Gå til innhold

Hvordan få baby til å sovne av seg selv?


Anbefalte innlegg

Tror jeg har skjemt jenta mi på snart 4 mnd bort ved å alltid amme henne i søvn. Ofte når jeg da legger henne i sengen våkner hun og jeg må ta henne til brystet igjen. Vil hverken ha smokk eller flaske.. Hun er vel egentlig litt lita til å "skrike seg i søvn"? Noen som har gode råd?

Fortsetter under...

Samme her.... og han er 6 mnd. Nå har han i tillegg fått 'lakenskrekk' og vil ikke sove. Sovnet alltid rundt halv syv - syv, nå er han fremdeles våken halv ni. Blir gal snart!! Han ler og skravler med seg selv.... ender som vanlig opp i gråt snart og da må jeg amme igjen :(

Han vil ikke ta smokk....

Ja her også ;) ammer i søvn til alle soveøkter. Eneste gangene hun sovner av seg selv er når vi triller i vogna. Jeg har ikke ork til å ta den kampen ennå. Øver med smokk hver dag.......jeg har øvd i 5 måneder ;)

Annonse

Jeg har vel også gått i den fella, så vi må sitte med gutten å stryke ham på hodet, holde hånda vår på brystet hans, synge, osv. Da sovner etter 1-1,5 time, men håper det blir bedre.

 

Men han gråter ikke altså, bare fjoller og tuller, og sutrer litt når han blir for trøtt. Og vi hadde mange gode måneder før dette begynte... På dagtid sovner han lett da, hvis vi vugger vognen litt ;)

Min frøken på 3,5 mnd har ganske "over natten" endret leggesystemet sitt.

Tidligere måtte jeg også bære og / eller amme henne i søvn, og det kunne ta eeeeevigheter før hun sovnet. Vi har eksperimentert med å vippe vognbagen opp og ned (funket, men slitsomt for bein..) og det funket bra.

 

Kort tid etter var det en dag jeg så hun var skikkelig døsig etter at hun hadde fått melk (hun får mme), og da forsøkte jeg bare å legge henne i bagen. Etter litt surring og gni-ansiktet-inn-i-koseklut-opplegg sovnet hun, og da var jeg rimelig fornøyd! :) Da begynte vi å teste dette på kveldsleggingen og.

 

Timing har vist seg å være viktig her. Hun må være trøtt, men ikke så trøtt at hun gråter og bærer seg. Jeg eller mannen sitter ved siden av vuggen hennes med en hånd på magen og av og til vugger vi, men virker ikke som det egentlig har noe å si. Og så må hun ha koseklut - veldig viktig;)

Som regel sutrer hun først, og enten går det over i pludring og deretter søvn, eller så eskalerer det. Vil ikke at hun skal gråte seg fortvilet i søvn, så om det tar av så tar vi henne opp. Når hun roer seg, legger vi henne på nytt og snakker rolig til henne.

Ofte faller hun til ro når hun har blitt tatt opp en gang eller to.

Men etter andre gang er hun gjerne så oppkavet at jeg bysser henne i søvn - da ville det seg bare ikke den kvelden, og det er greit.

Hun er så liten, og jeg vil at hun skal føle at det er trygt å legge seg og at hun blir hørt dersom hun ikke faller til ro alene en kveld:-)

 

På dagtid er det derimot noe annet. Skrev jo at jeg fikk henne til å sovne selv, men det skjer absolutt ikke hver gang. Pleier ofte å bysse henne i søvn, men hun våkner om hun legges ned, så da sover hun på meg.

Hun liker seg ikke i vognbagen når vi er ute, så der er det maks 30 min søvn.

Har riktignok funnet en metode nå som i mange tilfeller funker her:

Legg mini i vognbag med tilhørende kalesje på. Gå på kjøkken, sett på vifte. Mini sover. Veldig enkelt - trodde ikke det var mulig. Hun har også sovnet mens jeg bar bagen inne på kjøkkenet og drakk et glass vann (med vifte på). Dette er altså en baby som vi ikke akkurat vil karakterisere som en sovebaby.

 

Det løser seg før eller siden! Jeg tenker perspektiv: det er en kort periode (relativt sett) at vi hjelper småfolk med søvn. Og for meg var det fint å tenke på at datteren min sovnet lykkelig(forhåpentligvis) i armene til noen som er så glad i henne.

Ikke at det hjelper så mye dersom man begynner å kjenne senebetennelsen etter mye bæring komme snikende, da... ;)

Min frøken på 3,5 mnd har ganske "over natten" endret leggesystemet sitt.

Tidligere måtte jeg også bære og / eller amme henne i søvn, og det kunne ta eeeeevigheter før hun sovnet. Vi har eksperimentert med å vippe vognbagen opp og ned (funket, men slitsomt for bein..) og det funket bra.

 

Kort tid etter var det en dag jeg så hun var skikkelig døsig etter at hun hadde fått melk (hun får mme), og da forsøkte jeg bare å legge henne i bagen. Etter litt surring og gni-ansiktet-inn-i-koseklut-opplegg sovnet hun, og da var jeg rimelig fornøyd! :) Da begynte vi å teste dette på kveldsleggingen og.

 

Timing har vist seg å være viktig her. Hun må være trøtt, men ikke så trøtt at hun gråter og bærer seg. Jeg eller mannen sitter ved siden av vuggen hennes med en hånd på magen og av og til vugger vi, men virker ikke som det egentlig har noe å si. Og så må hun ha koseklut - veldig viktig;)

Som regel sutrer hun først, og enten går det over i pludring og deretter søvn, eller så eskalerer det. Vil ikke at hun skal gråte seg fortvilet i søvn, så om det tar av så tar vi henne opp. Når hun roer seg, legger vi henne på nytt og snakker rolig til henne.

Ofte faller hun til ro når hun har blitt tatt opp en gang eller to.

Men etter andre gang er hun gjerne så oppkavet at jeg bysser henne i søvn - da ville det seg bare ikke den kvelden, og det er greit.

Hun er så liten, og jeg vil at hun skal føle at det er trygt å legge seg og at hun blir hørt dersom hun ikke faller til ro alene en kveld:-)

 

På dagtid er det derimot noe annet. Skrev jo at jeg fikk henne til å sovne selv, men det skjer absolutt ikke hver gang. Pleier ofte å bysse henne i søvn, men hun våkner om hun legges ned, så da sover hun på meg.

Hun liker seg ikke i vognbagen når vi er ute, så der er det maks 30 min søvn.

Har riktignok funnet en metode nå som i mange tilfeller funker her:

Legg mini i vognbag med tilhørende kalesje på. Gå på kjøkken, sett på vifte. Mini sover. Veldig enkelt - trodde ikke det var mulig. Hun har også sovnet mens jeg bar bagen inne på kjøkkenet og drakk et glass vann (med vifte på). Dette er altså en baby som vi ikke akkurat vil karakterisere som en sovebaby.

 

Det løser seg før eller siden! Jeg tenker perspektiv: det er en kort periode (relativt sett) at vi hjelper småfolk med søvn. Og for meg var det fint å tenke på at datteren min sovnet lykkelig(forhåpentligvis) i armene til noen som er så glad i henne.

Ikke at det hjelper så mye dersom man begynner å kjenne senebetennelsen etter mye bæring komme snikende, da... ;)

ja det er sant det du sier ;) jeg er bare så redd for å få en 2-åring som ikke klarer å løsrive seg fra puppen..... Men det går seg vel til etterhvert. De blir jo større og mer selvstendige. Jeg er veldig opptatt av at hun hele tiden skal være trygg. Kanskje hun blir mer trygg på seg selv i fremtiden også. Vi får holde ut og tenke at når de blir 14 så sover de leeeeeenge ;)

Man må bite litt i det sure eplet og la de ligge og gråte litt mens man går frem og tilbake og viser at man er der. Eneste som funker her ihvertfall ;) Surret begge mine godt inni et teppe først også så det er godt og trygt rundt. Fungerte etterhvert.

Det går seg som regel til. Ved 4 mnd er det helt normalt å hjelpe de å sovne. Mine har stort sett begynnt å sovne uten hjelp fra rundt 7 mnd alder:)Men det er slitsomt mens det står på. Håper det går seg til etterhvert!

Endret av *Smiley*

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...