Gå til innhold

Jeg vil bare sove godt en natt. Er det for mye å forlange?


Anbefalte innlegg

Da ligger jeg i sengen å prøver å få sove. Bare det at det er så vanskelig :(

 

Hvis jeg ligger på ryggen så klemmer det så innmari over alt, kjennes ut som jeg ikke får puste.

Så veltet jeg meg over på siden, stablet alle putene i hele huset oppunder mage og mellom beina. Da begynner lillegutt å sparkenhelt vilt som om han sier fra at "dette liker jeg ikke" eller "du kan bare glemme å ligge slik".

Å ligge på magen er jo bare fysisk umulig om dagen.

 

Jeg gleder meg så masse til å få sove normalt igjen. Stå opp om natta for å være matstasjon kommer lit å være en fryd i forhold til drive å våkne tusen ganger fordi det føles ut som jeg ikke får puste.

Ca 6 uker igjen til KS nå!

 

Beklager sytinga. Blir bare så sliten innimellom.

Fortsetter under...

Samme her, jeg ligger våken i timevis hver kveld og føler at jeg ikke får nok luft. Sent i går kveld begynte jeg alvorlig talt å lure på om jeg hadde fått lungeemboli. Men til slutt så løsner det for jeg sovner jo, etter x timer.. Kan ikke ligge på høyre side, da får jeg vena cava syndrom med kvalme. Må ligge med 4-5 hodeputer. Magen har sunket masse men jeg klarer bare ikke å få nok luft! :-( Av og til lurer jeg på om det kan være en mild form for "panikkangst" siden jeg gruer meg til fødsel men trur liksom ikke det heller.. Er 38+1 jeg da så har litt mindre igjen enn deg. Håper egentlig å gå til termin men ikke med den pusten her altså :P

Som jeg gleder meg til å ligge på magen igjen!! I natt har jeg vært våken flere ganger med vonde kynnere, og det eneste som duger er å ligge på siden - men å snu seg fra den ene siden til den andre er et prosjekt som egentlig krever heisekran... Samboeren våkner selvfølgelig også, der jeg vrir meg og peser og stønner for å komme meg rundt... HAFF! Når jeg ligger på siden våkner jeg også stadig vekk av at den underste armen eller hånda har sovnet fordi jeg ligger på den (bruker den som støtte) - irriterende! Er 37+3 i dag, og for min del kan hun bare komme nå...

Åh, deilig med en klagetråd. Er pyton om dagen. Enten man må tisse, ligger vondt (og det er helt forferdelig vondt å skulle snu seg i senga), armen har sovna, guttungen på 2 våkner, mannen snorker osv). Er ikke mye uthvilt på morgenen :( Er 37 + 6 i dag.

Hei, jeg har det sånn jeg også....går på putejakt over hele huset...nylig kommet til 3. Trim. så det bir nok ikke noe bedre fremover :/.

Merker at hvis jeg må opp i løpet av natta( og det må jeg jo...) og legger meg igjen er det med pusten ikke noe problem. Har sikkert noe med at da er stoffskiftet og oksygenbehovet lavere enn når man nettopp har lagt seg. Kanskje noen har tips til fine avspenningsøvelser eller noe vi kan gjøre ved sengetid ?

Annonse

Sliter med søvn jeg også, og i følge dere blir det nok ikke noe bedre jo lenger jeg kommer :P

 

Sover så utrolig lett også, altså at jeg våkner av ingenting og får ikke sove mer selv om jeg er uuuutslitt. Dårlig kombo når man har en liten fra før som våkner på natta.

 

Husker fra sist jeg var gravid at jeg leeeeeenge etter fødsel satte så pris på å ha kroppen min tilbake, kunne ligge på mage, bevege meg fritt, trenger ikke vurdere om man skal plukke opp det som ligger på gulvet eller ikke..trenger ikke posjonere energien sin utover dagen, få PUSTE på natta, slutte å være konstant tett i nesa, ahhhh som jeg gleder meg :D

Gjest Trulte med to små

Jeg sliter også med søvnen nå men dette er pga at jeg har fått angst for å ikke få puste.

Jeg er "bare" 28+5 og får puste, selv om jeg blir fortere andpusten, så hiver jeg ikke etter pusten, jeg er bare redd for å ikke få nok luft. Er så tett i nesa hele tiden og må bruke den fæle nesesprayen :(

Hadde et par panikkangstanfall, noe som var en ny opplevelse etter at jeg ble gravid, og det har gjort med redd/nervøs for å legge meg. :(

Jeg er av og til urolig og rastløs og er like spent hver kveld på om jeg får sove.

Ligger mye våken og må bare stå opp om jeg blir for urolig eller at jeg føler det er nest før et angstanfall kommer.

Jeg våkner hver time ca gjennom hele natten stort sett, men er sjeleglad når jeg får sove og det hender at jeg må opp og legge meg på sofaen med hodet høyt.

Det har gått litt bedre de siste 3 nettene nå og håper det fortsetter.

Er bare spent på om dette forsvinner når jeg har født! Håper det!

Hei lykke , jg har også hatt slike anfall du snakker om. Angst for å ik få puste og har vært så potte tett i nesa hele svangerskapet. Ble skikkelig sjuk i påsken og lå i to uker, men etter d har d blitt mye bedre og håper d holder seg borte. Har faktisk slitt med fødselsangst fordi jg har tenkt at jg kanskje ik får nok pust pga tett nese under fødselen. Håper d går bedre snart for deg, og at jeg fortsetter å være noe bedre. Panikk på nattA er grusomt ekkelt.

Gjest Trulte med to små

Hei lykke , jg har også hatt slike anfall du snakker om. Angst for å ik få puste og har vært så potte tett i nesa hele svangerskapet. Ble skikkelig sjuk i påsken og lå i to uker, men etter d har d blitt mye bedre og håper d holder seg borte. Har faktisk slitt med fødselsangst fordi jg har tenkt at jg kanskje ik får nok pust pga tett nese under fødselen. Håper d går bedre snart for deg, og at jeg fortsetter å være noe bedre. Panikk på nattA er grusomt ekkelt.

 

Huff Aaleve, så vondt at du også har det! Men samtidig godt å ikke være alene om sånne ekle greier, for da blir man likssom litt tryggere på at det er svangerskapsrelatert og vil gå over igjen.

Tanken slo meg også ang tenk om dette blir et problem under fødselen, men jeg trøster meg med at der har de oksygenapparat ;)

Jeg skal prøve å få meg en time på sykehuset for å snakke om denne angsten, selv om det går bedre, så er jeg redd for å få det igjen ( typisk angst for angsten ) slik at de på føden er klar over det om det blir et problem.

Nevnte dette for jordmor og det var hun som foreslo time der.

 

Da må du ha masse lykke til og håper det går bedre for deg også ja, det må vi tro på! :)

ååååhh så deilig!! man føler i øyeblikket der alt er som verst at man er helt alene i verden! hehe :) bra å kunne få ut litt frustrasjon! har ca to uker igjen! skal ligge på magen uansett hvor jeg befinner meg på besøk de neste 6 mnd!!

Så, det er ikke bare meg som sliter om dagene, nei. Jeg er bare litt over 25 uker, og har slitt i over en måned allerede. Snur meg omtrent hvert 30. minutt pga vondt i sidene, det blir en veldig stykkevis og delt søvn. Jeg gruer meg til kommende uker..

Gjest Trulte med to små

Da får vi alle sende hverandre gode tanker når vi ligger der og strever med våre ting ;) Gode tanker hjelper!

Det som er bra er at vi har et under i magen som er hjertelig velkommen!

Masse lykke til alle sammen!

Annonse

Det er litt trøstende i å vite at vi er flere. Om ikke så lenge er jo de store magene erstattet av noen nydelige små babyer. Da kan vi velte oss rundt på natten og sove i hvilken som helst stilling. Det skal bli deilig!

 

Ønsker alle tungpustede, natt tissere, vena cava befengte, doven armede, legg krampede damer en riktig god natt!

Sov så godt alle sammen :)

Må smile litt gjenkjennende, husker jeg og gledet meg til å sove. Men det er jo dessverre sånn at lite søvn, det blir det siden også. Er det ikke nattamming, så er det tenner eller sykdom eller bare mammasavn. Å ligge på mage var hvertfall ikke aktuelt for min del med melkesprengte pupper. Og når de først sover rundt så våkner du av bare vanen og må stå opp for å sjekke at de har på dyne... Æsj nå hørtes jeg veldig negativ ut. Men det var en klagetråd vel?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...