Om å kaste maten på gulvet..

[zassy ☆]

Noen som har gode råd, eller hva gjør dere selv?

 

Her er vi i en skikkelig fase med at snuppa kaster brødskivene på gulvet + kopppen med melk..hun kaster dem ned ser på meg og sier nei mens hun rister på hodet..(og av og til smiler...) Så hun vet jo godt at hun ikke skal gjøre det, men tester grenser tydeligvis?

 

Har pleid å forklare henne at brødskivene skal ligge på bordet mens jeg tar den opp igjen, gjør hun det på nytt da dytter jeg stolen hennes fra bordet mens jeg sier nei og forklarer osv..setter henne tilbake og i blant spiser hun pent da, men som regel fyker det en ny skive i gulvet..da avslutter vi ofte måltidet, men ikke alltid for i blant har hun jo ikke spist noenting nesten!

 

Synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre..i blant prøver jeg å ignorere henne også, for det virker som hun gjør det jo mer oppmerksomhet hun får på det, synes det er vanskelig å reagere konsekvent på dette..blir mye nei nei nei....

 

hjelp?

[zassy ☆]

Hun er forresten 20 mnd

[❤lille stjerne❤]

det er veldig vanlig, både min jente og mine to dagbarn har drevet på med det, det er en slags lek for dem tror jeg. Unngå å gi oppmerksomhet på det er stort sett det som fungerer best er min erfaring. Da blir det ikke så morsomt. Det går over av seg selv uansett.

[Hannah-]

Jeg pleier bare å ta maten unna hvis han ikke hører når han får beskjed en gang. Så får han velge om han skal spise mer ved å bli matet eller avslutte måltidet.

 

Men han begynner som regel ikke å kaste på gulvet før han er mett. Vet ikke om vi har vært heldige eller bare ikke kommet dit enda.

[mbea]

En advarsel, og så forsvinner maten. Har gjerne vert heldig men Snuppa har ikke gjordt dette så alt for mye. Hun er 19 mnd, så det kan vel enda bli værre

[abella]

Med nr 1 var jeg opptatt av å markere grenser. Nå slapper jeg mer av og vet at alle barn gjør dette og det går over. Enten lar jeg det ligge (så blir det ingen lek ut av det), eller så plukker jeg det bare opp uten å gjøre noe mer nummer ut av det. Det kan være tilfeldig, men nr 2 sluttet mye raskere med å kaste mat på gulvet.

[1frafør_1påvei]

Samme her! Begynte med å sette tallerkenen/glass så langt inn på bordet at gutten vår ikke nådde frem til de. Når han vil ha mer mat, så spør jeg om han skal spise ordentlig og så får han en sjanse til. Hvis de går i gulvet enda en gang, så tar jeg maten vekk. På mystisk vis har det blitt mindre av dette den siste tiden, og nå skyver han bare tallerkenen inn på bordet når han er ferdigspist. Har også hendt flere ganger at han kaster tallerkenen på gulvet, og når jeg spør hvor den er, så har han klatret ned fra tripptrappen og hentet tallerkenen igjen. Tror ikke man skal være redd for at barna ikke skal få bordmanerer på grunn av dette! virker som alle barna har en slik periode! Vi får bare holde ut! Gutten vår er forresten også 20 mnd

[zassy ☆]

Er bare usikker på om jeg skal gå for å være "streng" og ta henne fra bordet når hun er sånn eller om jeg skal ignorere det, ta det med ro og håpe det gir seg av seg selv..tenker at det er lurt at jeg gjør likt hver gang og at jeg og samboer reagerer likt, nå blir det litt forskjellig etter hvor sliten jeg er og hvor pedagogisk jeg orker å være, hehe! Heller på en måte mest til å ikke lage noe styr ut av det, men er ikke så lett å ikke reagere heller når ting flyr veggimellom og hun ser på meg for å få en reaksjon

[Hannah-]

Hehe ja det er jo noe med det å velge sine kamper og. Jeg har kommet frem til at det er ganske bortkastet å sette en standard jeg ikke makter å leve opp til når jeg er sliten, for sliten er jeg ofte.

 

Det går jo over til slutt uansett, så man kan kanskje velge det som er greiest å leve med mens det står på? Det er i allefall det jeg har gjort ved å ta maten unna ganske raskt hvis han ikke hører. Det minimerer både min frustrasjon og griseriet jeg må ordne opp i etterpå.

[zassy ☆]

Ja det høres lurt ut Hannah, jeg er også sliten stort sett

 

Men sier du noe/forklarer du når du tar bort maten da?

[Hannah-]

Tja sier vel noe sånt som "Nei, du får ikke lov til å kaste maten." eller lignende. Har ikke tenkt over hva jeg sier, for det kommer liksom automatisk.

 

Etter jeg har tatt den utenfor rekkevidde for han, så prøver jeg å holde f.eks. en brødskive foran han og spør om han skal ha mer. Enten tar han en bit eller han rister kraftig på hodet, som regel det siste.

[Madolyn]

Her spør vi alltid "er du mett, er det takk for mat?" om Muffin begynner å tulle ved bordet, f eks legger mat oppi vannglasset eller smører mat utover bordet. Som regel sier han da "nei" og skjerper seg. Vi gir ham advarsel hver gang, f eks "tuller du èn gang til så er det takk for mat". Tuller han en tredje gang så sier vi "greit da er det takk for mat", vasker ansikt/hender med våtserviett og løfter ham ned fra stolen, ofte mens han protesterer.

 

Dersom han da "kommer krypende" får han komme opp igjen etter en liten stund, men om han da tuller èn gang til anser vi ham som ferdig med maten uansett hvor mye/lite han har spist. Men vi er velsignet med en (stort sett) matglad gutt, slik at for oss er det nok enklere med grensesetting ifht bordskikk enn hos en del andre.

Endret 31. mars 2013 av Madolyn&Muffin

[Studentmamma88]

Når hun åpenlyst gjør det for å protestere så sier vi ganske strengt: "det er ikke lov å kaste mat på gulvet. Hvis du gjør det en gang til så må du gå i fra bordet". Dersom hun gjør det en gang til så tar vi henne vekk fra bordet. Vi har bare trengt å ta henne ned 2 ganger, ellers har hun hørt etter ved advarsel.

Når hun gjør det fordi hun er sliten, lei av å spise eller bare gjør det uten tenke seg om (litt sånn tankeløs impuls) så spør vi henne om hun er ferdig å spise og som regel er hun ikke det, og da sier vi noen som det her: "skal du spise mere?.. ja, men da må du spise ordentlig, forstår du det?". Så er problemet som regel løst med at vi alle er "enige" om at sånn kan vi ikke ha det rundt bordet.

[zassy ☆]

Så greit at det virker så bra hos dere! Her går det inn det ene øret og ut det andre virker det som uansett hva vi sier....

 

Men i dag fikk jeg en litt lur idè som virket sånn halveis, jeg la en liten plastskål på bordet og når den første skorpa fløy i gulvet tok jeg den opp og sa at den skulle ligge der i skålen og da forsto hun fort at hun fikk ros om hun la den i skålen i stedet.

 

Mulig jeg bare forflytter problemet nå, hehe, men såå lei av kaviar utsmørt på gulvet

[LanzaroteJenta]

Vi har samme problemet, men i det siste så har det vært oftere når han ikke er så veldig sulten. Eller når han begynner å bli mett, er da sirkuset starter.

 

Her går det i "nei" tusenog ørten ganger uten at det egentlig hjelper. Når pappan snakker til han er det mer effektivt.

[zassy ☆]

Lanzarotejenta her er det jevnt over slik at når pappaen sier noe så hører hun mer etter enn når jeg gjør det..kanskje jeg "maser" for mye så hun bare lukker ørene til alt? Eller kanskje er han mer tydelig i både kroppsspråk, toneleie og det han sier, mens jeg mer spør "skal vi gå på badet?" istedet for "nå går vi på badet" som jeg burde si..Får prøve å bli flinkere der!

 

Men tilbake til brødskivene..i dag spiste hun tre tygger til kveldsmat..kastet skiver med makrell i tomat (ugh) på gulvet gjenntatte ganger så da orker jeg ikke mer og sa takk for mat og tok henne fra. Var ikke noe protester heller egentlig..hun har spist mye mindre i det siste, kanskje det rett og slett er en fase der hun er litt matlei eller ikke så sulten?

 

Jeg blir litt bekymret da når hun spiser såå lite til kveldsmat og skal sove en lang natt..og ville tilby yoghurt eller noe annet etterpå for å være sikker på at hun fikk noe i magen, men hun sa nei da jeg spurte om hun ville ha yoghurt, og DA må hun faktisk være mett for hun elsker det!!

 

Får håpe ting går seg til etterhvert!

[Madolyn]

Her redder vi oss jo inn med kveldsflaska om Muffin spiser dårlig. For flaska vil han alltid ha, og i den kan vi gi tre gode dl med helmelk om han har musespist hele dagen :-) Syns du gjør rett i å gi to advarsler og så ta henne ned fra bordet om hun tester deg en tredje gang. Hun har jo skjønt at hun er et selvstendig individ som ikke er limt sammen til mor og far så det er jo bare grensetesting for å se hvor mye makt hun har. Lønner seg nok å være bestemt i denne perioden ja, slik som pappaen er :-)

[januarbaby012]

Heri var det en periode lillemann ca 16 mnd kastet maten på gulvet og da måtte jeg si en bestemt NEI og tok fra han maten for å gi han en liten "pause" også sette maten igjen på bordet. Det hjalp veldig

[zassy ☆]

Takk for tips!

 

 

Fikk superdårlig samvittighet i dag tidlig da fordi snuppa var utrolig slapp og helt ulik seg selv..kanskje syk eller brygger på noe, eller rett og slett så slapp fordi hun spiste så lite i går?? Hun spiste ganske godt til frokost i alle fall.

 

I dag gikk vi tilbake til å putte skorper i en liten plastboks, roser henne veldig når hun legger dem der i stedet for på gulvet, slapp å vaske gulvet i kveld

[LanzaroteJenta]

Takk for tips!

 

 

Fikk superdårlig samvittighet i dag tidlig da fordi snuppa var utrolig slapp og helt ulik seg selv..kanskje syk eller brygger på noe, eller rett og slett så slapp fordi hun spiste så lite i går?? Hun spiste ganske godt til frokost i alle fall.

 

I dag gikk vi tilbake til å putte skorper i en liten plastboks, roser henne veldig når hun legger dem der i stedet for på gulvet, slapp å vaske gulvet i kveld

 

Altså; jeg likte at du slapp å vaske gulvet. Ikke at hun var i dårlig form..

[Millea har tre små]

Dette er velkjent:-)

 

I mange tilfeller handler det om barnets ønske om å forstå verden, og sjekke ut om de har forstått "verden" korrekt. Når barnet får samme respons på en gitt handling tilstrekkelig antall ganger, vil det gi en kompetanse innenfor det gitte området og barnet vil etterhvert finne andre områder det vil sjekke ut. Altså, når barnet kaster maten på gulvet, og videre ser på deg og sier "nei", så handler det om at barnet vil sjekke om det har forstått denne konkrete situasjonen rett. Barnet kan se på deg med forventing eller et smil, når du reagerer slik barnet forventer. "Yes, jeg fikk rett. mamma sier nei når jeg kaster maten på gulvet".

 

Jeg synes du løser denne spisesituasjonen fint. Dersom hun kaster maten på gulvet, kan du si "nei, her skal maten ligge", og så legge maten tilbake der den skal være. Kaster hun maten for andre gang, kan du løfte henne ned på gulvet. Noen ganger vil hun kanskje løpe avgårde for å leke, andre ganger vil hun kanskje opp i stolen igjen. Vil hun opp i stolen gir du spisingen et nytt forsøk. Repeter dette (eller en annen metode du synes fungerer).

 

Etter en viss tid vil du se at hun slutter med å kaste maten på gulvet. Hun vet hva som skjer når hun kaster maten på gulvet. Hun vet hvordan du reagerer, og har ikke behov for å sjekke ut denne situasjonen ytterligere.

[zassy ☆]

Åå takk Millea, det har faktisk provosert meg litt i det siste når hun kaster noe på gulvet ser på meg sier neinei og smiler! Har følt at hun håner meg nesten, hehe.. og har prøvd å overse det..men når du forklarer at hun blir glad fordi hun har forstått rett så får jeg jo dårlig samvittighet, da får jeg heller fortsette å bekrefte henne og si nei, maten skal ligge på bordet.

 

Stakkar hun blir sikkert forvirret av å ikke få samme respons hele tiden, skal prøve det du sier nå om å løfte henne ned når hun kaster mat for andre gang. Men burde jeg si noe når jeg løfter henne ned? "Når du kaster maten på gulvet er du ferdig å spise" ??? Hun kommer GARANTERT ikke til å løpe å leke men heller hyle, hehe, så da får jeg spørre om hun skal spise fint da eller noe?

 

Synes du gir veldig gode råd, tydelig at du har en del erfaring, takk

[Lilla-Turkis]

Som Millea skriver over her så sjekker barna ut ALT som er mulig, og mye blir jo til stor irritasjon for oss voksne/foreldre som har glemt hvordan vi selv var:)

De minste ELSKER gjentagelser på godt og vondt:) Så om det gjelder å lære å gå (falle,reise seg opp,falle, reise seg opp, falle, reise seg opp) eller om det gjelder å kaste mat på gulvet så har alt et ganske likt system om en begynner å studere det litt.

Også er det bare å klare så godt en kan å bruke denne motivasjonen dems for gjentagelse til noe positivt og nyttig:)

 

Her i heimen har vi hund og dermed kommer ikke mat opp igjen som blir kastet på gulvet. Det lærte minstemann fort:) Jeg fikk dermed litt hjelp til å bruke minimalt med energi på dette omerådet:)

Så nå er han stort sett mett når maten flyr ned fra bordet og synes det da er mere gøy å se på hunden som gjør alle mulige triks for å kanskje få en bit til. Så da sier jeg "ferdig" med rolig stemme og løfter han ut fra stolen og ned på gulvet.

[Millea har tre små]

Takk for tilliten, zassy:-)

 

Jeg tenker som så at det viktigste er hva du gjør, og ikke at hver setning må være lik.:-) Hvis du løfter henne ned, behøver ikke den handlingen nødvendigvis bli støttet av en setning eller et ord. Med mindre du reagerer veldig forskjellig i disse situasjonene, så takler hun enkelte variasjoner. Hvis hun blir stående ved stolen og hyle (gir tegn til å ville opp igjen), kan du rett og slett spørre henne om hun vil ha mat. Hvis hun svarer ja, eller viser med kroppen at hun vil, så løft henne opp og gi henne en ny sjanse. Det går også an å minne henne på at maten skal ligge her (peke på asjetten).

 

Et lite tips når barn gjør noe de ikke skal er å fortelle barnet hva du vil det skal gjøre. Det er stor forskjell på å si "nei, ikke kaste maten", og "maten skal ligge her". Den første setningen gir ingen instruksjon om hva vi forventer eller ønsker, og barnet har derfor i mindre grad mulighet til å gjøre det rette ( i motsetning til den siste setningen). Du unngår ganske mange "nei" ved å gjøre det på denne måten også:-)

[zassy ☆]

Ja det har jeg faktisk tenkt en del på, at jeg heller sier det jeg ønsker hun skal gjøre istedet for nei ikke blabla..leste en gang at hjernen tilslutt bare kobler ut ordet nei og hører resten, hehe, men uansett viktig med det positive fokuset.

 

Synes faktisk matsituasjonen har blitt litt bedre i det siste, spiser stort sett pent, men i går kveld kastet hun vilt rundt seg på slutten før jeg rakk å reagere, men tydelig mett da så avsluttet bare måltidet uten noe mere om og men. Det går da framover får man tro!