Hva er vitsen med å leve...

[Anonym bruker]

Er mye preget av dødsangst og tanken om at en dag er livet mitt over, og det er ingen vei utenom.

 

Får også i den forbindelse plagsomme tanker om hva som egentlig er vitsen med det hele; hvorfor får vi venner, familie, og barn som vi blir så inderlig glad i.... bare for å dø fra hverandre for evig og alltid til slutt??

 

Sliter med å akseptere dette, og føler en bunnløs sorg og fortvilelse når jegtenker på det!

 

Hvilke tanker har du omkring dette?

 

Anonym poster: b24759eacf25a5f4dfcd99edddf59a69

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig å ta imot Jesus, og ikke gjøre onde ting mot våre medmennesker.

Men tror de fleste ikke har tid til å tenke så mye på dette. Er jo av den grunn mange omgir seg med underholdning konstant, for å unngå slike tanker.

 

Anonym poster: 13e7c802af094dc349ebf38312a000cf

[Anonym bruker]

Helt ærlig så håper jeg at jeg dør før alle mine. Jeg har ikke lyst til å miste nære og kjære en etter en, og ønsker at jeg skal dø først av alle for å slippe bunnløs sorg og en smerte man ikke blir kvitt.

Jeg har alltid tenkt at livet er over når man er rundt 50 år, da har man jo ikke mye å leve for gitt. Da er barna utflyttet og man skal kun jobbe for å tjene penger til å betale ned lån.. Mens vi venter på døden... Rett og slett..

Dette var kanskje ikke det svaret du ønsker, men jeg kjenner meg så igjen i dine tanker. Det som er med meg, er at jeg ønsker å dø ung. Akkurat nå ser jeg ikke hva som er vitsen med å leve etter 50-årsalderen, men kan jo hende det endrer seg.

 

Anonym poster: bf0be25c63ec38efca1fa73c548cb359

[Anonym bruker]

Kanskje begynne med de små ting? Legge merke til den vakre fuglesangen, våren som nærmer seg, at det blir lysere. I det hele tatt - opphold deg mest mulig i naturen.

Det er faktisk vitenskapelig bevist at det virker positivt mot depresjon, og at det er helbredende.

 

En annen ting som kan hjelpe, er å "pleie" deg selv litt ekstra. Lag hyggelige ritualer før leggetid, smør deg med noe som lukter godt, skift på senga, les en koselig bok.

 

Og ja, jeg kjenner igjen tankene.

 

Anonym poster: 376c4a9e06dbfd48157f876538532a26

[Anonym bruker]

Her ser man noe av meningen med livet etter 50:

 

http://tv.nrk.no/serie/folk/dkmr30002012/03-04-2013

 

En mening med livet kan f.eks. være å lære bort gammel kunnskap til ungdommen.

Plukke blåbær... Fortelle bygda om opplevelser fra ungdommen. Og bli med på tv-program?

Servere vafler til barnebarna og snakke med dem på telefon.

 

Anonym poster: 13e7c802af094dc349ebf38312a000cf

[Anonym bruker]

Det er mer etter livet, og de sjeler vi er forbundet med her er vi også forbundet med i etterlivet.

 

Meningen med livet tror jeg er veldig individuell, men dog tror jeg at vi alle her for for å oppleve, for å lære, og ta med oss videre.

 

Døden er ikke noe å frykte, for døden er livets gave.

 

Anonym poster: 7b2a988a767a1fc70a2d2670483067d3

[Anonym bruker]

Det er mer etter livet, og de sjeler vi er forbundet med her er vi også forbundet med i etterlivet.

 

Meningen med livet tror jeg er veldig individuell, men dog tror jeg at vi alle her for for å oppleve, for å lære, og ta med oss videre.

 

Døden er ikke noe å frykte, for døden er livets gave.

 

Anonym poster: 7b2a988a767a1fc70a2d2670483067d3

 

Døden er livets gave? Mener du da at fordi vi vet vi skal dø en dag så setter vi mer pris på livet?

 

Jeg klarer ikke tenke sånn.... Og hva gjør deg så sikker på at det er mer etter døden? Er du religiøs?

 

Hilsen hovedinnlegger

 

Anonym poster: b24759eacf25a5f4dfcd99edddf59a69

[Anonym bruker]

Jeg håper jeg blir gammel og samtidig bevarer helsen så jeg kan nyte både pensjonstilværelsen, barnebarn, reiser, god mat, gode bøker, oldebarn. Livet er hærlig og jeg vil ha så mye jeg kan få. Jeg tror ikke på et liv etter døden, men tenker å nyte min tilmålte tid så godt det lar seg gjøre.

 

Anonym poster: bc1bab89835007f6984913bd8daf0db6

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Helt ærlig så håper jeg at jeg dør før alle mine. Jeg har ikke lyst til å miste nære og kjære en etter en, og ønsker at jeg skal dø først av alle for å slippe bunnløs sorg og en smerte man ikke blir kvitt.

Jeg har alltid tenkt at livet er over når man er rundt 50 år, da har man jo ikke mye å leve for gitt. Da er barna utflyttet og man skal kun jobbe for å tjene penger til å betale ned lån.. Mens vi venter på døden... Rett og slett..

Dette var kanskje ikke det svaret du ønsker, men jeg kjenner meg så igjen i dine tanker. Det som er med meg, er at jeg ønsker å dø ung. Akkurat nå ser jeg ikke hva som er vitsen med å leve etter 50-årsalderen, men kan jo hende det endrer seg.

 

Anonym poster: bf0be25c63ec38efca1fa73c548cb359

 

Unnskyld meg... Hvor gammel er du? 50 er jo ingen alder!!

 

Jeg gleder meg til jeg er 50 og barna er på vei ut av huset. Vi får tid til oss selv igjen og kanskje er vi så heldige at vi får barnebarn ila 50-årene.

Vi kan reise på ferie alene å nyte kjærligheten sammen. Ha voksne fornuftige barn man kan ha fine samtaler med og invitere på middag. Ha ettermiddagene til hobbyer ikke bare barn.

 

Missforstå meg rett, jeg liker 20 årene og baby/barnetiden også men jeg ser frem til alle de andre fine og spennende stadiene.

 

Tenk positivt mer enn negativt så ser du det du også! Klem!

Endret 13. april 2013 av MyrsnipaHarNåEnAvHver!

[jakobv]

Vitsen med å leve er å dø.

[Anonym bruker]

Jeg har det AKKURAT på samme viset. Enkelte kvelder får jeg regelrett panikkangst anfall pga slike tanker.

 

Det jeg gjør er å bare leve. Jeg finner mening i livet ved å være lykkelig og være glad for det jeg har. Jeg bekymrer meg ikke over småting, finpusser ikke på tankene om framtiden, men lever i nuet.

 

Jeg vet ikke om du vet noen grunn til at du har slike tanker? Min grunn er at jeg har vært så langt nede, så deprimert som man kan bli, suicidal og på randen til å ta livet mitt. Jeg hadde ingenting å leve for.. I dag har jeg mann og barn, og har aldri vært lykkeligere. Jeg er så redd for å bli tatt ifra denne lykken.. Det er grunnen til min angst, selv om jeg alltid har hatt vanskelige tanker i forhold til meningen med livet.

 

Det jeg gjør er å skyve bort tankene. Jeg er nødt til det, for det kan ikke konsumere livet mitt. For meg er kveldene verst, og da holder jeg meg selv opptatt med å f.eks lese en bok eller se en film, et eller annet sånn jeg holder meg opptatt.

 

Anonym poster: 59e637ef40c7d1087fef0a4348c3f408

[Anonym bruker]

Hjelp, så deprimerende da!

 

Jeg har også slitt med dødsangst, og særlig det at jeg skal dø fra ungene mine mens de er små.

Men jeg hørte et foredrag av han som driver hypokonderklinikken, og etterdet må jeg bare skyve alle disse tankene fra meg.

 

Det er farlig å leve. En kan blu utsatt for en ulykke eller en kan bli syk. Dette vet vi ingenting om, så hvorfor bruke energi på å bekymre oss på forhånd?

 

Livet er aldeles ikke over ved 50, faktisk sier flere av kollegaene mine at de lever mer nå enn da de hadde små barn.

Jeg tror den som har gitt oss muligheten til et liv ville blitt skuffet over tankene til enkelte her. Noen ønsker de dør før andre. Hva slags egoistisk tankegang er det?

Hva med å nyte hver dag en har sammen? Sette pris på hverandre i stedet for å klage over skitne gulv og hver som skulle vasket dem. Fortelle de man et glad i at man faktisk er glad i dem. Jeg mistet selv anledningen til å si det til tre av mine besteforeldre som døde brått og uventet, og jeg var ung og dum og å si jeg var glad i noen hørtes "teit" ut.. Forstå det den som kan.

 

Sett pris på livet du har fått! Gjør det beste du kan og nyt familie og venner!

 

Anonym poster: 0664358ef62f0876210dc0dfbeae35d6

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er lurt å tenke så mye på disse tankene. Husk at du ikke er alene om dette! ALLE skal gjennom det samme.

En periode jeg tenkte mye på det var det akkurat slike mottanker som gjorde at jeg sluttet å tenke på det.

 

Så begynn å motsi deg selv med at du ikke kan stoppe det, du begynner å eldes allerede i 20 åra. Derfra går det sakte mot død. Hardt og brutalt. Du må tenke på at vi er et pattedyr, og at vi kommer fra apene(vanskelig å ikke se likhet og tro forskerne..) Og vi er satt på jorden for å få barn. Barn lager nye barn osv. Akkurat som i naturen generelt.

 

Lev livet som dette er din siste dag.. Litt klissjeaktig og vanskelig å leve etter. Men du lever akkurat i dette sekund. Du må omgi deg med det du elsker å gjøre eller de du elsker så ofte som mulig. Disse stundene glemmes fort, men du hadde det godt!

 

Mange eldre ønsker å dø. Det kan godt være du blir sånn som 85 åring? Min bestemor fortalte flere år før hun døde at hun var sliten og lei. Sliten i kroppen og lei av samfunnets stadige forandringer hun ikke verken ønsket eller kunne være med i.

 

Du kan begynne å tro på noe? Religion?

Det nærmeste jeg har tro er nok at jeg tror litt på spøkelser - men ikke overbevisst. Ønsker vel at det er noe etterpå? Jeg vil tro de fleste ønsker det.

 

 

Anonym poster: 614732b8f3cf52b54c417e18d8ce2e7b

[Anonym bruker]

Det viktigste er å leve her og nå. Ikke i fortiden, og ikke i fremtiden. Gjør det beste ut av hver dag! Hva er vitsen med å tenke på ting man hverken finner svar på, eller får gjort noe med?? Ved å bruke tid på de negative tankene, ødelegger du det fanatastiske livet du kunne hatt her og nå!

...og folkens, hvis dere tror at livet er over når man er 50, bør dere absolutt skifte fokus!! Tenk for et meningsfylt liv man kan ha som en 50 åring da! Livet blir hva man gjør det til! Tenker man bare negativ, så blir det negativt, tenker man positivt, så blir det positivt. Man har et valg.

 

Anonym poster: 45dec4cd8636d750fcb4503e281842af

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig å ta imot Jesus, og ikke gjøre onde ting mot våre medmennesker.

Men tror de fleste ikke har tid til å tenke så mye på dette. Er jo av den grunn mange omgir seg med underholdning konstant, for å unngå slike tanker.

 

Anonym poster: 13e7c802af094dc349ebf38312a000cf

 

Må si meg enig der. Vokst opp i et kristent hjem. Det har hjulpet meg mange ganger. Jeg tror på et liv etter døden. Du sier jo selv HI hvor meningsløst livet føles om man bare skal dø fra det uten videre. Jeg har jo spurt meg selv om meningen med livet. Jeg tror det er en gave fra Gud og at vi selv er ansvarlig for hva vi bruker våre liv til. Har selv slitt psykisk og vet hva du mener med tankene dine. Men har funnet styrke fra Gud. Det er jeg sikker på! Men du må ikke grave deg ned i denne tankegangen. Om du ikke vil ha en tro, så tror jeg at du må prøve å fylle livet ditt med mer positive ting. Ikke fokuser på hva meningen er hele tiden. Bare LEV!!!!

 

 

Anonym poster: 6bda85a9dc542752558e1d5e43774c63

[Gud]

Meningen med livet er å leve det. Det foreligger ingen fasit til hvordan, men her er noen forslag til mulige aktiviteter:

 

Le. Prat med hverandre. Tull med hverandre. Vær barnslige. Kil hverandre. Glem selvhøytideligheten. Ha vannkrig i stua. Rot. Rot mye! Rydd opp igjen. Rot mer. Lag god mat alene. Lag god mat sammen. Spis godteri på en torsdag. Bli skitne. Vask dere. Bruk kroppen. Bli slitne. Kyss. Ha sex. Sov. Bruk hjernen. Bli forbauset. Stimuler nysgjerrigheten. Ta sjanser. Våg å bli såret. Vit at dere overlever. Opplev gode dager. Kjenn på takknemligheten. Opplev tunge dager. Kjenn på sinnet. Kjenn på smerten. Skrik. Knus en kopp. Ro dere ned. Si unnskyld når det er nødvendig. Opplev sorg. Gråt. Fall ned i det dypeste hullet. Kjenn på mørket. Kjenn på bitterheten. Reis dere. Klatre opp igjen. Vær sterke. Velg lyset. Søk mot hverandre. Snakk ut. Klem hverandre. Vær glade i hverandre. Vis omsorg. Le mer. Ha putekrig.

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat mistet min far denne uken. Satt hos ham og holdt hånden hans i det han forlot denne verden. Større sorg har jeg aldri opplevd. Men jeg er så inderlig glad for alle minnene , bildene og øyeblikkene vi har delt gjennom livet. Vi gråter og ler om hverandre. Vår tro tilsier at han er komt til en bedre plass, og det gjør så inderlig godt å tenke på.

Livet består av sorger og gleder, ta vare på øyeblikkene!

 

Nå sitter jeg her og hører to hærlige gutter som leker, ler og storkoser seg på rommet. Det varmer meg, vi kan ikke grave oss ned i sorgen.

 

Anonym poster: ce6c686e5fb55a350819c539bafd809d

[Anonym bruker]

Hjelp, så deprimerende da!

 

Jeg har også slitt med dødsangst, og særlig det at jeg skal dø fra ungene mine mens de er små.

Men jeg hørte et foredrag av han som driver hypokonderklinikken, og etterdet må jeg bare skyve alle disse tankene fra meg.

 

Det er farlig å leve. En kan blu utsatt for en ulykke eller en kan bli syk. Dette vet vi ingenting om, så hvorfor bruke energi på å bekymre oss på forhånd?

 

Livet er aldeles ikke over ved 50, faktisk sier flere av kollegaene mine at de lever mer nå enn da de hadde små barn.

Jeg tror den som har gitt oss muligheten til et liv ville blitt skuffet over tankene til enkelte her. Noen ønsker de dør før andre. Hva slags egoistisk tankegang er det?

Hva med å nyte hver dag en har sammen? Sette pris på hverandre i stedet for å klage over skitne gulv og hver som skulle vasket dem. Fortelle de man et glad i at man faktisk er glad i dem. Jeg mistet selv anledningen til å si det til tre av mine besteforeldre som døde brått og uventet, og jeg var ung og dum og å si jeg var glad i noen hørtes "teit" ut.. Forstå det den som kan.

 

Sett pris på livet du har fått! Gjør det beste du kan og nyt familie og venner!

 

Anonym poster: 0664358ef62f0876210dc0dfbeae35d6

 

Dr Wilhelmsen er genial. ..

 

"Har du møtt veggen? Da er det jo bare å finne døren!!!"

 

Anonym poster: ab03acd89ea9567b401aee5c142ab0c1

[Anonym bruker]

 

 

tror det er viktig å ta imot Jesus, og ikke gjøre onde ting mot våre medmennesker.

Men tror de fleste ikke har tid til å tenke så mye på dette. Er jo av den grunn mange omgir seg med underholdning konstant, for å unngå slike tanker.

 

Anonym poster: 13e7c802af094dc349ebf38312a000cf

 

Trudde at du hadde slik peiling at REGILION lager barre fanskap her i verden.

 

Anonym poster: afcfd800b51fcc5deec8ed06c1db2622