Flere som skal ha planlagt keisersnitt?

[Mamma's Magic]

Vår lillebror skal forløses ved planlagt keisersnitt i midten av mai. Grunnen til dette er at jeg hadde en traumatisk fødsel da min skjønne datter kom til verden i 2010.

 

Egentlig var sikkert ikke min fødsel verre enn andres; riene startet fredag kveld, og bebis var ute søndag kl 15, mange timer, men sånn har vel de fleste det. Jeg fikk både lystgass og epidural, og hadde god effekt av disse, men det var den siste fasen, når epiduralen skrus av og babyen skal ut, som var den tøffeste for meg.

 

Uten å gå for mye i detaljer, utpresseingsfasen og komplikasjoner i etterkant av fødselen gjorde at jeg bestemte meg for at dette gjør jeg aldri igjen. Før jeg ble gravid med nr 2, snakket jeg med en fødselslege på Ullevål, som beroliget meg med at jeg ville komme til å få innvilget keisersnitt hvis jeg ønsket det. Og etter en rekke samtaler (hvor man blir forsøkt overtalt til å godta vanlig fødsel), fikk jeg det innvilget, glad som en lerke!

 

Jeg vet jo at alle fødsler oppleves ulikt. Noen synes det går helt greit, andre har rett og slett en postiv opplevelse, mens andre er som meg, og har en heller negativ opplevelse. Jeg er glad det finnes alternativer til vanlig fødsel, men må si jeg er full av beundring for dere jenter som går på fødsel med krum nakke både for andre, tredje og fjerde gang:)

 

Nå venter jeg i spenning på min lille keiser, og håper på at alt skal gå bra! Jeg er fullt klar over at også keisersnittet vil bli smertefullt, men regner med at opplevelsen vil bli mindre angstbetont.

 

Er det flere der ute som skal ha planlagt keisersnitt, eller noen som har efraring med det fra tidligere?

[♥ Ninja87 ♥]

Jeg prøvde å få gjennom et keisersnitt på min førstefødte, men fikk blankt avslag siden jeg ikke hadde født tidligere. Jeg stod på mitt å forklarte at jeg har vært utsatt for voldtekt og av den grunn ikke helt takler å ha fremmede folk i buksa mi. Jeg takler heller ikke å ikke ha kontroll over hva som skjer der nede. Etter som tiden gikk fikk jeg endelig litt medhold, og vi ble enige om at hvis det ble for mye for meg, så skulle jeg få keisersnitt. Jeg reiste ut på sykehuset for å bli igangsatt, og allerede da sa jeg at jeg ikke kom til å takle en normal fødsel.

 

Jeg ble lovet gull og grønne skoger om at det skulle være minimalt med folk der inne, og at jeg skulle kun få en jordmor å forholde meg til.

 

Kort oppsummert så endte det med mange grønnkledde menn, flere sykepleiere og folk som sprang inn og ut under fødselen. Jeg lå i 24 timer slik. Fødselen ble komplisert og de måtte til med tang og vakum.

 

Tiden etterpå endte jeg opp med en fødselsdeprisjon.

 

 

Nå som jeg er gravid igjen, SKAL jeg ha keisersnitt. Jeg kan bare ikke gå gjennom det igjen.. I tillegg til traumene jeg er blitt utsatt for, så har jeg bakoverbøyd livmor, som i seg selv kompliserer en normal fødsel.. Dette har bare legene med å ta hensyn til denne gang! Jeg føler meg lurt av legene, og er rimelig oppgitt over at de ikke kan høre på den gravide kvinnen, og i stedet presser henne for å trumfe igjennom en normal fødsel..

 

At førstegangsfødene kan være redde og derfor ønsker et keisersnitt skjønner jeg.. og at legene derfor prøver å overtale disse til å føde normalt skjønner jeg også til en viss grad..

 

Likevel så syns jeg det er meget dumt at de blir tranghørte og ikke er villig til å se det fra kvinnens side.. Bakoverbøyd livmor + så stor unge at jeg måtte bli igangsatt før tiden + traumatiske voldtekter jeg fortsatt bærer preg av var altså ikke grunn nok til at jeg fikk keisersnitt- jeg hadde jo tross alt aldri født før.......

 

 

Men huff, nå ble det voldsomt negativt her.. kanskje litt hormoner?

 

Ønsker deg hvertfall masse lykke til!!

[Mamma's Magic]

Å herlighet, stakkars deg:( Så forferdelig. Skjønner godt at du føler deg lurt av helsevesenet, og synes ikke du er negtiv i det hele tatt. Du forteller bare om hva du har opplevd, og det må uten tvil ha vært ekstremt traumatisk for deg.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor de er så restriktive med å godkjenne planlagt keisersnitt i Norge, ja, det er et komplisert inngrep, men i alle andre land er det jo en selvfølge å kunne velge keisersnitt hvis man ønsker det. Kan det være nødvendig å presse kvinner gjennom noe så skrekkelig som en fødsel de ikke ønsker å gjennomføre, det forstår jeg ikke.

 

Vet ikke om du har fått godkjent keisersnittet ditt ennå, men virkelig, bare stå på ditt, og si at du SKAL ha det. Ønsker deg masse lykke til med keisersnittet ditt, og regner med at det blir en lant mer positiv opplevelse for oss begge å bli mamma til nummer 2!

[♥ Ninja87 ♥]

Tusen takk Jeg har ikke fått det godkjent enda, men skal gjøre mitt for at det blir det!

 

Krysser fingrene for oss begge! Nå har vi virkelig fortjent en fin opplevelse med å sette et barn til verden

[Elvedatter]

Jeg skal ha planlagt keisersnitt i slutten av mai pga jeg har et tideligere keisersnitt og et annet inngrep i livmor. Puls at jeg har placenta previa så det slik det er nå så er det ingen vei ut for babyen.

 

Skulle gjerne oppleve en vanlig fødsel, men så tenker jeg at bare barnet kommer friskt til verden så er det det viktigste for meg. Og forige gang så endte det i hastesnitt, noe jeg helst ikke vil oppleve igjen. Lever i trua om at man kommer seg raskere etter planlagt snitt enn hastesnitt.

 

Hi har du fått dato for keisersnittet?

Jeg får ultralyd annenhver uke nå for å følge med på veksten pga morkaka. Hadde det i går og ble da lover at jeg får dato neste gang. Gleder meg så masse til å få en dato

[Queen_of_the_road*2_gull]

Jeg hadde planlagt ks sist gang pga seteleie og stort barn. Fikk velge og hadde ikke lyst til å ta sjansen på en setefødsel med et stort barn som uansett kunne ende i et hastesnitt, ødelagt underliv og masse traumer.

 

Jeg ble lagt inn dagen før for samtale, sjekk, ul og forberedelser. Fikk tid kl ni morgenen etter.

Mannen fikk heldigvis være sammen med meg på sykehuset både dagen før og natten. Sov selvfølgelig nesten ingenting den natten, og lå å så på mannen som snorket i veived siden av meg.

 

Morgenen kom, sykepleieren kom inn og ba meg ta en dusj, og etter dette fikk jeg kateter, noe som varhelt skrekkelig helt til jeg klarte å slappe av. Akkurat det å sette det inn var ikke vondt i det hele tatt, men følelsen etterpå av å skulle tisse i senga var helt grusom. Kjentes skikkelig tissetrengt ut og kleip meg fast i sengerammen mens kroppen nermest sto i bue for ikke å tisse.. Hehe.. Men men.. Måtte jo bare gi slipp til slutt, var en kamp jeg uansett kom til å tape, og da var det ikke ubehagelig mer i det hele tatt. :-)

 

Så ca fem på ni ble jeg trillet ned til operasjonssalen, måtte trilles selv om jeg fint kunne gå.. Satt i rullestol og syns det var litt teit.. Hehe..

 

Kom inn på operasjonssalen, fikk spinalbedøvelse som begynte å fungere med en gang.

De fortalte hele tiden hva som skulle skje og hva de gjorde.

Fire minutter over ni hørte jeg den mest fantastiske lyden av vår lille jente. Fikk se henne litt før de brakte henne ut til mannen som sto ute å ventet. (Ikke spesielt glad i sprøyter og operasjoner, så han ville heller være på gangen)

 

Etter en stund hvor de hadde stelt henne, tatt bilder og mannen hadde fått klippet navlestrengen (de klipper langt oppe når de forløser slik at far får klippe når babyenskal stelles) kom de inn igjen til meg.

Da var jeg nesten ferdig med å bli støvsugd forfostervann osv og sammensydd.

 

Så fikk jeg kose litt på jenta og med mannen før jeg ble trillet videre til oppvåkningssalen og fikk slappet av og sovet en stund.

Nå blir jeg alltid dårlig av bedøvelse, samme hvilken type, så resten av dagen gikk med til soving, oppkast osv osv..

Utpå ettermiddagen kom mannen ned med jenta igjen og etterhvert var jeg i såppas form at jeg kunne trilles opp på rommet igjen.

 

Dagen etter fikk jeg opp å dusje og ordne meg litt, og var også ute å gikk rundt.

Var igrunn ikke i noe dårligere form enn de andre som hadde født vaginalt.

Tok sterke smertestillende de to dagene, men etter det gikk det bare på paracet, og alt gikk veldig fint, både mens jeg var på sykehuset og etter og følte meg ikke hemmet av snittet på noe vis.

 

Så alt i alt en fin, rolig og god opplevelse som jeg absolutt ville valgt igjen om det ble seteleie på nytt.

Men nå ser det ut til at det går mot vanlig fødsel denne gang. Greit å få prøvd begge deler.

 

Skal ha en samtale på sykehuset før fødsel om virkestoffer i bedøvelsene de bruker for å prøve å unngå å bli så syk om jeg trenger epidural eller noe annen bedøvelse under fødsel.

 

Har reagert på alle de bedøvelsestypene jeg har fått på sykehuset, lokal, spinal og narkose, så må være et virkestoff der jeg reagerer på som de ikke bruker hos legekontoret, for der har jeg ikke reagert på lokalbedøvelse.

 

Lykke til med snittet. :-) Mest sannsynlig blir du overrasket over hvor fint det faktisk er. :-)

[Mamma's Magic]

Ninja 87, da blir det en kjempeopplevelse på oss begge denne gangen:)

 

Elvedatter, ønsker deg lykke til med ditt keisersnitt. Skjønner at du tenker det hadde vært greit å oppleve en vanlig fødsel også, men tro meg, det er ikke nødvendigvis noe å trakte etter! Jeg skulle gjerne vært min fødselsopplevelse foruten!

 

Queen of the road, tusen hjertelig takk for din solskinnshistorie! En sånn opplevelse er herved bestilt:)

[tutteline <3]

Jeg skal ha mitt 3. Snitt om 10 dager:-) kjenner jeg har hele roen på det, har vært en fin opplevelse de andre gangene :-) så nå håper jeg bare de neste dagene går fort :-)

[LilleBamBam+EnTil]

Jaaaaaa!!!! Det vil si, de skal forsøke å vende engang til først . Vil helst føde vaginalt som jeg gjorde med nr 1. Hun sitter i setet og jeg har placenta accreta i tillegg. Aner vel ikke helt hva jeg går til.

[Mamma's Magic]

Lykke til begge to! Håper det går helt superbra med dere:)

[Miss Impatient]

Hei Mama's Magic:-)

 

Jeg venter nå mtt tredje barn, som skal forløses med KS 17 juli. Grunnen er traumatisk førstegangsfødsel, og hadde også planlagt KS med nr pga dette.

 

Tror kanskje vi hadde lik opplevelse av første fødsel; Hos meg tok ca ett døgn, han ble forløst med vakuum fordi skuldrene stod fast i bekkenet mitt, og det endte med at jeg fikk totalruptur og måtte opereres i 3 timer etterpå. Livmoren min trakk seg heller ikke skikkelig sammen, så jeg mistet over 1 liter blod - og ble pga dette sengeliggende til dagen etter.

 

Lillemann fikk så hard medfart at han var livløs når han kom ut, og måtte få gjenopplivning og i tillegg ligge på neonatal i 3 dager med blodoverføring (ikke for tidlig født altså, men kom 3 dager over termin og var en stor plugg på over 4 kg)

 

Siden vi begge var så dårlig fik jeg ikke sett ham før neste dag.

 

Alt i alt gjorde dette at jeg uten problem fikk planlagt ks neste gang, noe som gikk som en drøm i sammenligning!

 

Denne gangen vet jeg akkurat hva jeg går til, og gruer meg ikke i det hele tatt:-)

 

Lykke til :-D