Å kvitte seg med dyr som barn er knyttet til

[Anonym bruker]

Vi har en godt voksen hund som vi har hatt i 3 år og som jenta vår har knyttet seg veldig til. Hun elsker hunden og hunden elsker henne også. De leker sammen, koser masse, hunden møter henne alltid i døra når hun kommer hjem for å få kos osv. Mannen er også veldig glad i hunden så det er egentlig bare jeg som ikke har ett veldig stort ønske om å ha hund. Jeg og mannen har snakket om å gi bort hunden av hensyn til meg, men har ikke gjort det på grunn av datteren vår.

 

Grunnen til at jeg vil gi bort hunden er at jeg er veldig allergisk. Jeg hadde mistanke om det en stund og fikk det testet for ett år siden. Jeg kan ikke kose med hunden for da får jeg utslett og klør å hovner opp i øynene. Jeg er tett i nesen hele tiden og astmaen har blitt mye værre. Jeg har gått fra å bruke astma medisin ved behov til å bruke det regelmessig hver dag. Hver morgen våkner jeg opp og er tett i både lunger og nese så tiden før medisinen virker på morgenen er nesten uutholdelig. Dette har gjort at jeg ikke får noe forhold til hunden. Den er bare ett irritasjonsmoment fordi den røyter mye å jeg er redd for at helsen min blir enda værre med tiden på grunn av hunden.

 

Nå er jeg blitt gravid også og tanken på at datteren vår kommer til å legge skylden på babyen om vi gir den bort har streifet meg. I tillegg tror jeg det blir mye sjalusi fordi datteren vår har vært alenebarn i 6 år. Vi har snakket med datteren vår om at vi kanskje skal gi hunden til noen andre, men hun blir så lei seg og dette kommer tydelig frem i barnehagen hvor hun da har pratet mye om det, vært lei seg og grått.

 

Er det noen som har noen gode råd å komme med? Enten for å beholde hunden eller for å gjøre mest mulig skånsomt for datteren vår? Beklager at dette ble langt.

 

Anonym poster: 540ebe9c0ab1f122bb609ff7b7017d51

[Anonym bruker]

Ja, det er sårt med en gang, og ja, du vil bli konfrontert med det en gang i blant. Men vår familiedynamikk har blitt så mye bedre og familien har etc"problem" mindre. Vi var alle glad i hunden og det tok mye tid (og tårer) å finne et bedre hjem, men vi hadde gått i oppløsning hvis ikke.

 

Anonym poster: 504f63f1ccab6a3118bdbefb48711d44

[Anonym bruker]

Ingen fler som har tanker eller erfaringer de vil dele?

Hi

 

Anonym poster: 540ebe9c0ab1f122bb609ff7b7017d51

[Anonym bruker]

Datteren din kommer til å trenge hunden når babyen kommer. Hold ut et par år til eller lenger.

 

Anonym poster: 5bfb1450f911f5814e935e16f9f50c4c

[klg,2 boys now:)]

Jeg hadde aldri greid det.vet hvor knytet man blir til dyrene.en ting er dødsfall men og gi bort.nei da hadde jeg lidet meg igjennom mye for å slippe.

 

Men hva med og Evt avgrense området til hunden litt?

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er greit å bare kvitte seg med et dyr dere har tatt på dere ansvaret for. Samtidig er det sikkert bedre for hunden å få flytte vekk fra en kjerring som hater den

 

Håper du aldri aldri noen gang skaffer deg et dyr igjen. Kynisk, stygg takegang. Godt mulig datter din aldri tilgir deg at du tar fra henne vennen hennes og i hennes øyne erstatter den med en deigklump av en skrikerunge hun ikke får noe glede av før de er voksne, og som bare tar din og farens oppmerksomhet vekk fra henne.

 

Beklager kvass tone, men slikt skjærer meg virkelig i hjertet.

 

Anonym poster: 29aa682ed3b7e7654999dae30e50118b

[Hybelkanina]

Jeg synes ikke det er greit å bare kvitte seg med et dyr dere har tatt på dere ansvaret for. Samtidig er det sikkert bedre for hunden å få flytte vekk fra en kjerring som hater den

 

Håper du aldri aldri noen gang skaffer deg et dyr igjen. Kynisk, stygg takegang. Godt mulig datter din aldri tilgir deg at du tar fra henne vennen hennes og i hennes øyne erstatter den med en deigklump av en skrikerunge hun ikke får noe glede av før de er voksne, og som bare tar din og farens oppmerksomhet vekk fra henne.

 

Beklager kvass tone, men slikt skjærer meg virkelig i hjertet.

 

Anonym poster: 29aa682ed3b7e7654999dae30e50118b

 

Oj. Noen stod opp med feil bein i dag gitt.

Det er vel ingen fare for at HI skaffer seg dyr igjen - hun er tross alt allergisk.

 

Hva sier legen din om allergien din HI, kan du bli sykere på sikt av å leve sammen med hunden?

Begrenser allergien seg til et ubehag som kan holdes i sjakk med allergitabletter? Kan du unngå å klappe dyret, og ihvertfall påse at du vasker deg grundig på hendene etter å ha vært i kontakt med den?

Mye kan være gjort mtp pels hvis hunden gres jevnlig ute samt en god støvsuger.

Klarer du å holde det i sjakk på denne måten uten for mye ubehag ville jeg nok prøvd å beholde hunden.

 

Blir du virkelig veldig syk av å ha den i hus så er jeg sikker på at datteren din vil forstå. Litt trist vil det nok bli, men det går over. Og kanskje kan hun også besøke hunden i dens nye hjem?

[Gjest Sekretøsa]

Har du forsøkt allergisprøyte? Og har du smurt inn hunden med antiallergi krem?

[Anonym bruker]

Jeg hadde uten tvil gitt bort hunden til noen som kunne tatt seg godt av den.

Man skal ikke gå rundt og være syk/tett for å skåne barna for ubehageligheter.

En dag er hunden så gammel at den likevel må tas, og det er jo mye verre å forklare et barn at hunden er død enn at den må flytte til et nytt hjem fordi mamma blir syk av pelsen.

 

Kanskje kan hun til og med få besøke den noen ganger i sitt nye hjem.

 

Hun son klarer å vri dette til at du hater hunden er jo ikke god.

 

 

Anonym poster: e4eb8fef13c7b48e8411af9b142fd361

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er greit å bare kvitte seg med et dyr dere har tatt på dere ansvaret for. Samtidig er det sikkert bedre for hunden å få flytte vekk fra en kjerring som hater den

 

Håper du aldri aldri noen gang skaffer deg et dyr igjen. Kynisk, stygg takegang. Godt mulig datter din aldri tilgir deg at du tar fra henne vennen hennes og i hennes øyne erstatter den med en deigklump av en skrikerunge hun ikke får noe glede av før de er voksne, og som bare tar din og farens oppmerksomhet vekk fra henne.

 

Beklager kvass tone, men slikt skjærer meg virkelig i hjertet.

 

Anonym poster: 29aa682ed3b7e7654999dae30e50118b

 

 

Hahaha! For en tåpelig kommentar!

 

HI, kan dere ha hunden i en annen del av huset - eller lage et område til den utendørs?

 

Anonym poster: b7c92aa83781223647563fe44a58e73f

[121314]

Jeg synes ikke det er greit å bare kvitte seg med et dyr dere har tatt på dere ansvaret for. Samtidig er det sikkert bedre for hunden å få flytte vekk fra en kjerring som hater den

 

Håper du aldri aldri noen gang skaffer deg et dyr igjen. Kynisk, stygg takegang. Godt mulig datter din aldri tilgir deg at du tar fra henne vennen hennes og i hennes øyne erstatter den med en deigklump av en skrikerunge hun ikke får noe glede av før de er voksne, og som bare tar din og farens oppmerksomhet vekk fra henne.

 

Beklager kvass tone, men slikt skjærer meg virkelig i hjertet.

 

Anonym poster: 29aa682ed3b7e7654999dae30e50118b

 

Jeg blir heller rørt av at hun har holdt ut lenge på tross av allergi for datterens skyld! Mistenker at du ikke leste hele innlegget. Det må da være liv å ønske å gå gjennom dagen uten allergiske reaksjoner. Det kan vel heller ikke være sunt for et ufødt barn at moren går på allergimedisin daglig?

 

Til HI: håper dere finner en flott familie som kan gi hunden det den trenger:) Lykke til!

[Gjest yrild]

Ville spurt legen din om det var ok at han/hun forklarer til datteren din at du blir syk av å ha hunden rundt dere... lettere å høre det fra noen andre?

 

Ville ikke proppet meg selv og baby full med en haug med medisiner når man kan omplassere hunden slik at alle på sikt får det bra (bedre).

[Anonym bruker]

Eller kanskje dere kan gi den bort til noen dere kjenner? Da kan datteren din fortsatt ha kontakt med den, tenker jeg. Evt. gi den bort til noen som bor i nærheten, så kan hun gå turer med den?

 

Anonym poster: b7c92aa83781223647563fe44a58e73f

[Anonym bruker]

Jeg blir litt overrasket over hvor mange som tydelig mener HI skal ofre seg for denne hunden.

Og hvor mye man skal skåne unger. Vet du, verden er urettferdig!

Av og til blir ikke ting slik man har tenkt seg. Deal with it!

 

Unger tåler faktisk en god del, og å kjenne på sorg/savn er en del av livet.

 

Anonym poster: e4eb8fef13c7b48e8411af9b142fd361

[Anonym bruker]

Jeg synes det er merkelig at du ikke testet FØR du fikk denne hunden? Du hadde vel en mistanke?

Hadde helt klart gitt den bort om jeg ble dårlig av den. Har du prøvd allergisprøyter?

 

Anonym poster: 2c27f784d301a2692fdc6d7ab4efb66b

[Anonym bruker]

jenta vår måtte kvitte seg med et kjæledyr hun var veldig glad i og hun tok det overraskende tungt. Dyret ble sykt og måtte tilslutt avlives da behandlingen ikke hjalp. Jenta fikk være med på hele prosessen, spørre og grave og fikk se på og ta farvel med det døde dyret etterpå og begrave det. Likevel var det tydelig at hun sørget lenge etterpå og det overrasket meg hvor mye et dyr kan bety for et barn.

 

Anonym poster: 05bae67eaf10a8b1343e2e41c8ef5aec

[Anonym bruker]

Du ville egentlig ikke ha hund.

 

Nå skal du ha baby med all jobb det medfører.

 

Tipper det passer veldig godt å skylde på allergi nå jeg. Blir alltid forundret når jeg ser på finn hvor mange dyr som gis vekk grunnet "allergi".

 

Anonym poster: d95eebcf861f531f64ac6c93dde82380

[Gjest]

Påfallende mange ja. Ser stadig på Finn ang dette med "allergi" og gremmes like mye hver gang.

[Major HotLips Houlihan]

Jeg avlivet datteren min sin katt fordi den pisset inne. Selvfølgelig var det tungt og leit både for meg og jenta mi, men det måtte gjøres og det var jeg ærlig om samtidig som jeg trøstet henne i sorgen. Hun sørget noen dager men etter det ble det lettere. Noen ganger dukker ennå katten opp i tankene hennes og vi snakker om den og ser på bilder, men det er mest bare hyggelig nå

 

Har man ikke mulighet til å ha et dyr så er det bedre å gi det til noen andre som har mulighet til å gi den et bedre hjem

[Gjest meg&mini]

Jeg synes ikke det er greit å bare kvitte seg med et dyr dere har tatt på dere ansvaret for. Samtidig er det sikkert bedre for hunden å få flytte vekk fra en kjerring som hater den

 

Håper du aldri aldri noen gang skaffer deg et dyr igjen. Kynisk, stygg takegang. Godt mulig datter din aldri tilgir deg at du tar fra henne vennen hennes og i hennes øyne erstatter den med en deigklump av en skrikerunge hun ikke får noe glede av før de er voksne, og som bare tar din og farens oppmerksomhet vekk fra henne.

 

Beklager kvass tone, men slikt skjærer meg virkelig i hjertet.

 

Anonym poster: 29aa682ed3b7e7654999dae30e50118b

 

Ærlig talt??? Er du helt IDIOT da?

Herregud! Hun er jo kjempe allergisk.

 

Til HI

Jeg aner ikke hva du går gjennom for jeg er ikke allergisk mot dyr. Det er sikkert et ganske tungt valg.

Jeg hadde nok ikke klart det. Hadde slitt sånn med dårlig samvittighet. I tillegg elsker jeg hunder så jeg hadde nok neppe klart det. En katt: null problem;) haha neida..

Dere har vel ikke noen slektninger som bor i nærheten som kunne tatt over? Da har jo datteren din fortsatt mulighet til å se og være med hunden..

 

Jeg har dessverre ingen gode råd eller tips. Ble bare oppgitt over den usmakelige kommentaren til anonyme over her.

Ønsker deg i hvertfall masse lykke til:)

 

[Gjest ronja røverdatter]

Dersom din allergi er så alvorlig at du må øke dosen av medisiner, eller ta medisiner i det hele tatt egentlig, er det på tide å gi bort hunden. Du har prøvd et år og situasjonen blir ikke bedre. Det er jo ikke bare du som får i deg unødvendige medisiner, men den lille i magen også.

 

Jeg ville ikke ha fått legen til å forklare barnet at hunden må bort. De blir galt å la legen bli syndebukken her. Som foreldre må vi bare tåle at vi av og til må ta avgjørelser som gjør at de blir sinte på oss og kanskje til og meg "hater" oss i perioder. Har man ikke guts til å ta det, burde man kanskje ikke fått barn.

 

Jeg synes at dere skal få gitt bort hunden fortest mulig, jo lenger unna fødsel, jo bedre er det. Fortell 6 åringen sannheten på en skånsom, men bestemt måte. Og for all del, ikke bland det ufødte barnet borti dette på noen som helst måte. "Mamma blir veldig syk av å ha hund i hus. Hun har prøvd å ta medisiner for å se om hun blir bra da, men det ble hun dessverre ikke" Kommenterer barnet at du aldri har vært glad i / likt hunden, forklarer du at at det har du, men fordi har blitt syk av å være sammen med den, kunne du ikke klappe og kose med den."

 

Vi kan ikke skåne ungene for alt, noen ganger blir de lei seg, kanskje husker de det når de er 80 år hvor fælt det var når hunden ble borte, men sånn er livet noen ganger, og det betyr ikke at livet blir ødelagt av det.

[Anonym bruker]

Hvor i alle dager er det dere får at jeg aldri ville ha hund fra? Jeg ville ha hund på lik linje med de andre i huset, men har det ikke godt sånn som det har blitt nå. Ikke hadde jeg mistanke om allergi heller for jeg har vokst opp med hund uten å ha noen tendenser til allergi i det hele tatt.

 

Vi har flyttet sengen til hunden vekk fra stua og opp i andre etg, børster flere ganger i uken og støvsuger 1-2 ganger hver dag. Allikevel sliter jeg med pusten hver dag, hele dagen. Om jeg koser med han er det fordi jeg er på vei i dusjen, men allerede da får jeg utslett og hoven øyne.

De vi har vurdert å gi bort hunden til er venner av familien vår som bor like borti gata. De hadde samme type hund som de måtte avlive på grunn av sykdom så jeg vet de er flink med rasen og jeg vet at datteren vår får mulighet til å møte hunden.

 

Jeg har vært dårlig lenge på grunn av hunden og har holdt ut lenge fordi datteren vår er så glad i den. Jeg tror ikke dere hadde kalt det en stygg kynisk tankegang om det hadde vært dere selv som hadde sittet med problemer med pusten hver dag. Det er dager hvor jeg vurderer sykehus fordi astmamedisinen ikke hjelper. Det er ikke en eneste dag hvor dosen for astmamedisin som legen har foreskrevet er nok.

 

Skal høre med lege og veterinær om det finnes alternativer før vi gir den bort.

 

Anonym poster: 540ebe9c0ab1f122bb609ff7b7017d51

[Anonym bruker]

HI - du skriver selv i første innlegg at det er kun du som ikke har noe stort ønske om å ha hund.

 

Anonym poster: d95eebcf861f531f64ac6c93dde82380

[Anonym bruker]

Herreminhatt folk er rare. Man skal bo med en hund selv om man blir bortimot dødssyk?? Selvsagt skal man ikke det! Man kan faktisk bli så dårlig av astma at man dør, eller får alvorlige allergiske reaksjoner som baller på seg slik at man til slutt ikke kan ta bussen eller være i ett rom med folk som har hund hjemme. Det er ikke "bare" å ta medisiner! Uvitende fjols som setter dyr høyere enn mennesker.

 

Det er vell ikke mange som lyver på seg allergier, ikke tror jeg du finner mange av de på finn heller. Om man er SÅ kyniske er det enkleste å ta en tur til dyrlegen for å sette en sprøyte. Tviler på at folk som bruker allergi som unnskyldning som ikke er sann gidder å bruke tid på omplassering.

 

Sære dere er....

 

 

Anonym poster: 982ae399e73e625501550614e7204102

[Anonym bruker]

HI - du skriver selv i første innlegg at det er kun du som ikke har noe stort ønske om å ha hund.

 

Anonym poster: d95eebcf861f531f64ac6c93dde82380

 

Det er faktisk veldig forståelig når dette går på helsa løs for HI. Hadde ikke HI vært allergisk så ville saken hvert en helt annen. Min mann har astma og kraftige allergier og han kan ikke leve et fullverdig liv pga det. For et dyrehår er nok til å sende han på sykehuset.

 

Hi har gjort en flott jobb ovenfor datteren sin, men trur familien vil ha det bedre at mor er frisk og ikke offrer liv for hunden.

 

Er en vanskelig stiuasjon, men de som ikke veit hva det vil si å være allergis/astma kan ikke utale seg om dette!

 

Anonym poster: 7283ba6b158b46ff9300e9c004d6368d