Litt lei meg i dag :-(

[Gjest Vinglepetrine]

Jeg er 40 år. Hadde første time hos legen i dag, er 5 uker på vei og bestilte time i god tid for å få de til å henvise til Ullevål for duotest.

 

Jeg har to barn fra før, den yngste er 12 og etter fødselen fikk jeg fødselsdepresjon. Har aldri vært deprimert før, men denne depresjonen avløste bare en ny og jeg har gått hos psykiater i 2 år nå. Laaaang histore så jeg tar kortversjonen: Tok abort pga. angst for ny fødselsdepresjon for 4 år siden, men nå har jeg fått hjelp og trodde jeg var klar. Jeg VIL jo egentlig ha dette barnet MEN jeg forlot legekontoret i tårer i dag og har liggi i senga i 5 timer nå og bare grått :-(

 

For det første er fastlegen min langtidssykemeldt så jeg fikk ei jeg ikke kjente. Hun var nok turnuslege for hun sa hun hadde en veileder. Jeg fortalte henne om mine problemer, bl.a. at jeg går på antidepressiva som jeg ikke tør slutte på samt at jeg har store søvnvansker og må ta innsovningsmedisiner (imovane) og medisiner mot restless legs.

Jeg har jobbet hele helgen og til slutt, etter timer uten søvn, måtte tatt medisiner for å få sove. Jeg MÅ jo sove før jeg skal på jobb ellers blir både depresjonen og migrenen jeg har værre.

 

Legen fortalte meg at jeg kunne fortsette å ta Sifrol mot restless legs, selv om dette ikke er anbefalt for gravide pga. lite forskning. Innsovningsmedisinen måtte jeg kutte ut fordi det var farlig for barnet. Det var det..... jeg var ferdig og skulle ta kontakt da jeg var 12 uker på vei. Jeg begynte å gråte og stormet ut. Tankene om abort kom ganske kjapt og jeg fikk angst. Jeg kunne kanskje ikke forlange noe annet fra legen men jeg følte at det jeg så på som et problem bare ble avblåst.

Jeg vet ikke hva jeg forventet, men fastlegen min er veldig empatisk og jeg føler at hun bryr seg. Denne nye skal bare være der en kort stund. Etter det får jeg kanskje enda en ny jeg må fortelle ALT til IGJEN.....

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal henvende meg. Skal til psykiateren min senere i uka, så får høre med henne. Jeg orker ikke å forholde meg til nye leger hele tiden og da de ikke viser noen empati blir jeg bare lei meg og får lyst til å gi opp alt.

 

Hvem får dere oppfølging av? Føler dere at det betyr noe hvordan de er?

Uff, jeg måtte bare få luftet dette :-(

[Gjest Vinglepetrine]

Glemte å si at jeg måtte ringe på jobb og lyve på meg migrene fordi jeg bare gråt. Sitter nå med kjempedårlig samvittighet for å si ifra om dette kun noen få timer før vakta mi skulle starte...

 

Jeg er så sliten og trøtt og lei meg, tør ikke tenke på hvordan dette kan bli om en måned eller to :-(

[Miss 84]

Ifht fødselsangst.. har du tenkt å vurdere keisersnitt? Tror nok at ting vil falle emr på plass etter du har fått snakket med psykiriateren, som du jo kjenner godt. Er hun en faktisk psykriater, eller er hun vanlig psykolog? Er hun psykriater kan hun jo det som trengs ifht medisiner under svangerskapet også. Kan tenke meg at vanlige leger har mindre evne til veie din psyke og medisiner opp mot risikoen det vil utføre for fosteret som din psykiriater vil.

Prøv å ikke se på denne legnes utsagn som endelig, se heller frem mot en konstuktiv samtale med psykriateren.

[Kanelbulle]

Syns også du bør ta opp dette med din psykiater. Og bestill time hos jordmor, de har mye mer tid til prate generelt enn hva leger har.

 

Og et tips ang problemer med å sovne. Min søster har slitt med alvorlig insomnia i over fem år. Hun har kunnet kutte alle sovemedisiner etter å ha begynt med melatonin (etter psykiaterns råd). Det er jo kroppens eget søvnhormon, så burde ikke være farlig for barnet..?

 

Dette går bra skal du se!

[Gjest Vinglepetrine]

Takk for svar! Jeg har ikke fødselsangst. Siden jeg har hjerteformet livmor er det umulig for meg å føde vanlig, så keisersnitt har jeg tatt med de to første og det vet jeg at jeg må denne gangen også. Det er vel det jeg gruer meg minst til for det gikk helt smertefritt de to første gangene og jeg var oppe og gikk rundt etter noen få timer.

 

Jeg har vel bare et behov for å føle at noen ivaretar meg akkurat nå, føler meg litt redd og sårbar, sikkert masse hormoner i sving :-)

Skal ta opp alt med psykiateren (hun er psykiater, ja, ikke psykolog.) Skal også høre om melatonin kan være en mulighet.

Turnuslegen jeg var hos sa at jeg kunne fortsette med sifrol mot restless legs, men nå har jeg lest litt i rapporter fra bl.a. USA og leger der sier det ikke er trygt og absolutt ikke å anbefale.... jeg blir skeptisk.

 

Takker igjen for svar, godt å få litt tilbakemeldinger :-)

[Musemora]

Ønsker deg masse lykke til altså, men utfra det du skriver så høres det vel ikke ut som du er helg klar for eller i stand til å ta vare på ett nytt barn akkurat nå.