa hvis de skal til legen eller vært syke. Vi er jo alle i samme situasjon. Så får jeg hjelp i retur.

 

Jeg kommer helt sikkert til å avtale med noen av vennene mine om at de kan sitte "bakvakt" som du kaller det. Men, vi har dessverre ikke så mange nære venner her i byen lenger. De fleste har flyttet tilbake til hjemstedene sine så "gjengen" vår er spredd fra Stavanger til Hedmarken. De jeg har god kontakt med og kjenner barna fra barselgruppene mine har enten nettopp fått baby eller har termin rett etter meg, ikke lett å belage seg på det... I tillegg jobber mannen min og de fleste av mennene til venninnene mine turnus, så er ofte vi er alene hjemme med barna og da er det ikke bare bare å være "bakvakt".

Skal jo selvfølgelig prøve og ordne litt før det skjer, om f.eks det skjer når de er i bh kan de bli med noen av de andre barna hjem (men, minste sønnen vår er ved fødsel 18 månder og da er det ikke hvem som helst som kan ta han med hjem, han kommer sikkert til å bli veldig forvirra!)

Skulle virkelig ønske jeg hadde en bestevenninne her!!!!!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Sønnen vår er 2,5 år, og vi har hatt barnevakt fire ganger tror jeg. Aldri overnatting. Vi har ingen familie i nærheten, men har nå fått en venninne her vi bor som går godt overens med lillemann. Så det kan hende vi kan lure oss på kino en kveld

[Anonym bruker]

Man blir vel vant til slik man har det tenker jeg.

Selv bor vi i gangavstand til både mine og samboers foreldre. Og vi bor 5 min unna med bil til onkler og tanter. Barna mine har også unge og spreke oldeforeldre, hvor fire av de bor i umiddelbar nærhet. I teorien kan vi ha barnevakt så ofte vi vil. Vi har nok også oftere barnevakt enn de fleste og terskelen for å spørre er lav. I gjennomsnitt tror jeg vi har pass til ungene en gang i uka (overntting er litt sjeldnere). Barna er 3,5 og 1,5 år og begge har sovet borte mange ganger ikke langt unna oss da

Siden vi begge jobber tredelt turnus er det veldig fint å ha et slikt nettverk. Vi er en svært sammenspleiset familie og barna mine har et godt og nært forhold til alle, spesielt besteforeldrene.

 

Anonym poster: 8d016150150c01621284f978ae55c2f3

[Anonym bruker]

Nei. Etter vi flyttet til sambo sitt hjemsted for 6 år siden har vi ikke hatt barnevakt en eneste gang!! Ikke EN.

 

Anonym poster: 6cd2faa27621f2e01915821e6dbd2393