Ekstrem fødselsangst, kan KS være et godt alternativ ?

[Engeln]

Jeg fødte en jente for 7 år siden. Jeg var godt forberedt, hadde forhørt meg mye rundt om fødsler i forkant og gledet meg til det. Men fødselen ble alt annet enn en fin opplevelse. Jeg ble satt igang 16 dager på overtid. Etter mange timer med rier fikk jeg epidural. Når pressriene kom var jeg lettet for smertene avtok når jeg fikk presse. Men etter kort tid var smertene så sterke at jeg rett å slett bare ville dø. Og etter en og en halv time med pressing og hun endelig var begynt å komme ved åpningen mistet jeg riene, hun ble stående fast, jeg revnet og smertene var helt ubeskrivelige. Som å bli knust innvendig. Jeg ble satt på drypp for å få riene igang igjen og etter ytterlige 30 min me pressing var hun ute. I ettertid har jeg plagdes hver dag i 7 år med tarmene, har allerede tatt en abort pga angst for å føde igjen. Men jeg vil jo så gjerne få et barn til men klarer ikke engang tanken på en vaginal fødsel igjen. Jeg vet at di fleste fødsler går fint og at jeg kanskje bare var litt uheldig, og at det er mange ulemper med KS og, men lurer på at KS kan være det riktige for meg. Er bare 10 uker nå, og tankene rundt vanlig fødsel preger allerede hverdagen min. Noen med erfaringer, råd?

[Trimsi]

Jeg har selv erfaring med 3 keisersnitt av diverse grunner (ikke selvvalgt), og har aldri født vaginalt.

Jeg vil tro planlagt keisersnitt er et veldig bra alternativ for deg. Har du tatt opp dette med jordmor eller fastlegen?

Selvfølgelig kan det godt hende at en ny fødsel vil gå veldig fint, men med den erfaringen du har hatt, og den angsten du har synes jeg du er en god kandidat til "selvbestemt keisersnitt".

 

Du vil slappe så mye mere av i svangerskapet ditt, du vil få god tid til å forberede deg til keisersnittet og du vil sansynligvis få en rolig og god fødselsopplevelse.

 

Som du sikkert vet er et planlagt keisersnitt mye tryggere og det er mindre sjanser for komplikasjoner enn ved hastekeisersnitt.

 

Du får sansynligvis være våken under inngrepet, pappaen får være med og atmosfæren er so oftest hyggelig og avslappet.

Du får godt stell etterpå, men det er viktig at du er tålmodig og lar kroppen få tid til å komme seg.

 

Uansett ønsker jeg deg masse lykke til med valget, og med den lille

[2 solskinnsbarn :)]

Det er sikkert et godt alternativ for deg med keisersnitt når du har hatt en slik opplevelse.

Jeg har tatt 3 keisersnitt (etter andre mann får jeg ikke lov å føde normalt), jeg synes det er helt forferdelig.. Har hatt vanlige rier og ganske harde rier før jeg måtte ta keisersnitt.

Jeg har kasta opp under to av keisersnittene mine

Synes riene var bedre

Men vi er veldig forskjellige, hører mange som er fornøyde med keisersnitt.

[Nr2PåVei<3]

Jeg synes ks smertene var blomster iforhold til riene og ks smertene var så vondt at jeg ikke kom meg opp av senga uten hjelp

 

 

[Engeln]

Tusen takk for svar jenter. Synes selv riene var vanvittig vonde, men det var ikke før utdrivelsesfasen at jeg trodde jeg var kommet rett ordentlig inn i helv*tte.

Har tatt opp med JM og er henvist til sykehuset for samtale. Men allerede under samtalen med JM fikk jeg motstand og fikk servert hvor forferdelig det er med KS og hele skremselspropagandaen.

Før fødselen til jenta mi gikk jeg jo inn med godt mot og selvfølgelig uvitenhet om hvordan min fødsel ville bli. På lik linje går jeg evt uviten inn i et KS. Men det kan jo også være en bra ting, for ut må jo barnet, og det eneste som skremmer meg mer enn et KS er en vaginal fødsel. Så da er vell det beste å forberede seg best mulig og ikke bli skremt vannet av, for KS vil uansett være et bedre alternativ i mitt hode og sinn.

Kan dere fortelle litt om smertene? Noen råd i forhold til KS?

Klem til dere

 

[Glajenta ♥]

Hva som er best for deg vil ikke jeg si noe om, men det er godt du har tatt tak i det og at du har blitt henvist til sykehuset for samtale.

 

Jeg fikk selv fødselsangst etter min første fødsel. Både fordi den var veldig langvarig og vond - og fordi jenta mi holdt på å dø. Heldigvis gikk pulsen hennes opp i siste øyeblikk, men det var helt grusomt! Endte tilslutt med hastesnitt, og det var en befrielse! Hadde litt vondt etterpå, men ingen komplikasjoner.

 

Da jeg ble gravid på nytt var jeg helt skrekkslagen mtp. en ny fødsel. Hørte også til Haukeland som er svært restriktive på å innvilge ks. Dessverre døde jenta i magen. Ved dødfødsel er ikke ks et alternativ i det hele tatt, så måtte bare gjennom det. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, uten at det høres helt feil ut. Men fødselsangsten er ikke like sterk denne fødselen. Jeg følte jeg hadde kontroll over smertene, noe av grunnen var nok at den fysiske smerten overdøvet den psykiske smerten, og at den fysiske smerten var lettere å håndtere enn den psykiske.

Jeg forsto også at angsten min bunnet i redselen for at babyen skulle dø. Når babyen allerede var død, så gikk det greit. Høres helt sikkert helt absurd ut. Men det jeg mener er at du bør prøve å finne ut hva angsten din bunner i.

 

Jeg vet ikke hvordan det blir denne gangen. Jeg klarer ikke i det hele tatt å se for meg at jeg skal komme meg til termin med en levende baby i magen, så fødsel har jeg ikke tenkt på i det hele tatt enda.

 

For meg var fødselen etter at ks ble bestemt en drøm. Eneste som var trist var at jeg ikke fikk henne opp til meg med det samme, og vi fikk ikke de første timene sammen, da jeg ble sendt inn på oppvåkningen.

[Trimsi]

Så trist å høre om jenta di "glajenta" Krysser fingre og tær for at det skal gå veldig bra denne gangen!

Har også erfaring med at smerter blir mye verre når man i tillegg er redd for den lille i magen. Jeg opplevde en MA der ting ikke gikk som det skulle. Jeg fikk tabletter for å drive ut, men måtte etterhvert til sykehus. Blodtrykket ble nesten borte og jeg ble satt på intravenøs av stressede leger og pleiere. Smertene jeg opplevde da var utolige, men jeg hadde "dessverre" ikke noe å være redd for, så den delen gikk veldig greit. Det hele endte med operasjon.

 

Når det gjelder planlagte keisersnitt må man være forberedt på at siden det er en operasjon, er alt rundt litt klinisk og sterilt. Man blir stelt, får satt inn kateter og intravenøs, litt oksygen i nesen, blodtrykksmåler på finger og plasthette på hodet Mannen får på seg "operasjonsklær" før man trilles inn i en litt kjølig operasjonssal, og blir lagt over på et operasjonsbord.

Jeg syntes stemningen alltid har vært veldig fin, anestesilegene er flinke til å snakke, berolige deg og passe på at bedøvelsen virker. Sykepleierne, jordmor og kirurgene er som regel veldig hyggelige og blide (dette er jo favorittoperasjonen til de fleste)

 

Snittet går veldig fort og som du kanskje har hørt, drar de litt og romsterer litt i magen din for å få ut den lille. Det gjør ikke vondt! Så får du som regel nurket opp til ansiktet en lite stund, sukk! Så begynner syingen som tar en god stund. Du kan risikere at bedøvelsen virker dårligere mot slutten, det gjorde det på mine to siste snitt, men anesesilegen er der og justerer hvis det trengs.

Jeg tror KS er en spesiell opplevelse for pappaen som får være alene med den nyfødte den første timen. Tror dette er bare bra for de to i hvert fall...

Så blir du trillet til overvåkning. Der sjekker de blodtrykk, og du får det du trenger av smertestillende. Fantastisk kos når pappa og barn endelig kommer til deg, da er det å legge til puppen og nyte og studere det lille mirakelet.

 

Jeg har vært uheldig og vært plaget med mye luft i buken etter KS. Det har resultert i så store smerter at jeg har kastet opp hele den første natten. Dette er ikke vanlig!

Det er viktig å komme seg opp så fort som mulig etter snittet, men man er rimelig omtåket av smertestillende og kjenner godt at det lugger i såret. Det aller vikstigste er å gi deg selv tid, jeg har lett for å bli veldig utålmodig... Man må også være forberedt på at det går opp og ned. Man kan få "tilbakefall" med smerter i såret og bli litt deppa over at det ikke går så fort fremover som man ønsker.

Det kan gå litt lengre tid før melken kommer, og man må forsøke å finne komfortable ammestillinger den første tiden.

 

Jeg gruet meg ikke til KS to og tre etter å ha vært igjennom det første. Mine snitt var alle litt forskjellige ut ifra foranledning og forløp. Du har helt rett i at man ikke kan vite helt hva man går til uansett, men planlagt KS er som regel et trygt alternativ både for mamma og den lille.

Klem