Hva syns dere? Få barn tidlig eller sent i livet?

[Isola&Lille+julegave]

Jeg er utrolig glad for at jeg ventet til jeg var 33. Jeg var ikke klar før. Har hatt stort behov for selvrealisering, har festet mye, reist mye, bodd mange år i utlandet, i det hele tatt opplevd mye jeg aldri hadde fått gjort om jeg startet mitt voksne liv med å få barn. Nå er jeg rolig, har god økonomi, eget hus og ting på stell. Nå først er jeg klar!

[Anonym bruker]

Jeg tror egentlig ikke noe på at vi velger å få unger ung eller gammel. Her er tilfeldighetene ute å rår. Hadde jeg møtt en jeg var glad i og hadde lyst å stifte familie med så hadde nok jeg fått barn i 20 årene. Ingen av de karene jeg traff da var noen potensiell fedre og å få unger bare for å få dem ung det har jeg ihvertfall ikke trua på.

 

Så mens jeg ventet på en jeg hadde lyst på å stifte familie med, studerte jeg og reiste. Noe jeg ikke angrer på i det hele tatt. Nå er jeg 36 og venter min første. Traff han for 1,5 år siden.

 

Livet skal leves og unger kjem når de kjem, hvis vi er heldige

 

Anonym poster: 656fbc32dc650f28fda63793f8174918

[Anonym bruker]

Fikk barn som 30-åring, mannen er nesten 7 år eldre enn meg igjen. For oss var det riktig. Vi var begge ferdig med utdanning, har godt betalte jobber, hus, biler osv, stabil økonomi. Vi er ferdige med uteliv sånn stort sett, har reist mye, flytta det vi ønsket, og har på mange måter gjort oss ferdige med alle ting vi ønsket å gjøre som barnløse. Men tror nok det er veldig individuelt.

Personlig var jeg ikke klar for å få barn tidlig, spesielt fordi jeg var svært opptatt av utdanning, politiske verv, reiser ol.

 

Anonym poster: 025bb6cf3a1bae8f4e1de7db8acf624b

[Anonym bruker]

Jeg synes det er best å få tidlig

Så har ungen(e) foreldrene sine mest sannsynlig lenge sammenlignet med hvis man får som 35-åring og er 50 år i konfirmasjonen til ungen sin.

 

Anonym poster: c728d280adf884398997f84c7b493df5

[Anonym bruker]

Jeg er nå veldig glad for at jeg fikk barn når jeg var 20år. Det var ikke akkurat planlagt, men når jeg var 22år var jeg ferdig med å få barn.

 

Det ble samlivsbrudd og jeg har fått ny mann som har barn fra før, han er eldre enn meg og hans barn er endel eldre enn meg. Og barnebarn kan det plutselig dukke opp. Jeg gleder meg veldig til å ha god tid og overskudd når de kommer. Småbarntiden er igrunn ferdig her i huset, minste er ikke så lita lenger. Kjenner at det er veldig godt å kunne gjøre litt annet enn å løpe ett og passe på små barn hele dagen. Faktisk kunne nyte en kopp kaffe på terassen en halvtimes tid uten å måtte ha full kontoll på de små rundt meg. Kontroll har jeg, men det er ikke så samme måten nå.

 

Og med den kroppen jeg har så er jeg også veldig glad for at jeg fikk barn så tidlig som jeg gjorde. Nå er det å hive innpå med smertestillende for å klare å bevege seg noen dager. Stiv som en stokk, verkende ledd og mere til. ( og jeg har såvidt passert 30) tror jeg hadde hatt enda mere vondt om jeg skulle fått barn nå, for nå kan jeg ta mer hensyn til kroppen enn jeg kan med små barn rundt meg. Men skal ikke klage, kroppen fungerer den trenger bare litt startshjelp.

 

Anonym poster: 0e260e9eccc24a19674477966cbfc716