3 år, ingenting skjedd... Tror ikke vi får bli mamma og pappa.

[Vår-tur-snart?]

Etter vi begynte prøving i 2010 har det skjedd utrolig lite. I begynnelsen var jeg ivrig, med eggløsningstester, telling av dager og u name it. Etter ca et år uten resultater tok mannen sædprøve, den viste nedsatt sædkvalitet. Ingen forklarlig grunn til dette, mannen er slank, sunn, sterk og frisk. Gynekologen mente at det var ikke umulig å klare det på egenhånd, men hun kunne aldri love noe ut fra en prøve.

 

Etter dette slaget har vi kuttet ut alt av tester og telling. Tenkte at om vi ikke stresset ville det kanskje komme som en hyggelig overraskelse en dag. Det har det ikke. Vi har hatt et normalt sexliv uten prevensjon i 3 år, ingen tegn til graviditet en eneste gang.

 

Jeg har gitt opp. Ser ikke for meg at jeg noen gang får bli mamma. Presser disse tankene vekk i hverdagen, for tar jeg de frem gjør det så uendelig vondt. Vi snakker lite om det fordi det er forferdelig vanskelig for mannen også. Han blir snart 30, jeg er 27. Våre venner er 1,2, og 3-barnsforeldre, vi henger mildt sagt etter... Virker som alle andre vi kjenner blir gravide etter max tre mnd prøving.

 

Logget meg inn her på bim for første gang på nesten to år nå. Er det noen som forstår, noen som er i samme båt, eller har vært? Jeg trenger virkelig litt forståelse håp, for jeg har gitt opp og det er fryktelig vondt.

[Februargullet2013]

Aldri gi opp,kjenner noen som ble pappa og mamma etter 7 års prøving,de var veldig lei lenge før,men klarte aldri og gi opp barnedrømmen. Lykke til

[Kjærepære]

Kjære deg, ikke gi opp Hva med hjelp på fertilitetsklinikk? ICSI eller IVF?

[Vår-tur-snart?]

Takk, begge for trøstende ord!

ICSI eller IVF er et stort steg å ta, jeg er redd for å se det som en løsning og at det heller ikke skal fungere. Så redd for å få et stort håp som igjen brister! I tillegg kommer jo såklart hormoner og alt det andre som følger med... Litt skremmende...

[Septembermirakel❤️]

Nei du må ikke gi opp Kjenner et par som holdt på å prøve i 10 lange år! (og ingenting var "galt" med de) De bestemte seg for prøverørsmetoden tilslutt, og tror du ikke den satt naturlig etter første samtalen med klinikken, så forsøket ble selvfølgelig avbrutt :)

Jeg var selv i gang med prøverør og ble uventet gravid naturlig, igrunn samme historien, men ikke prøvd så lenge, men hadde både dårlig odds og alder mot meg :(

Så vær så snill å ikke gi opp, dere blir nok mamma og pappa skal dere se <3

[Tante_Esel]

Takk, begge for trøstende ord!

ICSI eller IVF er et stort steg å ta, jeg er redd for å se det som en løsning og at det heller ikke skal fungere. Så redd for å få et stort håp som igjen brister! I tillegg kommer jo såklart hormoner og alt det andre som følger med... Litt skremmende...

 

kjenner godt igjen følelsen... gått 4 og et halvt år vi uten å få barn... og i tillegg hatt 3 fersk og 2 fryseforsøk med ivf.... og hatt pause fra ivf i 8mndr!!

 

Men håpet skal jeg ikke miste! Har klart å bli gravid 3 ganger før, så jeg skal klare enda en gang, og ende opp med baby i armene mine!!

 

Prøv å gå til en akupunktør, så kanskje du blir litt mer optimistisk... pleier å hjelpe at man føler saken er i noen andres hender liksom....

 

og for all del gå til legen og bli henvist til ivf! er mange som er blitt gravide i ventetiden fra henvisning er sendt!!

 

Hormonene er noe møkk, men det er ikke alle som reagerer likt på dem...

 

sender deg en god klem!

[PeppaPig]

Kjære deg, ikke gi opp kampen!

 

En av venninnene mine prøvde i 16år før hun endelig fikk sin etterlengtede baby for 2år siden. Da de endelig gikk til skrittet med å få hjelp (ivf) så satt han på første forsøk!

Han er verdens herligste lille gutt og hun sier at 16år med prøving gikk i glemmeboka da han ble født.

 

Icsi/ivf erkanskje svaret deres, og selv om det er skremmende så er det bedre å prøve det som prøves kan, enn å angre på at du ikke prøvde det.

 

Det kan se ut som vi også må gå ned ruten med icsi/ivf (vi er under betegnelsen second infertility), men her så har mannen satt seg på bakbena da det gjelder å bli utredet. Han er som en 3åring i sin verste trassalder og jeg vurderer å bestikke han med godteri for å få han med på utredning

 

 

Ønsker deg all lykke på veien og sender deg en god klem!

[Tante_Esel]

Kjære deg, ikke gi opp kampen!

 

En av venninnene mine prøvde i 16år før hun endelig fikk sin etterlengtede baby for 2år siden. Da de endelig gikk til skrittet med å få hjelp (ivf) så satt han på første forsøk!

Han er verdens herligste lille gutt og hun sier at 16år med prøving gikk i glemmeboka da han ble født.

 

Icsi/ivf erkanskje svaret deres, og selv om det er skremmende så er det bedre å prøve det som prøves kan, enn å angre på at du ikke prøvde det.

 

Det kan se ut som vi også må gå ned ruten med icsi/ivf (vi er under betegnelsen second infertility), men her så har mannen satt seg på bakbena da det gjelder å bli utredet. Han er som en 3åring i sin verste trassalder og jeg vurderer å bestikke han med godteri for å få han med på utredning

 

 

Ønsker deg all lykke på veien og sender deg en god klem!

 

bli med han inn og avlegg prøven... så er det bare en koselig ting for dere

[kaksy]

Jeg slenger meg med på ivf/icsi koret her jeg :-) Sett dere i kø og få hjelp!!!!

 

Hvorfor i all verden ikke? Jeg elsker, elsker, elsker IVF selv. Det ga meg min herlige lille unge. Tror aldri jeg ville ha fått barn på naturmetoden, så er så glad vi fikk hjelp!

 

Så ta tjansen. Ja, det er dyrt. men det er det verdt!

 

Og hvis dere har funnet grunnen som er nedsatt sædkvalitet, så får dere jo det i det offentlige hvis dere er samboere/gift. Personlig har jeg ikke hatt noen bivirkninger av ivf, så ikke alle får det heller.

 

Men det er såklart litt styr med spray/sprøyter og uthenting/innsetting/ruging.

 

Men det er jo med "vanlig" befruktning og! Iallfall hvis du som jeg har prøvd å gå teknisk til verks og måle eggeløsninger med temperatur/apper/etc. Synes nesten ivf er lettere jeg :-) Har iallfall i vårt tilfelle vært mye mindre skuffende. I flere år prøvde vi au naturell, og hver gang mensen kom var jeg like skuffa!

 

Hvis dere bor i innen 30 minutter unna et sykehus, så kan mannen din ta sædprøven hjemme, og frakte det dit, hvis det er det han/du er stressa over :-)

 

Åh. Den som intet våger, intet vinner.

 

Du prøver jo au naturell i tillegg til ivf/icsa selvsagt. Så legger du ikke alle eggene i en kurv (tihi). Du blir nok mamma til slutt!!! Hvis det eneste som feiler er dårlig sæd, så ville jeg tro dere har gode ods? De finner nok de flinke svømmerne og gjør dere gravid på null komma svisj. Moderne teknologi er virkelig fantastisk.

[Anonym bruker]

Heisann!

Vi var i akkurat samme båt som dere,- skjønner ikke helt hvorfor du fortviler for det er da alternativer, og dere har jo ikke begynt enda =)

 

For oss ble løsningen ICSI, og nå er jeg 17 uker på vei. Selvfølgelig var det en lang vei å gå, laaaang venteliste, samt mye medisiner osv osv. Men alt i alt har vi vært superheldige da vi hadde klaff på første forsøk!

 

Kom dere fortest mulig inn på sykehus og ta fatt på papirmølla og utredning! Før du vet ordet av det er du gravid =)

Masse lykke til!

 

Anonym poster: 4a6eb73c98527808def07d716637fed9

[Heltefrøken]

Har du vært til utredning da? Synes du bør dra til en gynokolog og få sjekket deg. Kanskje mangler du eggløsning ? Ikke alltid egget løsner selv om testen er positiv . Kanskje modnes ikke eggene dine... Kan være mange grunner . Har du prøvd pergo? , otrivelle eggløsningsprøyte? , har du fått scannet deg i dagene rundt el? Det kommer ikke frem i hovedinnlegget om du har vært til utredning, bare derfor jeg lurer:) du burde også få målt amh n din

[Vår-tur-snart?]

Kjære alle som har svart meg -wow tusen takk! Kom akkurat hjem fra påsketur og ble overveldet av alle svarene deres, som var ordentlig oppløftende!

 

Jeg har vært til utredning hos en av dem som skal være en god gynekolog i Bergen. Jeg har tatt innvendig ultralyd, hatt med temp måleskjema, og hun mener at fastlegen har tatt nødvendige blodprøver... Jeg har spurt om det ikke er mer prøver vi kan ta mtp meg, men hun sier at hun regner med alt er ok med meg, og at problemene sikkert skyldes mannens nedsatte sædkvalitet... Han har forferdelig skyldfølelse (og det er i tillegg han som er mest babysyk). Jeg sier jo selvfølgelig til han at dette er ikke hans feil, og om det er han som er grunnen så kan han ikke noe for dette.

 

Kanskje er det jeg som har en jobb med å forstå at å ta steget med å få assistert befruktning ikke er SÅ stort, men det å innse at vi ikke klarer det selv tar visst litt tid. Og det dere skrev nå hjalp mye! Igjen takk!

 

Men, jeg føler meg ikke helt ordentlig utredet.. Syns det var litt for enkelt å skylde på mannens svømmere. Kanskje jeg burde prøvd en ny gynekolog..? Har gått til Kristina Johannessen nå, hun er vel kanskje av den gamle skolen... Får man målt amh hos fastlege?

[Heltefrøken]

Amh sier noe om eggreservene dine og må taes på sykehus . Gynekolog skriver en rekvisisjon. Noen gyn/ leger gjør det ikke på unge jenter / damer da de regner med den er bra. Men den kan være lav selv om man er ung (som min, fikk svar for noen mnd siden og da forsto vi hvorfor 2 års prøving ikke har gitt resultater) Vi fikk ei jente for 2,5 år siden så det må ha skjedd fort. I tillegg fikk mannen påvist dårlige svømmere men dette kan jo forandre seg. Viktig med vitaminer for å bedre sædkvaliteten:) folat, og d vitamin er viktig for at mannen skal produsere god kvalitet. I tillegg kan prøven vise dårlig resultat om det har vært sykdom i bildet de siste mnd .

Jeg vet at pergo blir brukt på menn med dårlig sædkvalitet. I tillegg anbefales det daglig utløsning en stund for å få ut " rasket" .

Så dårlig kvalitet på en prøve betyr ikke at den er dårlig for alltid;) det kan svinge veldig

 

For din del synes jeg du skal bytte gynokolog ) synes ikke det hørtes ut som den gamle var innstilt på å komme til bunns i dette:)

Har du blitt satt på noen stimulerende hormoner ?

[Vår-tur-snart?]

Når jeg ser her hvilke prøver som har blitt tatt på enkelte av dere andre, vurderer jeg å bytte gynekolog ja! Har fått Pergo, tenkte begynne på dem neste mens. Tenkte også å begynne å bruke monitor igjen, som sagt så har jeg lagt vekk alt av tester og styr veldig lenge (2 år!) fordi jeg tenkte at kanskje jeg stresset kroppen med alt det. Men det funket jo tydeligvis ikke det heller... Hadde gitt opp en stund og tenkte at skjer det så skjer det, men gjorde jo ikke det. Har vært så vanskelig å innfinne seg med at vi har skjøvet det vekk, men det kan en jo ikke gjøre i all evighet heller.

 

Oppsummeringen fra min gynekolog var at vi skulle prøve med Pergo en stund, og om vi ønsket henvisning til assistert befr. skulle vi ta kontakt. Dette er ganske lenge siden nå, dvs ca et halvt år.

 

Noen som vet hvor lenge en må påregne å vente på assistert befruktning i det offentlige forresten? Skulle gjerne valgt privat klinikk pga ventetid osv men det blir jo fort utrolig dyrt.. Selv hvor utrolig høyt barneønsket er så har vi som de fleste andre boliglån +++ som river mesteparten av lønna, selv om vi har greie jobber og fast inntekt..

[Vår-tur-snart?]

Dårlig formulering på forrige innlegg... - Vi har ikke dårlig økonomi, men å spare opp 70-80.000 er ikke gjort på et par mnd for oss...

[Heltefrøken]

Jeg synes dere først bør gjøre noe for å bedre sædkvaliteten og så følge deg opp på pergokur med ultralyd og event otrivelle eggløsningsprøyte . I det offentlige er det ca 3 mnd ventetid i porsgrunn og noe lengre på riksen:)

Bytt gyn ja:)

[Vår-tur-snart?]

Hm. Vi fikk beskjed om at det var ingenting å gjøre for å bedre sædkvalitet.. De har ikke tatt utvidede prøver av mannen for å finne noen grunn heller, bare konkludert med at sånn er det bare, av uvisst grunn.

Dere som tydeligvis har bedre gyn enn meg - hvilke råd har dere fått ang bedring av sædkvalitet?

 

3 mnd ventetid var jammen ikke ille, skal finne litt ut hvordan det er her i Bergen evt Haugesund. Kanskje dette ikke er så umulig likevel.

 

Jeg er så takknemlig for alle deres gode svar og tips at dere aner det ikke!! Bare av dette har jeg fått motet litt opp igjen.

[Heltefrøken]

Bra du har fått opp håpet ditt

Jeg skjønner ikke hvordan gyn kan si at det ikke er noe å gjøre med sædkvaliteten ? Nå har ikke vi testet samboers kvalitet før, så jeg vet jo ikke om den var like dårlig i 2009 når vi ble gravide , men jeg tror jo ikke det siden vi brukte ca ti min fra vi begynte å prøve til spiren satt. Han har vært mye syk i det siste så jeg tror det er derfor i hans tilfelle. Så her spiser han folat og alle mulige slags vitaminer;) det skader jo ikke folat er visst veldig viktig, mangler man det, har man dårligere kvalitet! Synes det er rart gyn din ikke sier noe om dette ! Mannen til venninnen min ble satt på pergo kur for å bedre kvaliteten og det gikk ikke mange ukene før den satt!

Selv har jeg bestilt bidronninggele til meg selv nå som skal være bra for fertiliteten. Hjelper med p modne egg, lette eggløsningen, gi god kvalitet på eggene , etc:) Hørt om mange som har god effekt med det, ikke er det farlig heller:) Det som er viktig er at man ikke gir opp..)

[Anonym bruker]

Vi fikk også beskjed om at det ikke var noe å gjøre med dårlig sædkvalitet, og at vi mest sannsynligvis ikke kunne få barn.

Metoden ble som sagt ICSI, og det var lenge snakk om å ta cellene ut fra bitestiklene. Heldigvis slapp han det, og det var han nok glad for

 

Men av 8 egg, var det kun ett som overlevde, så ikke all verden til kvalitet her i gården i hvert fall....

 

Jeg mistenkte raskt at det var sæden det var noe galt med, derfor så kjøpte jeg rett og slett en sædkvalitetstest på nettet (!!) for å avsløre kjapt og gæli om det var der problemet lå. Testen var over 90 % sikker, og det stemte jo med sykehuset sin diagnose også....

 

Anonym poster: 4a6eb73c98527808def07d716637fed9

[Heltefrøken]

Vi fikk også beskjed om at det ikke var noe å gjøre med dårlig sædkvalitet, og at vi mest sannsynligvis ikke kunne få barn.

Metoden ble som sagt ICSI, og det var lenge snakk om å ta cellene ut fra bitestiklene. Heldigvis slapp han det, og det var han nok glad for

 

Men av 8 egg, var det kun ett som overlevde, så ikke all verden til kvalitet her i gården i hvert fall....

 

Jeg mistenkte raskt at det var sæden det var noe galt med, derfor så kjøpte jeg rett og slett en sædkvalitetstest på nettet (!!) for å avsløre kjapt og gæli om det var der problemet lå. Testen var over 90 % sikker, og det stemte jo med sykehuset sin diagnose også....

 

Anonym poster: 4a6eb73c98527808def07d716637fed9

 

Sånn hjemmetest vil jeg ha. Hvor kjøpte du det og pris:)?

[kaksy]

Vi har ikke enda begynt på det private, for er i vårt siste forsøk i det offentlige (IVF) nå, så vet ikke prisen i det private enda.

 

Men i det offentlige trenger du bare å betale 15 000 kr selv, så får du tilbake pengene du betaler i tillegg, så du trenger heldigvis ikke å spare opp enorme summer. Hvis dere får gullegget på første forsøk er det og godt under 15 000, så bare start uten å ha spart først!

 

Har ikke erfaring med dårlig sædkvalitet, så kan ikke gi dere tips der, men leser interessert hva dere andres erfaringer er for å bedre det. Alt som øker oddsene er jo bra.

 

Jeg spiser bare sånn multivitaminpakke for gravide jeg. Det inneholder jo folat og sånt et lite embryo (krysser fingrene for ivf nå) trenger i livets spede begynnelse. Fikk det anbefalt på apoteket. Anbefaler det til deg. Er jo ikke skummelt, for er jo bare vitaminer.

 

Vet ikke om du er lubben da? Jeg vet at hvis BMI er for høy (over 30) så er vanskeligere å bli gravid. Jeg var ti kilo lettere da vi fikk gullegget på første ivf, så hvis du er litt stor, begynn å tren. Hvis du er normalvektig er det lettere tror jeg. Jeg sier ikke at du skal trene/bli tynnere hvis du er normalvektig! Er bare hvis du er stor jeg gir dette tipset (er ikke akkurat en sylfide selv, så prøver å leve ekstra sunt for å bedre oddsene for et til barn).

Vet at hvis en er for stor, så får en beskjed om å gå ned litt før ivf.

 

Peppa Pig. Lykke til med mannen din! Har masse, masse sympati. Ikke lett å overtale noen som nekter.

[Anonym bruker]

Jeg kjøpte testen på billigetester.no

Kosta kanskje 200 kr omtrent. De har ALT av tester for en rimelig penge!

 

Anonym poster: 4a6eb73c98527808def07d716637fed9

[Vår-tur-snart?]

Det stemmer nok at overvekt kan gjøre det litt vanskeligere å bli gravid, tror det er mest fordi overvektige ofte har uregelmessig mens... Jeg har ikke det problemet, gyn har heller ikke nevnt noe. Jeg er ikke særlig overvektig, 3-5 kg for mye kanskje..

 

Når det gjelder hjemmetest: Vi kjøpte på en nettbutikk, og den viste trasige resultater. Det gjorde at mannen med en gang ville ta en ordentlig test på sykehus. Selv om disse hjemmetestene ikke gir detaljerte resultater, er det laget for å gi en pekepinn. I vårt tilfelle stemte det...

[Anonym bruker]

Uff da =(

Det var akkurat sånn for oss også! MEN nå sitter jeg her 18 uker på vei, og det hadde ingen av oss trodd skulle gå!!

Vi hadde begynt å prate om alternativ, så ikke gi opp riktig enda!

Det er bra at han vil ta fatt,- ventetida kan bli lang nok likevel.

Masse lykke til!

 

Anonym poster: 4a6eb73c98527808def07d716637fed9

[Cybele]

Hei.

Er bare inne og sniker, ikke en egentlig sliter, selv om jeg strevde veldig med eggløsning og måtte ha pergohjelp.

 

Mannen min hadde svært lavt testosteronnivå når vi begynte prøvingen. Dette kan resultere i dårlig sperm. Jeg leste rundt på nett og foret ham med dobbel dose omega 3, forlat og noe som heter immunoplex. Brukes i kreftbehandling og gir en boost til alle celler i hele kroppen. Dyrt dog... Dette fordi han hadde vært sjuk av og på i månedsvis. Denne hjemmesnekrede behandlingen ga resultater og etter fire mnd ble vi gravide og hans testosteronnivå var økt betraktelig, trolig også sædkvaliteten (selv om den aldri ble utredet, så kan ikke si dette sikkert). Jeg på min side leste rundt m eggkvalitet og ble spesielt oppmerksom på en australsk studie som viste at kvinner som spiste mye avokado ble lettere gravide ved ivf enn kontrollruppen. Dette fordi eggene trenger mye av det gode g sunne fettet for å bli gode gullegg. Jeg kjørte på med en avokado hver dag, prøvde å gjøre hyggelige ting, minimalisere sukkerinntaket, spise sunt og luket kosten for tilsetningsstoffer og halvfabrikata. I tillegg tenkte vi begge litt på alkoholinntaket, men ingen nulltoleranse. Dette førte til graviditet hos oss, jeg er nå 15 uker på vei.

 

Alt dette kan være tileldigheter. Jeg var imidlertid svært redd for å ikke bli gravid (mamma kom uvanlig tidlig i overgangsalderen og selv har jeg en fortid med anoreksi fra jeg var tolv til nitten år, så jeg var sikker på at jeg var århundrets sliter). Jeg opplevde ikke disse tiltakene som stressende, uansett utfall koster det lite å legge om livsstilen til det bedre i en periode for å se. Det er jo bare bra! Kanskje dette er noe for deg. Ellers anbefaler jeg Vovlat i Bergen på det varmeste, bestill time hos Anne Lone. Hun har noe ventetid, men er den desidert beste på feltet. Bare å Google. Hun hjalp meg med utredning og er en nydelig og varm person i tillegg til å a deg alvorlig, være faglig dyktig og nøye. Dyrt, ja. Men det er virkelig verdt det.

 

Lykke til!

 

Jeg ville nok stilt eg i ivf kø, du har jo bare noe å vinne og ikke noe å tape!!!