Akkurat fått vite at vi må ha assistert befruktning for å få barn......

[Sommerfuglerimagen]

Vi fikk beskjed i går at dersom vi skal få barn sammen må vi ha hjelp ved IVF pga. dårlig sædkvalitet. Altså, vi har vært gjennom første utredning og skal inn igjen til spesialisten for å få vite mer nøyaktig. Kan noen her fortelle mer om prosessen for både ham og meg? Hvor lang tid det går fra omtrent nå, og til vi kommer i gang? Dette var etsjokk for oss begge, og nå sitter vi i tenkeboksen her....

[MegOgSkjønningen]

Hei. Går ut fra at du allerede har tatt diverse hormonprøver da det vanligvis er første steget i utredning i tillegg til sædprøver? Hvor går dere til spesialist? Privatpraktiserende gynekolog eller er dere allerede inne i systemet på sykehuset?

 

I forhold til prosessen videre.

Når dere er ferdig utredet (sædprøver, hormonprøver, ultralyd av deg) er det vanlig at gynkekologen sender en henvisning til det sykehuset dere ønsker for oppstart av IVF behandling. Deretter får dere et svar fra sykehuset om videre forløp. Oftest blir dere kalt inn til en forsamtale, hvor det blir tatt blodprøver, ultralyd, sædprøve osv. I tillegg får dere en samtale med gynekolog og beskjed om videre opplegg. Dere får også vite ca når dere får gå i gang med forsøk, og også hvilket type forsøk det blir (langt regime = nedregulering av egne hormoner først, så stimulering med hormoner, eller kort regime = bare hormonstimulering).

 

I forhold til hvor lang tid ting tar, så er det avhengig av flere ting, bl.a om dere velger privat eller offentlig.

 

Privat koster mye mer penger, men da er det i praksis ofte ikke ventetid. Du får dekket medisiner over 15000kr (for 3 forsøk pr barn) uavhengig av om du velger privat eller offentlig, men i det private koster et forsøk fort 20 000- 30 000 kr, mot 1500 kr egenandel (ca) i det offentlige.

 

Ventetid i det offentlige varierer fra sykehus til sykehus, men generelt vil jeg anta ca 3 mnd til forsamtale etter at søknad er sendt inn, og så ca 3 mnd etter det før dere får komme i gang med forsøk, så totalt ca 6 mnd. Men som sagt så varierer dette fra sykehus til sykehus, og den letteste måten å få vite det er å se på sidene (evt ringe) til det aktuelle sykehuset.

 

Skjønner godt at det er et sjokk for begge, og det tar tid å fordøye og bli vandt til at det er slik.

 

Vil bare ønske dere masse lykke til videre! For de aller fleste ender det opp med barn, og da er det verdt det, selvom det til tider er veldig slitsomt og også føles litt urettferdig (syns jeg da)

[Victoria84]

Hei.

Jeg kan ikke svare deg på spørsmålene,men jeg vil gjerne fortelle min historie:)

 

Vi hadde vært prøvere i nesten 1 og 1/2 år, og frustrasjonen var stor hver mnd når mensen kom.

Jeg og min samboer fikk utredning og det viste seg at samboeren min hadde lav sædkvalitet. Han gikk gjennom en hormonkur for å se om det forbedret seg.

Han tok en ny sprermtest etter kuren som viste ingen forbedring.

Spesialisten sa at det var små sjanser for å bli gravid på naturlig måte,men stor sjanse ved prøverør.

 

Vi slo oss til ro med tanken og gledet oss til å begynne med prøverør.

I påsken hadde jeg eggløsning og gikk ikke så mye inn for å prøve å bli gravid,siden sjansene var så små. Men litt kos ble det;)

 

Søknaden ble sendt avgårde til Porsgrunn sykehus etter påsken og vi var spente på å se når vi skulle få innkallelse.

 

Men på lørdag våknet jeg tidlig og fikk en trang for å svi av en g-test. Sjokket var stort da det lyste GRAVID 2-3 uker på skjermen:)

 

Det jeg prøver å si med dette laaange innlegget er at ikke stopp med sengekosen,selv om man har blitt fortalt at prøverør er eneste mulighet:)

 

Lykke til med prøverør,men krysser fingrene for at det klaffer på den naturlige måten i ventetiden;)

 

[mammadrøm]

Tror jeg vet litt om hvordan du har det i dag... Her var sjokket stort da svarene viste at min mann har dårlig sædkvalitet og vi måtte forholde oss til at vi trengte ivf for å få barn. etter hvert som beskjeden fikk synke inn, har vi fattet godt mot og synes nå hele prøverørsprosessen er veldig spennende! Misforstå meg rett, vi skulle mer enn gjerne fått det til på naturmetoden.. men når ting først er som de er så er det flott at prøverør er en mulighet. Megogskjønningen har beskrevet godt hvordan prosessen videre blir. Ift tidsperspektiv så sendte gynekologen vår henvisning til riksen 2. januar, vi var på samtale nå 10. april og begynner med medisiner i midten av juli. Uttak blir ca i uke 33. Sender over en god klem, og ønsker dere masse lykke til:-)

[Lizzy_77]

Hei Sommerfuglerimagen!

Forstår godt at dere er i tenke boksen, men fortvil ikke!!

 

Min samboer er i samme situasjon som din og vi viste hele tiden at når tiden var inne med barn måtte vi til med IVF.

Vi valgte å kontakt Klinikk Hausken i Haugesund, det er privat og koster ca 25000,-, vi valgte privat da det ikke er ventetid.

 

Vi hadde først et forsøk med kort protokoll (kun hormon stimulering), ble gravid - men mistet i uke 6

Andre forsøk ble lang protokoll, dette resulterte i 2 befrukta egg og begge ble satt inn! Idag har vi nydelige tvillingjenter på 3 år som gir oss latter og glede dagen lang.

 

Nå er vi derimot kommet så godt "ovenpå" at vi er igang med nytt forsøk. Denne gangen er det lang protokoll og kun et egg! Graviditetstesten skal jeg ta neste onsdag :-)

 

Håper virkelig det går bra med dere, mye følelser og tanker - men absolutt verdt det!!

 

Tvi tvi og lykke til

[Sommerfuglerimagen]

Tusen takk for medfølelse og lykke ønsker. Det er veldig godt å lese deres historier, dere har tydeligvis samme opplevelse av dette som oss.

 

Vi velger å være positive, vi har jo fått beskjed at vi kan hjelpes. Likevel føles det veldig tungt. Alle våre venner, og flere i familien er gravide og har akkurat fått. Det er så vondt for oss å dem dem så lykkelig. Sorgen jeg kjenner, er fullstendig uventet. Hadde aldri trodd det ville føles sånn, vi har jo ikke mistet muligheten!!!

 

Så spennede for dere som allerede er i gang. Kjempemasse lykke til til dere og :)

[Sommerfuglerimagen]

Hei.

Jeg kan ikke svare deg på spørsmålene,men jeg vil gjerne fortelle min historie:)

 

Vi hadde vært prøvere i nesten 1 og 1/2 år, og frustrasjonen var stor hver mnd når mensen kom.

Jeg og min samboer fikk utredning og det viste seg at samboeren min hadde lav sædkvalitet. Han gikk gjennom en hormonkur for å se om det forbedret seg.

Han tok en ny sprermtest etter kuren som viste ingen forbedring.

Spesialisten sa at det var små sjanser for å bli gravid på naturlig måte,men stor sjanse ved prøverør.

 

Vi slo oss til ro med tanken og gledet oss til å begynne med prøverør.

I påsken hadde jeg eggløsning og gikk ikke så mye inn for å prøve å bli gravid,siden sjansene var så små. Men litt kos ble det;)

 

Søknaden ble sendt avgårde til Porsgrunn sykehus etter påsken og vi var spente på å se når vi skulle få innkallelse.

 

Men på lørdag våknet jeg tidlig og fikk en trang for å svi av en g-test. Sjokket var stort da det lyste GRAVID 2-3 uker på skjermen:)

 

Det jeg prøver å si med dette laaange innlegget er at ikke stopp med sengekosen,selv om man har blitt fortalt at prøverør er eneste mulighet:)

 

Lykke til med prøverør,men krysser fingrene for at det klaffer på den naturlige måten i ventetiden;)

 

Vi beholder selvsagt kosen, og gir slett ikke opp. Jeg jobber selv i helsevesenet og har hørt at hormonbehandlig hos menn kan være effektivt.

Kan jeg spørre om det var Andriol han ble behandlet med? Skal den virke umiddelbart, eller følger behandlingen sædcellene og gir effekt etter de ca 74 dager det tar kroppen å produsere nye celler?

For vår del kan det være at denne prosessen blir utprøvd før der startes IVF.

[Victoria84]

Han var hos Ken Purvis og fikk utskrevet Pergotime. Han tok ferdig kuren og tok en ny test etter det.

Meningen var at han skulle gå over til hormonsprøyter etter det,men testen viste at det ikke var noe forbedring.

 

Derfor anbefalte han at vi skulle gå videre med prøverør:)

 

[Februarmamma 2011 og 14?]

Hei. Vi hadde samme diagnose og hadde "oppstartsamtal" i februar 2011. Rett på IVF som ble til ICSI (når de fysisk plukker ut levende sædceller og injiserer i eggene). Til tross for mine da 37 år respondere jeg veldig og vi fikk 20 fine egg hvorav hele 11 ble befruktet!. Jeg ble gravid på første innsett i mai samme år og vi har en herlig sønn idag. Prøver nå på søsken og ruger akkurat nå på det første av 9 frosne embryon. Hva jeg vil si er at dere har veldig gode muligheter selv med "rævva" spermer ;-) masse lykke til!

[mammadrøm]

Elsker å høre sånne suksesshistorier, det gir håp:-))