Klarte det virkelig ikke......!!

[Anonym*Gullklump*]

Jeg klarte faktisk ikke å vente med å få vite kjønnet lenger. Er i dag 25+4 og var på 3d ul 23+1 hvor vi fikk ett bilde av kjønnet men det var ikke lett og tyde det. Magefølelsen har lagt veldig på gutt etter ordinær ul og stygg som jeg er håpte jeg litt på det. Har en gutt på 5,5 og en jente på 3,5 år fra før. No er jeg i lykkerus etter å fått bekreftet at det er en lillebror i magen som bor Vi bestemte oss i dag for å fortelle dette til barna så de kunne få muligheten til å forberede seg litt på hva som kommer. Reaksjonen var altså fra store prinsen JIPPI en lillebror Det var så rørende og høre og se hvor glad han ble. Men så var det lille prinsessen min da Hun ble så lei seg og gråt i mengder for at det ikke ble en lillesøster. Vi har snakket mye om at ingen kan bestemme hva det blir og etter en lang samtale på nytt om dette og mye kos og trøst så var det greit men da måtte vi få en lillesøster i magen neste gang. Eh jeg har ikke planer om noe neste gang. Jeg kjenner at jeg er litt glad for at vi faktisk bestemte oss for å fortelle det til dem for de har vært så sikre i sin sak og hvis jeg hadde sittet på klinikken og fått den reaksjonen tror jeg hormonbomben hadde blitt sluppet i det de gikk igjen :-/ No får jeg muligheten til å snakke mye om lillebror til henne og forberede henne godt på at det blir kjekt det også, så når lillebror kommer ut blir hun kanskje glad for å treffe han <3 Det var vel ikke mye mening i dette men jeg måtte bare få det ut Hehe....

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Gratulerer! Imponert over at du greide å vente så lenge... Jeg var like på å gå privat før OUL i uke 18! :-) Heldigvis kunne de se det da!

 

Det går nok bra med jenta di, vi har fortalt det til de små her hjemme også, og min fireåring får den lillesøsteren hun håpet på. Men storebror på seks var nok bittelitt skuffet, men sa ingenting (han har allerede en lillebror også, han da...) Når han kommer er det nok kjempestas uansett for jenta di!