hjælp! rådvill! greit å la en 2-åring gråte seg i søvn?!?

[Reddiken]

Jeg har gått innpå til ham cirka 5 ganger iløpet av den siste halvtimen, men han klikker helt når jeg går ut av rommet. Han raser og skriker og nesten brekker seg. Han er trøtt nok, og tror heller ikke han er overtrøtt. Har vært sånn en uke, men jeg vil gjerne at han skal sovne etter ei rimelig stund, og ikke etter 2 timer med trafikk ut og inn av rommet. Når jeg går inn legger jeg han ned og går ut igjen uten å si noe, men det hjelper lite. Han sover i sprinkelseng. Jeg vil ikke at han skal stå og rase alene, men jeg begynner å bli litt lei...

[Anonym bruker]

Ja, men da ville jeg prøvd å roe han først, så forklart at du er der, men han må prøve å sove, og at du skal ettellerannetsompasser og derfor ikke kan komme hele tiden..

 

Anonym poster: 4bf2b154b9663abd6a58cdd96b82689f

[Reddiken]

Han sto og raste noen minutter mens jeg skrev innlegget her, og da jeg gikk innpå la jeg han ned og strøk ham over håret, og tilslutt sa jeg at jeg måtte på badet og sortere bleier :-) Og nå sover'n :-)

Uff, ikke så enkelt dette...

[Anonym bruker]

Har det med at vi har skrudd frem klokken å gjøre? I så fall bør du kutte ut dagsøvn en periode inntil han er "back on track" og i gode gamle rutiner.

 

Anonym poster: c2959071d469d02018ba7f58c482a225

[Anonym bruker]

Jeg har også en toåring så vet hvordan slike sinneutbrudd kan være, selv om vi ikke har hatt dem i forbindelse med legging. Men så lenge det hadde vært et trassanfall så hadde jeg kunne latt henne gjøre det ja, men kan det være andre årsaker så hadde jeg ikke gjort det. Er jo det som er forskjell på babyer og såpass store barn, for disse har jo fått sin egen vilje og viser den ganske tydelig av og til...

 

Men hvis han har vanskelig for å sovne så kanskje det er noen grunner til det som det går an å gjøre noe med? Kutte ut / kutte ned dagsøvn? Kanskje han er tørst? Er det for lyst på soverommet? Hva med å bytte til vanlig seng? Vanskeligere å holde styr på han da, men da kan man ha bedre samvittighet for å la de skrike tenker jeg. Hender seg min står opp igjen, og jeg bærer henne bare tilbake uten å si noe etter den første gangen jeg bærer henne i seng. Hun prøver å få oppmerksomhet men lykkes ikke. Av og til hører jeg hun sitter å leker på rommet sitt og da lar jeg henne styre litt før jeg går inn og legger henne igjen. Av og til har hun gått fra lekingen og rett tilbake i sengen selv også. Hadde nok følt det værre å gå fra henne skrikende om jeg visste hun var "fanget" i en sprinkelseng.

 

Anonym poster: 4cac1fa7a31eac36a6ed8dbc2a62927f

[Reddiken]

Takk for svar :-) Har kuttet dagsøvnen endel, og har også lagt ham halv åtte, som da blir midt imellom ny og gammel tid :-) Tror også det kan være lurt å ta av siden på senga så han ikke blir fanget lenger. (Kanskje;-) Håper bare dette er en fase, for hvis ikke må vi ta rommet til lilletupp den dagen hun i teorien skal flytte inn på naborommet... :-)

[Gjest Julia1984]

Aldri ok å la et barn gråte seg i søvn, uavhengig av alder. Hadde du likt å gråte deg i søvn?

 

En 2 åring kan man prate med, ikke nødvendig å la de skrike seg i søvn tross vanskelig periode.

 

Har aldri skjønt det der. Jeg har 3 barn, så mye erfaring. Jeg velger å være der hos dem.

 

Kan det være årsak til de ikke vil sove? De utvikler seg i rekordfart disse små. Mange tanker og inntrykk som skal bearbeides. Vondt noe sted?

[Reddiken]

Han har ikke vondt, for han blir superfornøyd når jeg kommer innpå. Har enda ikke latt ham gråte seg i søvn, men sørger for at han roer seg ned før søvnen kommer. Problemet er bare at det tar så voldsomt lang tid, også har vi en til som også krever sitt.

 

Men tror uansett ikke jeg klarer å la ham gråte så lenge av gangen, selv om jeg hører at det er sonba

[Reddiken]

Han har ikke vondt, for han blir superfornøyd når jeg kommer innpå. Har enda ikke latt ham gråte seg i søvn, men sørger for at han roer seg ned før søvnen kommer. Problemet er bare at det tar så voldsomt lang tid, også har vi en til som også krever sitt.

 

Men tror uansett ikke jeg klarer å la ham gråte så lenge av gangen, selv om jeg hører at det er sinnagråt.

[Anonym bruker]

Aldri ok å la et barn gråte seg i søvn, uavhengig av alder. Hadde du likt å gråte deg i søvn?

 

Nå tror jeg ikke mor her pleier å trasse seg til oppmerksomhet med å gråte og skrike høylytt heller da To ulike tilfeller må jo behandles ulikt! Helt enig i at babyer ikke skal gråte seg i søvn, men en toåring er ikke en baby. Hilsen hun over her som synes det er ok.

 

Anonym poster: 4cac1fa7a31eac36a6ed8dbc2a62927f

[Anonym bruker]

Min 2 åring er også sånn i perioder, han vræler når jeg sier god natt og går ut. Skriker "nei" og "opp" så taket letter. Ikke en tåre, når jeg kommer inn etter noen minutter blir han stille, men på en igjen når jeg går ut. Sånn kan det fortsette en god stund, jeg går inn på rommet med jevne mellomrom, plutselig sier han ja når jeg sier at han må legge seg..da gidder han ikke trasse mer og legger seg til å sove.

En 2 åring kan være ganske så trassig og vet hvordan de skal styre foreldrene. Å la dem skrike av redsle smerte osv er selvfølgelig ikke greit.

 

Anonym poster: a41ff2315232f121d0103e9f83f5647a

[Anonym bruker]

De trasser der de føler de kn oppnå noe Hvodan gjorde du det første kvelden han oppførte seg slik? Var du da supersnill og overforståelsesfull mamma? Da er det grunnen. Og i alle fall dersom du de neste kveldene ga en del, og etterhvert bare har blitt mer og mer lei

 

Tre kvelder med samme harde rutine på leggingen(og gå ikke inn hele tiden) vil ordne dette. Og her mener jeg hard rutine. Samme hva, så får ikke ungen oppmerksomhet etter leggetid. Kun at mamma er i huset, og mamma ordner fæle ting(eller hva som er grunnen)

 

En annen sak er at jeg lurer litt på hva som utløste denne oppførselen. Overnatting et annet sted, besøk i huset(med uvante lyder), eller noe annet?

 

Anonym poster: 625118c96fcc2bde6f8137cbe5335798

[Anonym bruker]

Jeg har gått innpå til ham cirka 5 ganger iløpet av den siste halvtimen, men han klikker helt når jeg går ut av rommet. Han raser og skriker og nesten brekker seg. Han er trøtt nok, og tror heller ikke han er overtrøtt. Har vært sånn en uke, men jeg vil gjerne at han skal sovne etter ei rimelig stund, og ikke etter 2 timer med trafikk ut og inn av rommet. Når jeg går inn legger jeg han ned og går ut igjen uten å si noe, men det hjelper lite. Han sover i sprinkelseng. Jeg vil ikke at han skal stå og rase alene, men jeg begynner å bli litt lei...

 

Nei. Hadde du latt venninna di ligge der og gråte til hun ble blå i ansiktet?

 

Anonym poster: 251a391aa9456cec35e9edaffe0efe94

[Gjest Vicky Pollard]

HAHAHAHA, sortere bleier!?!

[lillepixie]

Aldri ok å la et barn gråte seg i søvn, uavhengig av alder. Hadde du likt å gråte deg i søvn?

 

Nå tror jeg ikke mor her pleier å trasse seg til oppmerksomhet med å gråte og skrike høylytt heller da To ulike tilfeller må jo behandles ulikt! Helt enig i at babyer ikke skal gråte seg i søvn, men en toåring er ikke en baby. Hilsen hun over her som synes det er ok.

 

Anonym poster: 4cac1fa7a31eac36a6ed8dbc2a62927f

 

"trasse seg til oppmerksomhet": Teiteste uttrykket jeg har hørt her inne på lenge.

[Anonym bruker]

Aldri ok å la et barn gråte seg i søvn, uavhengig av alder. Hadde du likt å gråte deg i søvn?

 

Nå tror jeg ikke mor her pleier å trasse seg til oppmerksomhet med å gråte og skrike høylytt heller da To ulike tilfeller må jo behandles ulikt! Helt enig i at babyer ikke skal gråte seg i søvn, men en toåring er ikke en baby. Hilsen hun over her som synes det er ok.

 

Anonym poster: 4cac1fa7a31eac36a6ed8dbc2a62927f

 

"trasse seg til oppmerksomhet": Teiteste uttrykket jeg har hørt her inne på lenge.

 

Hva vil du kalle det da, når en unge hyler av sinne på soverommet sitt, og blir blid når de får oppmerskomhet (der ingeting annet er galt)? Alt man skal henge seg opp i... ikke rart man svarer anonymt her... jeg har definitivt sett kommentarer som har vekt mer oppmerksomhet enn det uttrykket som tydeligvis var helt galt som jeg skrev her...

 

Anonym poster: 4cac1fa7a31eac36a6ed8dbc2a62927f

[Iiiiik]

Jeg tenker at det først og fremst handler om å ta et valg. Enten forventer du at han skal sovne av seg selv og kjører den harde linjen. Føler du deg trygg på at alt er OK og han har en normal konstitusjon tåler han det. Eller så tenker du at en 2-åring kan trenge ekstra trygghet når han nettopp har fått søsken (?) og at grunnen til at han stopper når du kommer inn er at han da får den nærheten han trenger.

 

Med mine unger har jeg valgt siste strategi i vanskelige perioder. Bare sittet på rommet deres med telefonen min eller en bok dersom lyset i gangen er på. Ikke gitt dem oppmerksomhet i særlig grad, men bare vært der til søvnen kommer. Det går nok fortere også enn det dere gjør nå. Og så har jeg flyttet meg lengre og lengre ut fra rommet. Nå har jo søvn på kvelden blitt en kampsak for dere begge. Han husker nok når han kommer i senga hvordan det var i går og så skriker han av den dårlige følelsen senga dermed utløser. Du får høye skuldre og lurer på hvor lang tid det skal ta i dag. Han merker det, det forsterker hans dårlige følelse osv.

[Anonym bruker]

Jeg kjørte ikke den harde linjen med første barnet og fikk svi for det i mange år.

Dette ville jeg ikke oppleve igjen og jeg har vært hardere. Toåringen sover i sele! Han føler litt trygghet ved å ha den på, hjelper til med å sette den på til tider, andre ganger vil han ikke ha den på.

Jeg tar den av etter han har sovnet

 

 

Anonym poster: 2dba5588734becad737f1632450d46d4

[Reddiken]

HAHAHAHA, sortere bleier!?!

 

fant ikke på noe mer vettugt å si ;-)

[Gjest ronja røverdatter]

Jeg har gått innpå til ham cirka 5 ganger iløpet av den siste halvtimen, men han klikker helt når jeg går ut av rommet. Han raser og skriker og nesten brekker seg. Han er trøtt nok, og tror heller ikke han er overtrøtt. Har vært sånn en uke, men jeg vil gjerne at han skal sovne etter ei rimelig stund, og ikke etter 2 timer med trafikk ut og inn av rommet. Når jeg går inn legger jeg han ned og går ut igjen uten å si noe, men det hjelper lite. Han sover i sprinkelseng. Jeg vil ikke at han skal stå og rase alene, men jeg begynner å bli litt lei...

 

Nei. Hadde du latt venninna di ligge der og gråte til hun ble blå i ansiktet?

 

Anonym poster: 251a391aa9456cec35e9edaffe0efe94

 

Ja, om jeg ellers visste at hun hadde det bra men bare hadde veldig lyst på selskap og ikke ville legge seg akkurat da.

[Anonym bruker]

Jeg har to store barn og to små. De to eldste var skikkelig bortskjemt (i andres øyne) om kveld og natt. De ble bysset og ammet i søvn, vi satt inne hos de til de sovnet til de var store. Ville de over til oss om natten så var de hjertelig velkommen noe som resulterte i at de kom i vår seng veldig ofte. "Alle" sa at vi kom til å ha barna i sengen vår til de var konfirmanter...

Men vi fulgte magefølelsen vår, ønsker barna nærhet skal de få det selvsagt uavhengig av alder og tid på døgnet!!

 

Vet dere, disse store barna mine er velfungerende individer på 15 og 17 år, sov selvsagt ikke i sengen vår til de ble store.

 

Vi gjør det samme med de to yngste selv om de ikke kommer til oss på natten, men skulle behovet melde seg er de velkommen.

 

Småbarnstiden går så raskt

 

Anonym poster: 8de6dade0d53ba22a04b43eb1d1ae785

[Anonym bruker]

Har ikke lest svarene, men å gråte seg i søvn er ikke greit. Trygge barn bør være stikkordet.

 

Anonym poster: 98154e9e2a7762e75bbcf417b2f6499a

[Anonym bruker]

Det strider mot mine instinkter å la 2-åringen gråte seg i søvn. Har derfor ikke gjort det. Begge mine har blitt bysset, ammet i søvn og senere har de ligget i egen seng og sovnet med en av oss ved siden av. Til slutt ved 2,5 års alder har de sovnet alene på rommet. Det ene barnet mitt trenger dog noe mer nærhet, og pleier å legge seg i foreldresengen på slutten av natten. Han er under 3 år. Ser du får advarsler mot å dulle for mye. Er ikke enig med de. Men det er klart at hvis du skal kjøre den harde linjen og er helt overbevist om at det er helt riktig og forsvarlig for ditt barn, så er det best å gjøre det man selv mener er riktig.

 

Anonym poster: 9c395e7d9251404095f08af310e63d80

[Anonym bruker]

I mine øyne er det ikke ok og la barn gråte seg i søvn uansett.

Men folk er forskjellige, barn er forskjellige, alle mødre og fedre kjenner sine barn. De gjør hva som er best for sine barn. Jeg gjør selv noe som de fleste her inne ser på som fyfy men det er det som fungerer for oss.

 

Anonym poster: 13c9a43f9f37907e9e16d9e381e1c616

[C.L.H85]

Da jeg var liten satt mamma og holdt meg i hånden til jeg sovnet. Eller bare satt på rommet til jeg sovnet. Dette varte i ca 4,5 år.... Så ikke rart det er 5 år mellom meg og brorsan He he

 

Jeg tenker at kanskje 2 åringen legges for sent? Vi har kuttet ned på dagluren og våres legger seg kl 18.30... Da ligger hun å prater med seg selv i ca 15 min før hun sovner.

 

Nå vet jeg ikke hvordan rutinene deres er, men vi er ganske strikte på rutinene og kveldstid her. Når kl er 18 forbereder jeg vesla på at hun snart skal ha på seg pysj og pusse tennene. Dette gjentar jeg mange ganger. Da er det av med tvn, lese i en bok med pappa også gjøres hun klar for senga.

Så får hun ligge i sofaen med oss å kose seg med litt melk også er det pussing av tenner;) Jeg sier til henne at det skal bli deilig å sove i senga si, kommer hele tiden med positive assosiasjoner til å legge seg.

 

For oss har altså rutiner(kjedelig i lengden) og konstant forberedelse på hva som snart skal skje funket veldig bra. Selvfølgelig prøver hun seg noen ganger etter at hun har blitt lagt med at hun har bæsjet i bleia Men det er kanskje et par ganger bare. For hun vet at hun ikke kommer opp etter at hun er blitt lagt.

 

Dette hørtes kanskje veldig enkelt ut, men vi har kjempa mye med søvnen til vesla i dette huset. Og dette er det eneste som har fungert. Alle barn er jo forskjellige og mye går jo i perioder Lykke til